fredag 18. desember 2009



Jeg må jo nesten lure litt, på hva i all verden jeg har skrevet som gjør at denne annonsen anses som aktuell og treffende for innholdsbasert utvalgte annonser på min blogg...

Ja, andre kan sikkert lure på hvorfor jeg sjekker annonsene på egen blogg, men det har seg slik at ettersom de er innholdsbaserte, så inneholder de ofte tips om nettsider som kan være spennende for meg å se på, ettersom de altså på ulike vis forholder seg til det jeg skriver om. For all del, ikke ofte sånn supertreffende, mye plukker opp det med barn, uten at det trenger være aktuelt, men jeg har også sett reklame for min favorittnettbutikk, bleieboden. Og et og annet tips om sider jeg kunne tenke meg å se på, dukker da av og til opp. Men denne ser jeg ikke hvor den finner relevans til min blogg...

Det var dagens lille fundering.

torsdag 17. desember 2009

Forresten strikka jeg en liten kjole...

Og stressa sånn med å få den ferdig til julegaveforsendelsen at den ikke ble vasket først engang, og... jeg glemte å ta bilde av den :(

Men jeg har altså, helt utenfor "strikkelisten min" strikka en rosa kjole den siste uken. Størrelse baby, farge lyserosa, i den modellen avbildet til venstre her hos myk start. Min er dog uten knepping på skuldrne, bare sydd sammen. Dumt jeg glemte å ta bilde av den, men jeg var så glad den ble ferdig, at jeg brettet sammen og pakket inn... Kanskje jeg kan få et bilde av mottakeren i den :)

Enda lenger siden...

Noen aktiv desember-blogger er jeg åpenbart ikke.
Desember er en aktiv måned, og bloggen rett og slett glemmer jeg litt av.

Men, livet i desember er likevel veldig deilig.  Det er ikke bare pakkemas og stress, det er mye kos.
Det er en snart 16 mnd gammel gutt som med en gang han kommer opp i stua krever at stjerna blir tent, og de to syvarmede stakene. En gutt som stråler opp av glede når lysene er tent. Som viser stor glede av levende lys på bordet (vi har ikke pleid å tenne så mye lys på bordet vi, men nå gjør vi det ved hvert måltid)

Det er en gutt som ivrig peker på kalenderen sin og vil ha "pa", pakke. Som gjerne vil det flere ganger for dagen, men vi minner ham på hva han fikk i pakken på morgenen, så går nå det bra. Det er en gutt som stråler når han ser lys/pynt på trær/butikker etc, og en mamma som gleder seg veldig til  å vise ham et pyntet juletre inne, med lys og pynt i massevis.

Også er det kakebaking, og pakkekjøp, julekortskriving, etter julekortfotografering, og en tur på postkontoret. Jeg var der i går, på sendefrist-dagen, men i motsetning til i fjor, så var jeg der på morgenkvisten, alt var ferdig pakket før jeg la meg tirsdag, så det var ikke noe stress. I fjor var jeg der fem på fire (posten gikk fra postkontoret fire) i alng kø og med et stressnivå langt oppover ørene, etter at jeg hadde pakket gaver og sortert hva som skulle i hvilke kasser mens guttungen, da 4 mnd gammel, satt i vippestolen og gråt. Jeg ammet, jeg bysset, jeg sang, jeg vippet på stolen hans mens jeg pakket, og håpet de rette gavene fikk de rette lappene og havnet i de rette husene... Jeg var såååå sliten etterpå at jeg bestemte meg for at i år skulle jeg ha min helt egne leveringsfrist på posten 10. desember...

Det klarte jeg ikke da, men jeg leverte pakkene på posten, uten kø og uten stress klokken 9.30 på morgenkvisten i går, og så gikk vi på shopping etterpå. 454 kr betalte jeg på posten for å sende det jeg skulle sende, så billig er det ikke, men sånn er det nå. Nå  er det i alle fall sent. Sånn er det når man kommer fra hver sin kant av landet, og bor på en tredje (men feirer jul hos en av familiene da, veksler annethvert år) da må julegavene sendes til den ene siden av familien hvert år. Også er det jo en del julekort som sendes også.

De fleste julegavene er klare nå. Mangler litt på den til mine foreldre, vet hva vi skal ha, bare har ikke kjøpt det. Mangler litt til min bror med samboer også, men det er også slikt som vi vet hva skal være, bare av praktiske årsaker ikke har fått kjøpt inn enda. Så mangler jeg en gave som jeg slett ikke aner hva skal være. Også har vi ikke kjøpt gave til vår sønn enda... Men vi har vel bestemt hva han skal få da, så den skal etter planen ordnes etter jobb i dag.

Så gjenstår det litt klesvask, å pakke inn de gavene som ikke er pakket (dvs, de som ikke skulle sendes), og ordne de siste julekortene (igjen, de som ikke skulle sendes) og å pakke koffertene. Håpet er at vi blir ferdige å pakke i morgen kveld, og derved kan sette oss i bilen lørdag morgen (ikke sånn helt tiiiidlig morgen da, vi skal stå opp, stelle oss, spise frokost, pakke ut i bilen, ordne de siste tingene vi aldri blir ferdig med kvelen før....) Håpet er å komme oss i bilen innen sånn ca klokken 11, og helst uten mannens stressutløste "NESTE ÅR BLIR VI HJEMME!"-kommentar. Om tidsbudsjettet sprekker helt, så justerer vi målet til søndag klokken 11...

torsdag 3. desember 2009

Lenge siden...

Lenge siden jeg har blogget nå. Det har vært travelt i det siste, med adventsbesøk og denslags. Det medførte at strikkingen ble lagt litt på is også, jeg er ikke så sosial når jeg strikker, og det vil jeg jo gjerne være når vi har utenbys besøk, og dertil var noen av de besøkende også noen av de som skal få noe av det jeg strikket på, så da gjemte jeg bort hele strikkeriene.

Men nå er alle besøkende dradd hjem, og innimellom førjulskos og førjulsstress, skal jeg nok finne tid til litt strikkerier også. Og litt blogging. Også om adventstida og juleforberedelesene.

Jeg har akkurat laget meg en liste over alle julegavene vi skal ordne. Så vidt jeg ser er det 23 stykker (inkludert den til min mann, men ikke den han skal kjøpe til meg, det er vel den eneste han hr ansvaret for) Av disse er det 10 som er bestemt, noen av dem er ordnet. Fire av dem som er bestemt, men ikke ordnet, er kalender med bilde av guttungen på, og det ordner vi på en kveld, dvs, der har sånnsett også mannen hovedansvaret, jeg bare er med på å velge ut bildene, så ordner han til og skriver dem ut på fotopapir.

Men 13 gaver er altså ikke bestemt. En av dem er vel så godt som bestemt, og en annen går nok også greit. Jeg har noen tanker om en til, samt at to av dem er til småbarn, så der blir det klær og en liten gave tenker jeg, bare få klesstørrelsen av deres foreldre, så ordner den seg. Men det er altså likevel 6-7 gaver som jeg ikke ANER hva skal være, og dette inkluderer nesten hele min svigerfamilie... Disse må på toppen av det hele sendes i posten, så de bør ikke være for store/tunge og ikke så innmari knuselige, og dertil må de være klare for å sendes i løpet av neste uke.

Det kan nok bli litt førjulsstress innimellom førjulskosen ja. Det skal lages til rundtom 30 julekort som også skal skrives (og vi må få tatt julekortbilde snart...) som også skal sendes i løpet av neste uke...

Jeg elsker julen, liker juleforberedelser og julekos og adventstid, men det kan nok fort bli litt julestress også.. skal prøve å holde stresset til et minimum, og kose oss masse. Og i helga tenker vi å bake litt :)

mandag 23. november 2009

Det smeller og glimter…

Ja, nå smeller det utenfor stuevinduet, og glimter i mange farger. Vi bor nemlig slik til at vi ser testfeltet for en lokal fyrverkeriimportør. Det medfører at vi på denne tiden av året får et og annet fyrverkerishow utenfor stuevinduet. Litt koselig det da :)

Sånn ellers er det visst lenge siden jeg har blogget. Strikkepausen er forlengst over, den varte bare den ene dagen, men det går av ulike årsker likevel litt sakte med dette teppet. Antakelig mye fordi jeg ikke har noe tidspress. Det er ingen som venter på noe av det jeg strikker, og det er ikke noe som haster. Men teppet er nå likevel snart halvferdig, og fellingen er jo generelt (mentalt) lettere enn første halvdel, så dette går nok glatt. Den vesle blå babylua som er strikke-på-toget-prosjektet mitt  går det sakte med. (jeg tar ikke tog mer enn 7 minutter hver vei, så det er ikke mange pinnene pr togtur… Og jeg tar bare toget de to dagene i uka jeg skal på jobb.) Men i hovedsak fordi jeg tok det ut av veska en dag, og det kom ikke tilbake, så forrige uke var det aldri med meg til jobb i det hele tatt…

Men mottaker er nå uansett ikke ventet ut i verden før om tre måneder eller noe sånn, og jeg har bare en liten times effektiv strikking, med montering, igjen, max, så det går nok helt fint. Det er bare det at strikkingen ikke ER effektiv når den er nedbrutt i 7 minuttes togturer, hvorav første halvdel går med på å få opp varmen i fingrene nok til at jeg klarer å komme opp i et fornuftig strikketempo, så kommer konduktøren, så jeg må ta pause, og så strikker jeg litt til før vi kommer frem, men vi må også innom en fase hvor jeg må telle og se hvor langt jeg var kommet nå igjen, for det har jeg jo glemt siden sist…

Slik går nå dagene. Til helga får vi besøk av hele min familie, dvs mine foreldre og min bror med samboer (og magen hennes med nevøen min inni) Da må jeg rydde bort alle strikkeriene, for broren min og samboeren skal jo ikke vite at jeg strikker teppe og babylue, da det er nettopp den mageboeren der som skal få den blå lua og det blå teppet. Og det skal være en overraskelse. Så da blir det noen dagers strikkepause igjen, men det går vel fint.

onsdag 11. november 2009

Strikkepause

Forhåpentligvis ikke så lenge. Men nå er det strikkefri.

Jeg fikk vaksine mot svineinfluensa i dag, sammen med guttungen. (Siden barn mellom 6 mnd og 3 år, samt en ledsager pr barn, var blandt de gruppene som fra i dag får vaksine her i byen.) Guttungen virker uberørt av det hele, men jeg har vondt i armen. Slik at alle stillinger hvor den tas ut fra kroppen er ekstra vondt. Og da føles rett og slett strikking som lettere uaktuelt enn så lenge.

Men, da er det i alle fall gjort, og blir vi ikke verre enn dette er det jo absolutt verd det, så slipper  vi forhåpentligvis den influensaen. Det er enda lenge til det det hvite teppet må være ferdig, og jeg er godt igang, så dette ordner seg.

Men i kveld, da skal jeg bare slappe av på sofaen, og la mannen stelle huset, og meg. (dvs, nå lager han mat til meg :) )

torsdag 5. november 2009

Denne delen er lett…

PB050034

Det er rundt 50 masker på pinnen. En pinne er strikket ganske så fort. Denne delen er lett. Maskkene flyter, teppet er lett, enda bare en liten klut. Myk og god, forøvrig.

Det er langt igjen, absolutt, men i denne fasen er jeg optimist og føler det går kjempelett Når jeg passerer 200 masker på pinnen vil det erfaringsmessig kjennes tyngre, og når jeg så kommer nedover i masketall igjen etterhvert, så begynner selve teppet å bli stort og uregjerelig.

Men det er gøy da, og det er jo lett. Slike tepper egner seg som tv-strikking.

Og i kjelleren sover guttungen, med sitt slike teppe i senga si :)

tirsdag 3. november 2009

Vinne en bleie?

Jatakk, selvsagt vil jeg det.

Eddabedda har en konkurranse der man kan vinne AppleCheeks Mini Test-sett rett og slett ved å skrive om at man gjerne vil det.
Og det vil jeg jo. Hvorfor? Vel, jeg har en sønn som bruker tøybleier. Og jeg tror at man som mor til en liten tøybleiebruker nesten obligatorisk er en anelse tøybleiegal. (I alle fall synes mine kollegaer at jeg var mer en en anelse gal som ikke gikk ut og kjøpte papirbleier den dagen vaskemaskina røyk...) Og som en lettere tøybleiegal mamma som jeg er, så synes jeg jo ikke jeg kan la en sjangse gå fra meg til å få prøve en ny type bleier!

Så herved melder jeg meg på i konkurransen.

søndag 1. november 2009

Vaskemaskin…

Ja, dette kunne vært en liten serie innlegg over 5 dager, i stedet kommer en oppsummering nå, for jeg har visst ikke blogget den siste uka.

Sist lørdag syntes jeg vaskemaskina laget en rart lyd, men den ble borte, så da mente vi at det gikk vel bra. Søndag morgen satte jeg på bleievask, og det var det siste den vaskemaskina vaska… Som tøybleiebruker er man ganske avhengig av vaskemaskin, og det er man jo egentlig uansett når man har småbarn. Mine klær får mat på seg, hans klær får mat på seg, det forbrukes mange kluter når han spiser, i tillegg til på stellebordet, og sannelig går det en del håndklær også. Jeg talte bleier på fingrene, og kom til at ONSDAG bør jeg helst vaske bleier, torsdag formiddag til nød.

Så mandag gikk jeg tidlig fra jobb, og vi dro rett avsted på elkjøp, hvor vi ba selgeren vise oss de maskinene de hadde på lager, som ellers oppfylte våre ønsker. Vi fant ganske fort ei maskin vi var fornøyd med, og selgeen sjekka at det var en på lager, systemet viste nemlig at de hadde bare en, og han ville være sikker på at vi ikke kom bak på lageret, også var der ingen. Men, vi har ikke krok på bilen, og ikke evner vi å bære inn ei vaskemaskin heller. Min mann er vel og merke brukendes til slikt, men det er ikke jeg. Og det er et lite stykke å bære den. Så vi ba om å få den levert, og at de også skulle ta med seg den gamle. Ok, han sjekker, jo, de har levering til vårt område på tirsdag, så om vi er hjemme mellom 12 og 16… Han får ikke tak i transporten for å bekrefte det, men det skal gå i orden det, de ringer før de kommer.

Tirsdag hadde jeg opprinnelig trilleturavtale, vi skulle på Janusfabrikken sammen med ei fra barselsgruppa. Men, jeg måtte gi beskjed om at med mindre de kom tidlig i det oppgitte tidsrom, så kunne jeg ikke. Det gjorde de ikke, så det ble noen timer på lekeplassen i stedet. Så var jeg jo strategisk plassert når de kom, tenkte jeg. Men klokka ble fire… ingen vaskemaskin.

Onsdag klokka ti ringte jeg derfor til Elkjøp for å etterlyse vaskemaskina mi.  Elkjøp oppgir ikke direktenummer til butikken noe sted, så jeg må ringe et 815-nummer, hvor de selvsagt ikke kan fortelle meg hvorfor jeg ikke har fått vaskemaskina mi. Jeg håpet de satte meg over til butikken da, men nei, de legger igjen en bskjed til butikken, så skal de ringe meg. Snart. Det tar 3-4 timer før dette “snart” inntreffer, men da kan vedkommende opplyse meg om at det som har skjedd er at selgeren skrev leveringsdato på MANDAG, og da skjønte ingen fra transporten at de skulle ta den med på TIRSDAG. Nå er ONSDAGEN nesten over, men, lover han, den kommer på torsdag mellom 12 og 16. Om vi ikke er hjemme da kan de levere hele fredagen. Neitakk, torsdag er fint, jeg er hjemme jeg.

Torsdag kommer, og timene går… Klokka blir 16. Men nå HAR jeg direktenummeret til Elkjøp fra dagen før, så jeg ringer, og lurer på hva som skjer. En hyggelig mann lover å sjekke opp, og ringe meg tilbake… Denne gangen skjer det snart, og han kan fortelle meg at vaskemaskina mi ble ikke levert, for den er ikke på lager, men de får den inn igjen på tirsdag… Men, da er jeg ikke så blid og fornøyd lenger, jeg forteller mannen at selgeren SJEKKA at maskina var på lager før vi bestemte oss fpr å kjøpe den, fordi jeg trengte den, at jeg har en 14 mnd gammel sønn som bruker tøybleier, og jeg har ikke vaska klær siden søndag!  Og vi valgte den maskina FORDI den var på lager, og skulle komme på tirsdag.

Det hjelper visst å bli litt sint, for i løpet av et par telefonsamtaler til (litt hyppig telefonaktivitet, guttungen ble bestukket med bokstavkjeks for å være stille…) hadde han funnet ut at vi kunne få den maskina som ser hakket over den vi hadde bestilt, den hadde de på lager, så den kunne vi få i stedet, og han klarte å få tak i en bil og en mann, dog, bare EN mann, så det ville være en fordel om det var noen der til å hjelpe ham å bære inn. Etter fem. Så jeg ringer min mann, og ber ham komme hjem på halv fem-toget, så vi er hjemme til fem. (Jeg begynte å ringe dem fem på fire eller noe sånn, og hadde nå snakket med den hyggelige mannen 3 eller 4 ganger allerede…svett i øret…)

Vel hjemme må guttungen få mat, for han fikk jo ikke middag klokka fire som han pleier, jeg snakket som sagt i telefonen 3-4 ganger mellom fire og litt før halv fem… Så kom jeg til at vi kunne nå bare spise vi også, for vi kunne jo risikere å vente ei stund, selv om han egentlig sa klokka fem, justert til “etter fem da, kanskje halv seks”. Vi spise. Guttungen fikk kveldsmat. Guttungen fikk legge seg.

Rundt halv ni på kvelden kom vaskemaskina. Rundt ti fikk jeg sette på bleievask, da hadde vi først fått den på plass, mannen skrudde ut transportsikringer mens jeg leste bruksanvisning, vi hadde vatret den opp og koblet til vann og avløp, og kjørt en tom vask med såpe og vann som tom en times tid.

Jeg hadde da funnet frem det vi hadde av “reservebleier” og bleier han egentlig har vokst fra, men som kunne brukes, bare ikke så lenge som psselige bleier det er plass til nok innlegg i, og klarte akkurat å skrape sammen til en nattbleie når vi la ham. Om ikke maskina var kommet til halv ti måtte jeg reist på kiwi og kjøpt papirbleier, men jeg utsatte det i det lengste, for det ville vært kjipt å kjøpe dem for  bruke bare en eller to. Men bleiene ble vasket klokka ti, gikk videre rett i trommel for en påbegynt tørking, hvorpå et par av dem ble hengt opp på badet, så neste morgen hadde vi tørre bleier igjen.

PB010021-1

Det tok tid å få den i hus, og det er ikke den vi egentlig kjøpte, men denne tar hele 8 kg (vi kjøpte ei som tar 7) og har virkelig fått kjørt seg disse dagene den har bodd her hos oss.  Å vite helt hva som er 8 kg er ikke så greit, det er vesentlig mer enn jeg pleier å vaske, men.. Vel, den viser hvor lang tid den har tenkt å bruke, og nesten hver gang vasker den et par minutter, og regnert på nytt, da slår den av en halvtime eller så… så jeg kan sikkert putte inn mer.

Men, nå er det en litt annen utfordring som venter på meg. Jeg har vasket ull, kokvask, bleier, bleier igjen (selv ikke denne taklet 5 dagers bleiebruk på en gang..) og håndklær og babytøy og sengetøy og undertøy og… nå  er det tørt… (Noe er lagt sammen da altså, men ikke alt…)

Bilder av kjøreposen

PB010023-1 Da har jeg endelig  fått tatt bilde av kjøreposen jeg har strikket. Den hadde nok sett enda bedre ut med en modell inni, men min sønn er over 14 mnd gammel, og hakket for stor for denne. Dog, den er ganske stor for størrelsen synes jeg, for den er altså 3-6 mnd størrelse, og det er ikke sååååå langt unna at jeg nesten kunne puttet guttungen inni.
Men, da får i alle fall den babyen som skal bruke den, ha den hele vinteren, selv om det kanskje er en som er litt større for alderen enn min sønn. Om den er for lang, så gjør jo ikke de noe, beina ligger jo bare inni der.
Det er jo bare å brette opp armene, men om bilen er kald en vinterdag er det jo deilig for en liten baby å ha hendene sine godt beskyttet inni der også.
PB010024-1
Posen er strikket på bestilling, og blir sendt til mottaker så snart jeg får adressen hennes. Denne posen er strikket i Drops Eskimo, et meget mykt og deilig garn i 100% ull. Den er vasket med parfymefritt ullvaskemiddel, slik at den skal være klar til bruk. Den kan ikke maskinvaskes, da ulla også er egnet til toving. En meget myk og varm dress som jeg håper mottaker får stor glede av. Som hun ønsket, har jeg laget et hull på baksiden slik at selen til bilstolen kan trekkes gjennom. Jeg håper dette blir praktisk og greit gjennomførbart, med selene inn åpningen i front, og den andre delen opp hullet i bakkant.
Denne posen var for meg et “prøvestrikk”, da jeg ikke har laget den før. Men den viste seg å være grei å strikke, og jeg synes den virker praktisk og deilig, så den tilføyes herved til lista over ting jeg kan strikke på bestilling.

lørdag 31. oktober 2009

Da er endelig kjøreposen ferdig!

Jeg har ikke fått tatt bilde av den enda, minnekortet på kameraet er fullt, men så snart jeg får tømt det over på en minnepinne og pc (backup er vesentlig) så jeg kan slette dem, skal jeg få tatt bilde og lagt ut. Jeg synes i alle fall den ble veldig fin, og det håper jeg hun som bestilte den også synes.

Derved kan det punktet på strikkelisten strykes. Den vesle blå lua jeg har som "strikke på toget"-prosjekt er halvferdig, og med mindre det dukker opp en ny bestilling, er det derved det hvite teppet som står på planen. (Jeg har enda ikke fått bekreftet om mottaker av dette leser bloggen min, slik jeg tror hun gjør...i alle fall har hun muligheten. Du kan jo i så fall hyle ut om du ikke har lyst på det teppet, eller ønsker det noe annereldes, kjære "reservelillesøster", ellers blir det slik jeg tenker meg...)

søndag 18. oktober 2009

Arrrrrrg

Note to self: Når man tenker “Det ser da litt rillete ut der langs kanten, selv om det skal være perlestrikk" og nettopp har plukket opp maskene fra en tråd der de har hvilt seg mens man strikket andre siden av forstykket: LES nå for all del møsteret da, og kom på at det ser rillete ut der langs kanten fordi det er “riller de tre første maskene, nedest på hånden, og perlestrikk resten…

*rekker opp nesten alt som er gjort i kveld*

Søndagskveld

Så sitter jeg her igjen da. Det er noen dager siden siste innlegg, jeg har ikke hatt så mye å skrive om.

Ikke har jeg strikket ferdig noe å vise frem, jeg jobber fortsatt med kjøreposen hjemme, og babylua på toget. Begge vokser, men ingen er ferdig. Ikke har jeg sydd noe som helst. Og livet går nå sin gang, men jeg er sliten. Trøtt. Noe som nok kommer av at guttungen våkner TIDLIG! Da snakker vi om at 5 er “bra”, 4 er dessverre også mulig. Og jeg har egentlig slutta å nattamme. Men, når klokka er fem og jeg har vært våken i en time med en gutt som slett ikke har tenkt å sove mer, da eier jeg ikke stort flere prinsipper, ammer, og han sovner igjen… I dag ga jeg etter allerede halv fem… jeg som altså har avsluttet nattamminga! Han aksepterer jo at jeg ikke nattammer, og tidliger epå natta sovner han igjen greit også, men når det er litt for tidlig til å være morgen, nei, da vil han ikke sove. Men etter amming klarer jeg somregel å få ham til å sove litt mer. Men trøtt og sliten, det blir jeg. Da hender det jeg tenker at jeg skulle blogget noe, men så skjer det ikke noe…

Men, her sitter jeg altså, trøtt og klar for senga egentlig, men så er jo klokka litt lite. Og vi ser fotballkamp. Og, egentlig så skal jeg vel strikke, må bare finne igjen strikketøyet som måtte reddes unna en klåfingra guttunge litt tidligere i kveld. Det var ikke mulig å strikke når jeg trengte oppskrifta, han trykka på pc’n og dro i stikketøyet… Men nå sover jo han, så jeg kan plukke det frem igjen. Så snart jeg bare orker reise meg, føler mest for å vippe meg ned på sofaen og sove…

Trøtt. Tror jeg skal legge meg etter kampen. Det kan trenges.

tirsdag 13. oktober 2009

Tirsdagskveld…

Ja, så er det blitt tirsdagskveld igjen.  Guttungen sover i senga si, mannen sover på sofaen. Statsbudsjettet er ferdig presentert, selv om jeg ikke har satt meg inn i alle detaljene da. Men, de beholder nå kontantstøtten uendret, det samme med barnetrygden. Mao i praksis ned da, siden de ikke prisjusteres, men i alle fall ingen drastiske endringer i familieøkonomien.

Tirsdagskveld er tv-kveld. Jeg skal se Grey’s om noen timer. Men sånn i mellomtiden, så er det vel å strikke videre på den bestilte kjøreposen. Det er kjekt å strikke den, jeg tror den blir deilig. Tykt, mykt garn. Og gøy med tykke pinner også, da vokser det jo litt. Mulig jeg må strikke flere slike fremover ja… Selv om jeg jo HAR strikket barselsgave til den ventede nevøen min (det blå teppet) og har garnet klart til barselsgave til den neste babyen i familien og (Stemmer min mistanke om at den kommende mor kanskje har lest om det her? Gi meg en lyd da, om du har lyst på dethvite teppet. Eller evt noe annet…)

Jeg er litt trøtt, noe som nok kommer av at jeg hr stått opp klokka 5 de siste dagene. Eller, nei, vi VÅKNER da, forsøker å roe, gir opp, slår på lyset, morgenammer og står opp. For guttungen har bestemt seg for å våkne klokka fem med et hyl… Slikt tar på for mamma’n. Selv tar han det lett igjen ved en lang dubb på dagen…

Jaja, sånn går nå dagene…

Statsbudsjettfremlegging i dag.

Lurer nå litt på hva de presenterer av ting og tang som påvirker oss. Sånn rent direkte er vel kontantstøtta noe av det som berører oss mest, men det er mange andre ting som virker spennende også. Og litt navlebeskuende kan jeg vel si at det er noe jeg er spent på konsekvensene av:

Kristin: - 2009 er et helt ekstraordinært år - VG Nett om Statsbudsjettet 2009: "Totalt vil regjeringen bruke 35 millioner kroner mer for å øke kvaliteten i barnehagene. En del av disse pengene vil gå til å øke kompetansen til de ansatte"

Ikke at guttungen ser ut til å få plass i noen barnehage med det første, men når den tid kommer vil jeg gjerne at det er en god plass å være, med flinke ansatte.

Men, det er nå mye annet spennende de kan finne på å presentere også. Synes det er litt spennende å se jeg. Men enda noen timer igjen, selv om jeg føler vi er langt på dag. Ja, for det føles litt langt på dag, når man allerede har vært våken i over 2,5 time. Rett og slett fordi junior, for andre dag på rad, fant ut at klokka fem var det morgen. Og ikke en smilende, pludrende, blid morgen slik det har vært litt før seks tidligere, neida, det var en hylende, tårevåt, skikende morgen. Slikt er litt slitsomt, kan man si...

Men nå er guttungen blid og fornøyd mens han leker på gulvet, og mor... hun sitter sliten i sofaen og ser på tv, venter på at klokka skal bli ti, og koser seg med strikking med tykk tråd og tykke pinner, dette som skal bli en kjørepose vokser fort. Slikt er kjekt. Også så deilig tråden er. Tykk, myk, og deilig :)

mandag 12. oktober 2009

Pizzabollelunsj :)


Ja, i dag har jeg grove pizzaboller til lunsj. Hjemmelagde sådanne, egentlig veldig enkelt.

Mens man likevel lager lørdagspizzaen, lager man en ekstra deig. Eller lager ekstra stor deig. Vi bruker ikke grov pizzadeig, men til disse gjør jeg det, så derfor lager jeg en ekstra. Så lager man til pizzafyll mens deigene hever, lager pizzaen, mens den elstra deigen hever litt til, lager pizzaboller mens pizzaen steker, og steker pizzaboller mens man dekker bord og kanskje spiser det første pizzastykket.

Jeg lager dem med grov bunn (hvilket bare vil si at jeg putter oppi ca halvparten med grovmel, jeg bruker finmalt sammalt hvete, den ER jo like grov som dn grovmalte, men det ser ikke sånn ut) fordi da metter de litt mer, samt at man får litt bedre samvittighet når man altså unner seg pizzabollelunsj...

Kjevler den til en firkant, smører på pizzsaus, strør utover ønsket fyll og ost, ruller sammen, skjærer opp, og lar dem steke til de virker ferdige.

Deiling, enkelt, og godt, enten som pizzabollelunsj hjemme, eller som en liten bonus i matpakka (best om de varmes i micro synes jeg, men kan også spises kalde)

En liten anelse rimligere enn å kjøpe fire grandiosasnurrer fra frysedisken, og antakelig hakket sunnere også, jeg har da putta i grovmel! Også kan man variere med det fyllet man måtte ønske, disse har bare litt stekt kjøttdeig, men det er lett å variere.

Inspirasjonen til å gjøre dette fikk jeg fra alvebento-bloggen, der finner jeg egentlig veldig mye inspirasjon, men det er ikke så mye som er satt ut i praksis enda...

Men disse er gode. Og straks spist opp :)

lørdag 10. oktober 2009

Jeg spiser sjokolade..


Ja, jeg spiser melkedrlm med  bringebær. Mannen spiser den andre. (Jeg liker ikke nøtter) Hans konklusjon er at vi heller kjøper ordinær melkesjokolade neste gang, og det er sånnsett greit for meg.

Men, det er nå greit nok. Og litt oppmuntring trenger man når man har 160 sider med spørreundersøkelse forran seg. Jeg har vel rundt 50 sider igjen, så det går da vitterlig fremover, men det er ne del tid igjen. Og jeg strikker ikke, fordi jeg fyller ut undersøkelse. Bare at nå sitter jeg jo på pc'n, og fyller ikke ut, for jeg trenger pause. Men jeg strikker ikke i pausen, for jeg skal jo ikke strikke nå, jeg skal fylle ut undersøkelse... Logikk? Nei, men om jeg begynner å strikke, kommer jeg ikke til å gjøre ferdig undersøkelsen på lenge...

Så sånn for sikkerhets skyld, strikker jeg ikke. Litt dumt. Men, jeg gleder meg til å ta fatt på den kjøreposen jeg skal strikke som neste prosjekt, så snart jeg får tak i garnet da. Det blir gøy, tenker jeg.

Jeg er halvveis!

I spørreundersøkelsen altså.

I tillegg er jeg forkjøla, så jeg sitter i sofaen med papirlommetørkler og føler meg tett i pappen, mens jeg veksler mellom spørreskjema og pc, og ser på at mannen rydder... Av og til hjelper jeg til med ting han ber om da, men mest bare sitter jeg her. Enn så lenge. Guttungen har sovet i halvannen time, så han våkner vel snart, og da er det sluttet på roen, så jeg får nyte det mens jeg kan.

fredag 9. oktober 2009

Spørreundersøkelsesdeltagelse....

Ja, jeg er et sånnt merkelig menneske som liker spørreundersøkelser. Så jeg er med i et par sånne "paneler" og får noen mail om slike. Ble merkverdig nok mindre aktiv på å svare da jeg ble mamma.

Men så ringte synovate en dag da. Jeg visste de ville ringe, de hadde snakket med min mann dagen før, men siden det er jeg som er den i husstanden (av oss som er gamle nok) som sist hadde bursdag, ville de ikke snakke med ham.

Joda, jeg svarte villig ivei, og så spurte hun slitslutt om de kunne sende meg en skriftlig undersøkelse. Jada, svarte jeg, før jeg la på og dro for å handle før vi plukket opp pappa-mannen. Under hele telefonsamtalen drev min sønn, som ellers pleier få snakke med mormor på høytaler på telefonen, og prøve å få si "heia" til telefondama.... så jeg var litt småstressa, hadde dårlig tid, og tenkte ikke helt over "landets største undersøkelse"-greia, tenkte det var vel bare mange som skulle svare da..

Regna jo med at det var noen sider selvsagt. Det er jo det når de kommer i posten. I dag kom den. Det er ei BOK. A4 format, 160 sider eller noe sånn... Retuneres i løpet av 14 dager, men de anbefaler at jeg tar pauser og ikke fyller ut hele på en dag...Tenker jeg skal følge det rådet ja...

Ja... da vet vi hva jeg har å gjøre på i helga... Det er jo litt gøy da, en får tenke litt gjennom ting og sånn, men det var "litt" mer enn jeg hadde tenkt meg. Men det går nok bra. Med gode doser kakao, og pauser.




Det var noe litt annet jeg HADDE tenkt å gjøre på i helga....
Dette er den spede begynnelsen på ei lita lue som skal følge med det tidligere fremviste teppet...

Blått babyteppe


Da er det blå babyteppet ferdig. Teppet er strikket i tynn merinoull, på tykke pinner, et lett og luftig teppe. Det måler omtrent 1*1 meter, sånn helt på øyemål, og er et deilig teppe som babyen vil ha glede av lenge.

Dette er et teppe jeg har strikket for meg selv, det er en gave til min nevø som enda ikke er født, men jeg strikker tilsvarende tepper til salgs om ønskelig, for øyeblikket tenker jeg at jeg sier jeg kan strikke et slikt for 500 kr pluss porto (priser kan bli justert i fremtiden.)

Dette er er altså i ubehandlet ull som må håndvaskes, men det kan jo strikkes et i en babyull-blanding som tåler maskin om det er ønskelig, dog vil det neppe bli helt like luftig og mykt, vil jeg tro.

Dette er strikket på skrå, med en litt søt hullkant som dekorativ kant. Alternativt kan det hekles på en kant, kanskje i en annen farge? Eller, både hullkant og heklekant :)

Planen til denne gaven  er å strikke litt tilbehør i samme farge, så snart kommer det nok bilde av litt mer lyseblått...

onsdag 7. oktober 2009

Sløver... og nyter det...

Jepp, det er det jeg gjør nå.

Min elskede sønn sover. Jeg har en kopp kakao. Strikketøy, og pc.
Vaskemaskin jobber, men jeg sløver. Og nyter det.
Lader batteriene, eller hva det enn kalles. Jeg burde helt sikkert lagt sammen klær, ryddet leker, funnet den siste aventflaska (*) eller noe annet fornuftig, men det føles veldig godt å bare slappe av litt nå.

Etter flere lange dager på jobb med lite hjemmetid, er det deilig å være hjemme. Jeg koste meg med guttungen på formiddagen, så skulle han sove mens jeg trilla på posten med de tidigere nevnte (*) Aventflaskene som skal sendes i retur. Men, vi har jo åpna opp for at guttungen har hele etasjen til tin rådighet. Flaskene og smokker og slikt ligger i en skuff han pleide å få leke med når han var på kjøkkenet. Nå er han mye oftere på kjøkkenet, tidvis uten 100% overvåking, og vi har flasketuter over hele stua, og åpenbart ei flaske i manko... Jeg plukker når jeg finner, men han gjemmer ting overalt...

Og vips.. nå sover han ikke mer, jeg henta inn vogna med en våken gutt. Jeg tipper det var haglet som vekket ham. Vogna var delvis dekket av hvite hagl. Det er absolutt høst!

tirsdag 6. oktober 2009

Hjemmetid!

Ja, det er deilig. Etter noen litt lange dager på jobb, som dessverre delvis skyldes min manglende bruk av annen vekkerklokke enn guttungen, som har sovet litt lenger enn vanlig disse sste dagene, er det endelig tid for å være hjemmemamma litt lenge. Normalt sett jobber jeg torsdag og fredag, men denne uka ble det av praktiske årsaker mandag og tirsdag.  Derved skal jeg ikke på jobb før torsdag neste uke. 8 hele, deilige dager hjemme. Når jeg sa det til mannen rakk han et millisekund å tenke at han måtte jobbe 8 dager i strekk, men det er selvsagt inkludert helga da :)

Det er godt å tenke på at jeg har så mange dager hjemme med ham, i dag var jeg ikke hjemme før 17.30, på med drømmehagen så jeg og guttungen kunne sitte i sofaen (vel, og klatre litt, og stå på gulvet og danse til musikken) og kose oss litt. Deilig når han lener seg inntil meg og kooooooser :) Men da var det jo bare en halvtime kos, kveldsmat, kveldsstell og rett i seng...

Så nå skal det bli deilig å være hjemme med ham i mange dager. HAN lider nok ingen nød av å være hjemme med pappa, men JEG savner ham...

Men nå sover han, og jeg strikker. Babyteppet begynner absolutt å ligne på et teppe :)

mandag 5. oktober 2009

Vi bor i verdens beste land å bo i...

Ja. Vi gjør det. Nok en gang er Norge kåret til å være det beste landet i hele verden å bo i.

Det er nok mye som kunne vært bedre her i landet, bedre skole, bedre helsevesen, bedre barnevern, bedre eldreomsorg, selvstendig opptjeningsrett til far ved foreldrepermisjon, faktisk full barnehagedekning, bedre veier, lavere skatter, billligere bensin, mindre moms, mindre avgifter på alt mulig, etc, etc, etc, det er nok av ting å peke på. Og vi er vel også i verdenstoppen når det gjelder å finne slike ting, og peke på dem.

Jeg sier ikke at vi skal slutte å peke på ting som kunne vært bedre, slutte å jobbe for at landet skal bli bedre å bo i, slutte å fortelle politikerene våre hva vi mener.

Men akkurat nå, trekke pusten, senke skuldrene, og tenke på at tross alt bor vi i det landet som anses som å være det beste landet å bo i. Snakk om å trekke vinnerloddet, når det viste seg at det var nettopp norsk vi skulle bli!

Det skal i alle fall jeg gjøre nå.

søndag 4. oktober 2009

Om jeg hadde holdt tempoet...

Ja, hadde jeg fortsatt å strikke i samme tempo som den første uka av dette teppet til min nevø, hadde jeg nok vært godt igang med neste prosjekt. Men, siden jeg slett ikke har holdt det tempoet, er det fortsatt 155 masker på pinnen min.

Det har vært en del annet i det siste, med reising og andre ting som har tatt tid så det ble mindre strikking. Men nå sitter jeg i alle fall og ser fotballkamp og strikker. Bare blogger litt i pausa da... Må komme meg et godt stykke videre i dag, tenker jeg.

Guttungen sov ikke i egen seng lenger enn frem til jeg la meg. Han våkna når jeg var på vei ned trappa, jeg amma og la ham tilbake, det gikk greit, men han våkna igjen mens jeg var på badet, og da klarte vi bare ikke roe ham i barnesenga, så han fikk sove mellom oss som vanlig, men så vidt jeg husker var han ikke våken mellom vi la oss og det var blitt morgen, så det var jp kjempebra! Med mindre jeg har ammet uten å huske det da, det er teoretisk mulig.

Men i kveld ligger ham igjen i egen seng, så får vi se hvordan det går. Han sovnet i alle fall lettere i dag enn i går, men det kan ha å gjøre med at han var kjempetrøtt da...

lørdag 3. oktober 2009

Lørdagskveld...

Her sitter jeg. Slapper av. Blogger. Strikker. Ser tv.

Er småsulten. Vi spiste lørdagspizzaen tidlig, så guttungen fikk være med. Han er ikke noen stor pizzaspiser akkurat, men han liker jo å delta i måltidene våre. Så derved har jeg spist pizza sånn ca for 3 timer siden, og er således egentlgi småklar for mer mat. Heldig for meg, det er rester :)

Også gjorde jeg noe litt småspennende i dag. Inspirert av Alvebento-bloggen som jeg aktivt leser og lar meg friste av, bakte jeg smågrove pizzasnurreboller i dag. Ikke så sunne som hennes, men deigen er da laget av en god del sammalt hvete og havregryn  (kjørt i stavmikser først, slik at det ikke SER så grovt ut) og med div krydder i deigen i tillegg da. Litt pizzsaus (litt for lite) og litt kjøttdeig (ikke så mye, og glemte å krydre den) og litt ost (kunne vært litt mer) og rullet sammen og skar opp og stekte. De ble egentlig ganske gode da, men skal nok endre litt på dem før jeg lager flere. Laget bare noen helt få, nettopp for å smake oss litt frem. Tanken er å ha en liten fristelse i matpakken innimellom, det er jo ikke helsekost, men ikke sååå usunnt heller da, tross alt!

Og som en siste liten ting å fortelle om, guttungen ligger i sin egen seng nå. Det er ikke som om jeg tror han blir liggende der hele natta altså, men han ligger der i alle fall. Vi gjorde den om til "storeguttseng" i natt. Dvs fjerna grinda på ene langsiden, så han kan gå inn og ut som han vil. Og det gjorde han, når faren prøvde å legge ham... Så jeg fikk overta, roet ham ned med litt kveldspupp (Han pleier få det, men han legger seg av og til med faren også, slik at han da ikke ammes på soverommet. Men dette aksepterte han IKKE i kveld.) Før vi flytta oss over til hans seng, jeg på gulvet, han i senga, og sang nattasang og lå der til han sovna. Ikke noe å skryte av, synes sikkert de fleste, som sikkert legger 13 mnd gamle gutter i sprinkelseng og synger lett og går, eller noe sånn, men vi har altså en gutt som er "livredd" senga si, han pleier hyle høylytt når vi nærmer oss senga hans. Vi samsover egentlig altså. Det har vi gjort så lenge han har levd, men i en god del mnd pleide jeg legge ham i vugga hans, senere senga hans, så kom han over i vår ved første amming etter min leggetid. Men det har altså vært totalt uaktuelt i noen mnd. Så, dette føles som en lite seier for meg i dag, at han nå sover i sin egen seng. Ikke at det med samsoving er noe problem altså, bare det at det føles litt tryggere å ha ham i egen seng, med 15 cm ned til gulvet (og dyne plassert forran) enn vår seng, som det er en liten halvmeter ned fra... Også var det LITT trangt (og varmt) med meg, mannen OG guttungen (med 40 i feber) i ei "halvannen-seng".. greit nok i vår store dobbeltseng, men den senga vi låner hos svigermor, som er min svigerinnes seng, er vel ikke stort mer enn halvparten av bredden på vår seng... Hun hadde funnet frem babyseng også altså, men den nekta han jo å nærme seg, selvsagt... Så nå bedriver vi litt seng-trening...

Men, jeg kjenner i magen min at jeg har lyst på litt mat... muligens pizzarester... Kanskje rusle på kjøkkenet?

Eller hørte jeg en lyd fra kjelleren? Får rusle ned og ta en titt på soverommet...

fredag 2. oktober 2009

Men NÅ!

Nå kunne jeg teoretisk sett sittet i parken, eller på stranden og blogget. Sånn teoretisk sett.

I praksis er det ikke vær for å sitte i parken eller på stranden, men jeg kunne jo sittet på toget, eller i bilen på vei på helgetur eller noe.

For NÅ virker mitt mobile bredbånd! Det var bare det at jeg fikk ikke innstallert programvaren som lå på modemet fordi jeg har vista, da måtte jeg ha en annen versjon, fant jeg ut på telenor sine sider. Og vips, så fikk jeg lasta med det i gårkveld, og derved fungerer det i dag :)

Men sånn i praksis så sitter jeg likevel på stua da... og ser beat for beat på nrk...

Men det funker i alle fall, og dersom det hadde kommet forrige uke, så hadde vi kunne brukt det i bilen på vei østover. I alle fall min mann da, de timene guttungen sov... Jaja, vi har MANGE bilturer forran oss det neste halvåret vi... Altså, sånne lange. Sånne dagsturer. Og ettersom dette funker alle steder det er mobildekning, og det er det jo stort sett oppgjennom veiene så vidt jeg vet, så er det jo kanskje mulig å bruke det da. Og, litt sånn ellers. Ja, for jeg skal prøve det ut, og fortelle andre litt om det om det faller seg sånn. Siden jeg altså er buzzador.

Men en minst like kjekk sak synes nå jeg, var pakke fra min favorittbutikk, Bleieboden. Jeg bestilte noen bleier for et par uker siden, men dessverre kom den ene bleien feil. Slikt skjer jo, men jeg sendte en mail for å spørre om hvordan jeg fikk byttet denne i den jeg hadde ment å bestille. Innen en halvtime (sent på kvelden...) hadde jeg fått svar, ny bleie skulle selvsagt komme i posten neste dag, med returkonvolutt til den feilsendte.

Men dagene gikk, og inngen pakke kom. Posten er litt treige mellom bleieboden og meg, men denne var dessverre sendt som brev. Dvs, egentlig er jo det fint, for brev skal jo komme fort frem, mens som pakke tar det altså ordinært tre dager ikke inl avsendeslssagen. Men, som brev er der ingen sporing. Og bleien kom ikke. Så jeg etterlyste den, og vi ble enige om å vente over helga, så kom den nok. Men den kom ikke, og jeg dro på langhelgetur. Så vel hjemme sendte jeg ny etterlysning, og atter et meget hurtig svar. Ny bleie ble sendt samme kveld (sent onsdag kveld), og den feilsendte kunne jeg bare beholde. Denne nye ble ikke bare sendt med sporing, den ble levert på døra i dag.

Ja, til og med var der med noen vaskekluter i pakken.

Noe rart jeg elsker bleieboden?

Dersom noen gang den første bleien de sendte meg kommer, får jeg vel retrnere DEN i den vedlagte returkonvolutten da. Dersom posten noen gang finner ut at de skal levere den til meg...

Ny bleie er i vaskemaskina nå.

Og mannen bedriver gjerdebygging på stua. Dvs, for å gi guttungen større bevegelsesradius, men samtidig hindre ham i å brenne seg på vedovnen, eller falle ned trappa, så setter han opp sikring. Vi har hatt sikring før også da, men da fikk han bare mulighet til å bevege seg på halve stua, noe som var greit når han var så liten, men nå er han litt større.

Når dette er ferdig, må vi vel også gjøre noe på kjøkkenet, sånn i forhold til å hindre ham i å nå tak i kniver og vaskemidler og denslags... Sånn går nå dagene...

torsdag 1. oktober 2009

Slik gikk det ikke

Dette er innlegget hvor jeg skulle skryte av mitt trådløse internett. "Sett USB-modemet i pc-en, og Mobily Bredbånd istallerer seg selv. Du er på nettpå 1-2-3!" Det står det på boksen. Og på reklamelappene jeg fikk med, åpenbart for å dele med mine venner og bekjente når jeg buzzer. Siden jeg altså prøver telenor trådløst bredbånd gratis i 6 mnd som en Buzzador.


Vel, jeg puttet USB-modemet inn, men ingenting skjedde. Pc'n indikerte at jeg hadde et usb mass storage device installert, ikke helt det jeg mener den er, men greit nok... Jeg prøver å manuelt få startet programmet som skulle autostarte. Det er ikke så lett, men en del frustrasjon, en restart og noen feilmeldinger senere, så starter den da. Forteller meg at den ikke er laget for å kjøre i windows, men starter. Sier det er noe feil med den, men starter. Og jada, jeg setter det hele i gang, og ser i bruksanvisninga. "installasjonen kan ta noen minutter". Greit, jeg rekker strikke et par pinner på teppet da. Det er 6 gjenstående minutter. Greit. Vent, det er 9 gjenstående minutter? 11? 13? 17? Den teller oppover til 25 gjenstående minutter før den begynne å gå nedover igjen. Litt sakte. Før det kommer en feilmelding om at det er en fil som ikke finnes. Jaha, ja?

Litt mer klussing, prøving og feiling, så får jeg startet den igjen. Atter en gang 6 gjenstående minutter, som blir til 25 før det snur, og sakte men sikkert går det nedover. Til 21 minutter. Der står den... lenge. Jeg strikker en pinne for å telle masker, men kommer utav det når jeg finner ei maske jeg har mistet som jeg må plukke opp. Det pleier jeg ikke gjøre, så jeg gjør det sikkert feil, men den er da plukket opp i det minste. Ut pinnen, fortstt 21? Tviler, men strikker en ny pinne, for å faktisk telle maskene. Det er 173 i tallet. Fortsatt 21 minutter gjenstående.

Tviler. Skjer det noe? det ser ut som om et eller annet jobber, men jobber denne installasjonen? Ingen feilmelding, men ingen fremgang heller... Men jeg vil liskom ikke avslutte den når den tross alt sånnsett muligens jobber... det blinker i denne usb-saken i alle fall. Jeg strikker en pinne til. Klokka drar seg mot leggetid... Min 1-2-3, du er på nett og kan blogge om hvordan du teioretisk sett kunne sittet på toget eller i parken eller noe sånt nå, blir bare en kladd offline, mens jeg venter. Venter på at den evt skal installere seg. Tenker at det nok blir i morgen... For fortsatt er det 21 gjenværende minutter, og det har det vært lenge nå.
 
Jeg avbryter. Får prøve igjen i morgen. Så dette innlegget postes via vår ordinære internettoppkobling. Som ikke fungerer på toget eller i parken eller andre steder, men som i det minste fungerer her hjemme..

Litt lite blogging i det siste?

Ja, uvisst av hvilken grunn.

Eller, delvis av viss grunn også, sånnsett, vi har jo vært bortreist i helga. Langhelg, vi starta hjemmefra fredag morgen (så "morgen" som det blir når man må bytte dekk på bilen før man fyller den med folk og baggasje...) og kjørte tilbake på tirsdag.

Nå er det første strikketeppet levert til sin rettmessige eier, min mann fikk altså en lillesøster for snart to uker siden, min vesle svigerinne. Ei skjønn lita jente, som vi fikk kose litt med. Dog, når jeg holdt henne begynte hun å søke, smatte, og sutte på genseren min... Jeg ammer altså fortsatt min 13 mnd gamle sønn, og hun kjente tydligvis lukta av melk...

Guttungen var slett ikke i form på turen. Natt til lørdag merka jeg at jeg syntes han var litt varm, men tenkte "trang seng (*), varmt soverom", og tenkte ikke så mye mer over det. Utover lørdagen syntes jeg han fortsatt var varm og virket utilpass, så vi målte feberen... Den kvelden vi kom hjem var han igjen feberfri, i mellomtiden hadde han 39-40 i feber. Vi så ingen tegn til at han ellers var syk, ikke forkjøla, ikke ørevondt, ikke mgetrøbbel, men åpenbart utilpass med feberen, så vi ga ham febernedsettende. Jeg tenkte det kanskje var den 4. barnesykdom/tredagersfeber, men neida, det dukka aldri opp det utslettet når feberen ble borte, så.. aner ikke. Men han eide ikke matlyst, ble amma dagen (og natta) gjennom, men vi fikk i ham hans favorittmiddagsglass som kveldsmat de fleste kveldene (Småfolks kjøttkakeglass for 8 mnd...) Nå er han heldigvis frisk igjen!

(*) Svigermor HADDE for all del satt frem babyseng, men vår sønn nekter for tiden å sove i egen seng, så han sover i voksensenga. Hvilket er greit nok når vi har vår dobbeltseng, men når vi deler ei "halvannenseng", og blir tre stykker oppi den, så blir det litt småtrangt...

Men, nå er jeg her igjen da. Kom til å trykke på noe innstillingsendringer på bloggen, så jeg må se om det kommer noe rare greier, i så fall prøve å få det bort igjen... Men det ordner seg vel. Nå skal jeg bare leke litt småteknisk, så kommer et nytt innlegg om hva jeg da driver med :)

torsdag 24. september 2009

Jeg tar sjangsen!

Se, jeg har herved tatt sjangsen på min sprø ide, jeg strikker litt for salg!

Det mangler prisliste enda da, rett og slett fordi jeg må finne ut litt hv som er passende priser, men kom gjerne med forslag om noen skulle ha lyst til at jeg skulle strikke litt for dem.

Jeg blir neppe rik, men det er da heller ikke poenget.

Jeg laga meg ei "strikkeliste" også. La inn ledig plass til bestilling mellom hver av mine planlagte prosjekter, men for all del, jeg klarer vel snike inn litt flere om nødvendig.

Vel, sjangsen er vel stor for at det bare blir de konkrete prosjektene som blir strikket, men... nå tar jeg i alle fall en liten sjangs og prøver!

mandag 21. september 2009

Jeg har begynt å felle!

Jepp, nå synker masketallet! Ei drøy uke etter at jeg begynte! Det forrige brukte jeg tre mnd på, så dette er markant fortere...

Men altså, dette blir litt mindre da. Det forrige hadde 230 masker på det meste, dette hadde ikke mer enn ca 215. Det er rett og slett fordi jeg syntes det andre ble veeeeldig stort, og jeg tenkte det kunne være hyggelig å strikke ei lita lue eller noen små votter eller noe sånn av samme garn, så jeg ville ha en liten rest. Så jeg ga meg når det var ca 15 gram igjen på nøstet mitt, da bør jeg etter mine enkle kalkuleringer ha ca 3o igjen når jeg er helt ferdig, hvilket fint holder til ei lita lue (oppgitt forbruk ca 20 gram) eller noe annet søtt noe.

Så da har jeg altså begynt å felle. Og føler meg ganske fornøyd med det, selv om jeg kjenner igjen følelsen fra sist jeg var halvveis... kan jeg virkelig snu? Kan jeg begynne å felle nå? "Gir jeg opp" for fort? Burde jeg strikket mer? Og siden jeg gir meg tidligere på dette "blir det veldig lite?" Litt dårlig smavittighet, på et absurd vis.

Men, det er nå sånn jeg fungerer da... tror jeg er født med dårlig samvittighet jeg...

Nå skal jeg strikke litt til før jeg rusler til sengs. I morgen er det jobbedag, og jeg bør prøve å komme meg dit litt tidlig, så jeg får gjort masse, siden jeg tenkte å be om å få slippe å jobbe på fredag, sånn at vi kan starte om morgenen og kjøre de 40 milene avsted for å hilse på min nye svigerinne. Siden jeg jobber bare to dager i uka for tiden, er en avspasseringsdg 50% reduksjon i ukas rbeidstid, og således bør det nok ledsages av en litt lang dag den ene dagen jeg er der. Så, tidlig morgen i morgen, derved ikke så lenge til jeg krabber til sengs.

Om jeg skulle dra den sprø tanken videre...

Om noen leser dette, og har noen mening, gi meg en tilbakemelding?
Jeg lurer litt på, hva kunne vært en aktuell pris? Det avhenger jo av garnprisen også, antar jeg, nå strikker jeg i nøstebarns totråds ubehandla merinogarn og bruker ca 200 kr pr teppe. Synes det er deilig, men andre ville kanskje foretrukket garn som kan maskinvaskes...

Men, om noen legger igjen en kommentar, setter jeg pris på det. Eller, stemme på om dette er interessant, eller komplett uinterresant (altså kjedelig) eller kanskje morsomt/latterlig av meg?

søndag 20. september 2009

Ei uke med strikking...


Går "litt" fortere med dette teppet ja...

Bildet er tatt ei uke etter at jeg begynte å strikke på det nye teppet. Med knapt 200 masker på pinnen må jeg kunne si at det har gått fort denne uka. Litt saktere nå i helga enn i uka faktisk, som en konsekvens av at jeg jobbet fredag (jobber jo to dageri uka) og at det ble en del "familietid" i helga, mindre av at jeg strikker mens guttungen leker på gulvet...
Men litt kveldsstrikking blir det nå likevel. Det er vel rundt 20-25 pinner før jeg skal begynne å felle nå. Ikke så mye det. Men det er de drøyeste pinnene da. Det er langt på en pinne, og motivasjonsmessig den tyngste delen.
Men mottaker av det første teppet ble født i natt. Så da har jeg blitt... ehh fått en ny svigerinne. Det blir vel feil å si at jeg har "blitt svigerinne", men min mann har i alle fall blitt storebror. Og teppet henger nå til tørk, så det kan pakkes inn og overleveres når vi besøker dem, antakelig neste helg.
Mottaker av dette lyseblå er min nevø, han er ikke ventet ut i denne verden før et godt stykke inn i det nye året, så jeg har det ikke travelt i så måte, men har jo nye ting å strikke også, så jeg "haster" videre. Og KOOOOOOOOOOSER meg med det, faktisk! Så om dette tempoet holder seg oppe, går jeg snart tom for prosjekter, tenker jeg...

torsdag 17. september 2009

En sprø tanke...

Som delvis hjemmemamma merker jeg jo at lønnslippen ikke er like innholdsrik som før, beløpet på den er lavere enn vanlig, hvilket ikke er så rart, siden jeg bare jobber 2 dager i uka.

Vi klarer oss, det går nok bra, ingen stor grunn til bekymring. Men tankene svirrer jo, når jeg er ute på trilletur. Når man triller tur, og gutten sover, er det ikke så mye annet å gjøre på enn å tenke...

Og tankene som svirrer, dreide seg i dag litt om det med hva jeg evt kan gjøre for å 1)bruke mindre penger og 2)kanskje tjene litt mer? Men, jeg er hjemmemamma for å være hjemme med gutten min, han er og blir min prioritet. Jeg skal ikke ha meg en deltidsjobb eller noe sånn altså. Bare tenke litt kreativt. (Og bli flinkere å bruke opp matrester, ikke kaste så mye mat fra kjøleskapet, det er jo penger vi kaster det!)

Og tanken slo meg, jeg er jo helt manisk inne i dette strikketeppet mitt nå, hva skal jeg gjøre når det er ferdig? Jeg har jo tidligere tenkt på å strikke litt og selge, men da tenkte jeg på ullbukser. Nå lekte tankene med slike tepper.. ville noen kjøpt dem, tro? Ikke at jeg på noen måte forventer å bli rik på dette, det er jo ikke mange tiørene i timespris man kunne beregnet, men mer bare som et liiiiiite bidrag, til å finansiere tråden jeg strikker med om ikke noe annet...

Men, vel, det er vel mest en sprø tanke. Selv i mitt nye, "effektive" strikketempo så TAR det tid å strikke et slikt teppe, så å strikke dem på bestilling er jo ikke sånn at de kan leveres med en gang de er bestilt da... Og ikke har jeg noen å selge dem til heller, egentlig. Men sånn helt i teorien, så kan jeg strikke ulltepper på bestilling. (og ullbukser, til tøybleiestumper eller andre stumper) Sånn helt i teorien i alle fall. Så vet verden det, om verden leser her :)

tirsdag 15. september 2009

Alenekveld

Alene hjemme.

Ja, ikke ALENE hjemme da, guttungen sover i kjelleren som vanlig. Det som ikke var helt som vanlig er at det tok nesten en time fra vi kom inn på soverommet, til han sov. Muligens en reaksjon på det som gjør at jeg sier jeg er alene hjemme? Min mann, guttungens høyt elskede pappa, som pleier være en aktiv del av kveldsstellet, sa "god natt" på telefonen i kveld. Han er i Oslo til i morgen.

Så da sitter jeg her alene hjemme da. Glor tv, surfer nett, spiser potetgull og strikker. Blitt helt bitt av basillen jeg, og suser stadig fremover, passert 140 masker nå. Kjekke greier. Blir nok flere i løpet av tv-kvelden, tenker jeg. Sånn går nå dagene.

Det går helt greit for meg å være alene med ham, i motsetning til da mannen var alene med ham ei natt... Siden guttungen sånn periodevis fortsatt nattammes, noen netter oftere enn andre, men alle netter i alle fall en gang sånn rundt 22-23, så inntraff følgende: Far la guttungen rundt 7 som vanlig. Guttungen våkna 23. Guttungen skrek til 05. Da sto de opp... Magefølelsen min før seminaret var at jeg burde ikke dra. Men alle sa at jeg skulle bare dra. Mannen sa han skulle klare det, de på jobb (som jeg sånnsett ikke alltid er helt enig i, når det gjelder barneoppdragelse) mente at guttungen hadde godt av det. Selv var jeg jo også enig i at han bille nok overleve, så det går jo etter den skalaen bra.

Men, når guttungen har skreket i 6 timer, da synes ikke jeg det gikk bra. Når guttungen nå ikke tåler at far trøster i et par minutter mens jeg pusser tenner (så kan jeg også sovne etter den 23-ammingen), han blir nærmest panisk, tror vel jeg er vekke igjen... Det kaller ikke jeg at "det gikk bra"...

Men, nå er det jeg som er hjemme, og mannen borte. Og det er annerledes. Vår sønn er veldig. veldig glad i sin far altså. Men han er litt mer avhengig av meg. For melk på flaske gjør ikke nytten...

mandag 14. september 2009

Strikkefremgang videre

Ja, jeg synes dette teppet er lettere å strikke. Ny farge, i god flyt, det føles ikke som et "øke en maske inn i evigheten"-prosjekt, jeg vet at rundt 230 masker på pinnen skal det snu. Det føles psyksik lettere enn det forrige.

Jeger oppe i 110 masker nå, så det går definitvt fremover. Men grunnet guttungens evne til å starte dagen noe før mor er moden for det, og en far i huset som skal stå opp senest 5 (han skal ut og fly på morgenfly) så blir det ikke noen lang valgvake på oss, jeg er moden for senga jeg, og valget er langt fra avgjort enda, så vi får se hva som møter meg når jeg står opp i morgen.

Men nå, nå er det snart nok for meg i dag.

Og vi venter...

Venter på valgdagsmålingen. Og på valgresultatene som etterhvert skal tikke inn. Spennende, spennende.

Men jeg er ingen politisk blogger, så der slutter min politiske blogging for nå.

Dette innlegget burde inneholdt bilde av pakken min fra bleieboden som jeg henta i dag.

Men to av bleiene er i vaskemaskina, og den siste... ja, den sendes i morgen, sammen med en frankert konvolutt, for jeg fikk feil type. Slikt skjer, det gjør ikke noe. Det tok imponerende nok mindre enn en halvtime fra jeg sendte mail om at jeg hadde fått feil, til jeg fikk svar, og det altså klokka sju på en valgkveld :)

Men, kjekt med pakke i alle fall!

Og nå, nå er det bare 4 minutter til valgdagsmålingene er her.

søndag 13. september 2009

Småirritert på meg selv

Ja, ok, kanskje litt drøyt med tre innlegg på en kveld, men jeg kommer på ting jeg hadde tenkt å skrive om...

I alle fall, vi trengte en ny rull med papirinnlegg til bleiene til lillegutt. (Sånt papir som kan vaskes, men som vi bare kan kaste i toalettet med inneholdet i, når han har gjort "big business" i bleia) Og det hoppa nå med et par ekstra bleier også, som det så ofte gjør når jeg handler fra bleieboden (bleieboden.no er min favorittbleiebutikk!)

Jeg belaget meg på at denne ville komme på tirsdag, for posten beregner 1-3 arbeidsdager, lørdag ikke inkludert, på å sende slike pakker, og fra deres postnummer til mitt, tre dager. Postens sporingsside var nede, men siden jeg ikke ventet pakke på et par dager enda, betydde ikke det så mye.

Svært forundra var jeg, når mannen i går hentet posten og sa at pakken er kommet! Når stenger posten? spurte han. Å, ikke før tre eller fire, sa jeg, UTEN Å SJEKKE! Vi skulle jo ned der for den synskontrollen min. Rundt halv tre kom vi, for jeg hadde time kvart på tre, og vi skulle bare hente pakken først. Når tror dere posten stengte? (dere? Er det noen "dere"? Er det egentlig noen som leser her? Et livstegn er ok om noen har lyst å vedkjenne seg at de leser...)

Postkontoret vårt stenger klokka TO på lørdager de. Jadda, så der ligger de fine nye bleiene våre innelåst på postkontoret. Og vi er egentlig TOM for slike papirer. Men, det ligger et par i stelleveska, og det er et par igjen etter siste vask, pluss et par i vaskeposen, men innen de er vasket er vel pakken hentet.

Men, det minner meg på at jeg skal ta og rote meg til å sende inn det skjemaet til renovasjosselskapet, så vi får tilbake litt penger. Penger er kjekke greier :) I alle fall når de kommer INN...

Og forresten...

Nye briller trenger jeg visst ikke. For styrken hadde ikke forandret seg. Litt forundret, for jeg synes ikke jeg ser så godt som jeg engang gjorde. Menmen, når det er sånn de sier det er, så er det vel sånn da. Så sparte jeg de pengene i alle fall :)

Strikkefremgang!






Ja, nå er jeg igang med det neste teppet. Se så fint det blir :)

Lyseblått til min vesle nevø. Litt forandring i fargen gjør seg, etter å ha strikket på det hvite så lenge.



Det er jo fint det hvite også da, og nå er det altså ferdig! Det skal skylles opp og tørkes, og så er det klart til å overleveres til mottaker, men hun må bli født først da. Guttungen har kost seg med teppet de siste dagene, jeg ble litt ivrig ettersom masketallet sank, så jeg har strikket mens han har vært våken også, og slikt teppe har jo han også, så dette tok han til å kose med. Og garnnøstet, det mente han var en "BA" (Ball) og ville kaste den avsted...
Kjekt å strikke teppe i denne fasen. På slutten går det rasende fort, få masker på pinnen, og inspirert fordi det snart er ferdig. På begynnelsen går det rasende fort, få masker på pinnen og inspirert fordi det er et nytt...
I dag tok jeg meg i å lure på hva noen ville betalt for det, om jeg kunne strikke dem for salg. Jaaaa, som om noen gidder be meg om å strikke et og så vente et par mnd (eller mer om jeg holder på med noe) før de får det. Må jo bare le litt av meg selv. Men det hadde vært gøy om jeg bare var litt raskere av meg da...
Jaja, et teppe ferdig, igang på et nytt. Litt mer "strikkesesong" nå, så jeg regner med at dette skal gå litt fortere. Ikke så mye sommergjester og sommeraktiviteter nå fremover...


lørdag 12. september 2009

Det nærmer seg!

Ja, strikketeppet altså. Og det er vel sannelig på tide, jeg begynte på det i juni? Nå er det september... Det er lenge det... Men nå er det bare rundt 50 masker igjen på pinnen min, det går rasende fort for hver pinne nå, i motsetning til da jeg følte det tok en evighet med en eneste pinne, med rundtom 230 masker på det meste...

Så, nå har jeg vært avsted og kjøpt garn til det neste. Siden det er til en liten gutt, kjøpte jeg lyseblått garn :) Gleder meg til å komme igang, så nå må jeg bare rase meg gjennom de siste 50 pinnene mens guttungen sover (eller, håper han sover i alle fall, far og sønn er på trilletur) Nå hører jeg at de kom hjem, og det er fint. For om en times tid skal jeg avsted på synskontroll, faktisk, jeg trenger nye briller!

søndag 6. september 2009

Søndagstanker

Det er så mye å tenke på.

Det er høst. Vinteren kommer snart. Guttungen trenger nytt utstyr. Han har nettopp fått sine første sko, goretex vintersko, lette, men vanntette og varme. Viktige greier. Har ikke prøvd dem enda da, kjøpte dem i går, men tok dem ikke på i sandkassa fordi jeg ville impregnere dem først, så jeg gjorde det mens guttungen var i sandkassa (Han har noen greier fra reflex som holder ham varm og tørr altså, men de har ingen reel såle, og ettersom han rusler omkring langs rekkverk ogsånn, så kjenner han jo hver eneste stein han tråkker på, som om han gikk på sokkelesten) Og i dag har han bare vært på trilletur, været innbød ikke til sandkasselek synes de store. Men, skoene er klare, når det blir aktuelt.

Så er det dress da. Han fikk en dress i vår, vind og vanntett sies det, og vanntettheten er ikke som regntøy akkurat, han kan faktisk bli lett fuktig av å sitte i våt sandkasse uten at det regner. Men denne er innkjøpt da guttungen var ca 7-8 mnd gammel, og nå er han over året. Han er ikke spesielt stor for alderen, men dressen er størrelse 74, og ikke større enn den trenger å være, knapt nok det.

Til vinteren hadde jeg aller mest lyst på en dress av samme type (dog, muligens annet merke, som kanskje ER vanntett?) så kunne vi justere varmen med ulike kombinasjoner av ulltøy under, ettersom høsten går mot vinter, og vinteren etterhvert går mot vår. Men, slike vår/høstdresser er det ikke mange av på markedet, det er mest forede vinterdresser.

Så finnes det noen dresser med avtagbart for da, det er jo også en løsning. Men, slike har jeg ikke sett noe sted jeg har vært, så derfor falt jeg litt ned på enten en reflex vinterdress, og så en ny reflex vårdress til våren. Eller, en reimatec høstdress. Sistnenvte blir dog dyrere enn de to reflexdressene... Med mindre jeg kan argumentere med at reimatec er VANNTETT, så han ikke trenger regndress... For det er altså av erfaring ikke reflexdressen hans (og den er ikke vasket, så det er ikke mangel på reimpregnering som er problemet, det er først de siste par ukene den har blitt skitten)

Så er evt alternativet en brukt dress da, jeg har funnet en reimatec høstdress til salgs, men den i str 80 mangler hetta si. Fant en i 74 også, men det tror jeg blir for lite, det er nok 80 i reima. (men vinterdress fra reflex, da bør han nok ha 86, for 80 er ikke passe NÅ, og vinterdresssesongen varer lenge enda, den har da ikke egentlig begynt enda)

Hodet kverner med alternativer, og jeg klarer ikke helt bestemme meg...

Men hodet har andre ting å tenke på også. Som f.eks at jeg må forte meg å bli ferdig med dette strikketeppet. Sånn siden terminen til mottaker er om et par uker. Og ikke minst, sånn at jeg kan ta fatt på et nytt. For, i februar skal jeg bli TANTE! (Og, ikke sånn helt utenkelig at jeg føler for å strikke enda ett til enda en baby ikke så lenge etterpå...) Jeg er godt igang med fellingen, men har en god del masker på pinnen enda, så jeg må bare skru opp farta og fortsette.

Sånn går nå dagene. Hodet kverner med enda mange flere tanker, men jeg kan ikke skrive ned alle her nå, da blir jeg sittende her i natt. Og, jeg bør vel heller strikke litt...

Og nei, han går ikke enda. Ikke helt. Ikke mer enn 5-6-7 skritt, og det er noen dager siden han har gjort det også. Men jeg er sikker på at han kommer til å gå når han er klar for det. :)

tirsdag 25. august 2009

Går han snart?

Ja, det er det alle lurer på. Junior har passert et år. Han raser rundt bordet, langs sofa, vegger, folk, etter gå-vogna si, over leker og det meste. Og han står. Står. Men da står han stille.

Dvs, han har de siste par dagene faktisk tatt et skritt eller to mens han kaster seg fremover til det neste han kan holde seg i. En gang i går, og et par ganger i ettermiddag.

Men gå? Nei, han går ikke. Ikke enda. Men det kommer helt sikkert tidsnok.

mandag 17. august 2009

Nyter livet

Jepp, jeg nyter livet.

Tenk å ha en snart-ettåring. Mimre litt om "for et år siden", tenke på alt vi har opplevd det siste året, men ikke minst, rett og slett nyte min snart-ettåring og alt han gjør!

En liten gutt som sitter på baksetet på bilen, og lager smaskelyder! En liten gutt som sitter i handlevogna på butikken, og synger! En liten gutt som leker på gulvet, og krabber bort til den store lekehunden for å gi den en klem, for da vet han at mamma kommer og gjør det samme...

Han har begynt å få til å gå med gåvogna si uten at den fyker avsted for ham, fordi han endelig HOLDER seg i den, ikke LENER seg på den... Han forsøker å få til enkle puslespill, han forsøker på nye ord, han forstår småting med lekene sine, han forstår stadig mer av hva jeg sier. Han elsker at vi leser bøker, så det er kjekt at vi får bokpakke i posten :)

Dette er mitt liv for tiden, og heldige meg får være hjemme med karen, 5 av ukas 7 dager! Det er jeg, og hans far, som får være der og oppleve hans små og store fremskritt. Jeg skal ikke hente en gutt i barnehagen og få høre at "i dag tok han sine første skritt...", nei, jeg skal tilnød komme hjem fra jobb og få høre at faren sier det, men minst en av oss er der, når han sier nye prd, tar sine første skritt uten å holde seg, når han gjør andre nye ting. Og vi elsker det!

Jeg kjente på en kriblende følelse inni meg, når jeg lå der nede på gulvet og koste med lekehunden, og så at han endelig knekket koden på en lekebil han har, hvor der er to knapper som kan trykkes på. Å trykke har han gjort lenge, men altså ikke helt fattet dette med at de må trykkes på annenhver gang (den ene går opp, når den andre går ned) Og nå klarte han det, og var såååå fornøyd med seg selv der han satt. Og det brusa opp inni meg, glede, stolthet, kjærlighet!

Sånn i en bisetning, kan vi jo nevne at nå er jeg over på andre halvdel av det "besømte" strikketeppet, jeg feller en maske pr pinne. Lenge igjen enda, men mottaker er ventet født om en måneds tid, så jeg får skru opp farta fremover...

Jeg titter på toppen av denne bloggen... at den skal handle litt om det jeg lager...
Vel, jeg har ikke sydd noen tøybleier enda. Ikke noen tøybind heller. Og enn så lenge bare det ene tøytruseinnlegget. Litt skuffa over det stoffet jeg brukte som overlag, det "faller av"... Antakelig er det ikke skapt for den typen vask det får, men skal det kunne brukes i tøybleier og tøybind, så må det tåle det mitt truseinnlegg er utsatt for, for det vaskes altså sammen med bleier (og det gjør også bind, når mensen en gang dukker opp) Dvs, 60 graders vask. En og annen runde i trommel, ikke til hverdags, men det skjer. Jeg bruker lav varme på da. Og bleievask inkluderer forøvrig en kokvask i ny og ne... Så når stoffet ser ut til å ikke tåle dette, da er det ikke noe jeg vil satse på å sy mye slikt i... Tiden har forøvrig ikke strukket til i sommer, vi får se utover høsten, om det blir noe mer produksjon. Jeg mener jo å tilby for salg også, men det er vel ikke så mange som vil kjøpe noe jeg enda ikke har prøvelagd... (Ikke at salg er noe jeg satser på å tjene noe særlig på, men bare sånn fordi jeg neppe kan bruke alt jeg syr selv, om jeg kommer igang, så da kan jeg jo kose meg med det, bruke det som motivasjon, og dertil glede noen som gjerne vil ha, men ikke syr/strikker selv...?)

Jaja, nå er guttungen i seng, min mann, som sto for legginga, og sovna selv, har kommet opp igjen, det blir litt strikking og litt tv-titting og litt surfing og litt sløving, og så er det vel tid for senga. Livet som mamma for en snart-ettåring er DEILIG, men en anelse slitsomt også....

lørdag 15. august 2009

Helg

Ja, helga begynte jo sånnsett for litt siden da. Men det er nå jeg føler roen senker seg.

Vi har hatt besøk. Kjempekoselig med besøk, min svigermor og yngste svigerinne (enn så lenge, yngre svigerinne ventes, som mottaker av dette etterhvert litt mye omtalte, halvferdige strikketeppet...) som var her, litt sånn i anledning at junior har bursdag til uka.

De dro hjemmover tidligere i dag, og så har vi vært på shopping og kjøpt bursdagagave til junior. Og hjem og fått i oss mat, alle tre. Nå er far og sønn ute på trilletur, så den yngste av go'guttene mine skal få seg en dubb. Og jeg sitter altså hjemme og slapper av. Tenker på at for et år siden hadde jeg stor mage, var lettere utolmodig, og håpet på at den vesle babyen min snart skulle bli født. I år sitter jeg her med en sønn som snart er et år, som øver seg på å snakke, elsker at vi leser små billedbøker til ham, leker med ball og bil og bøker og bamser, og virkelig er en kjempesjarmør som villig deler ut kos, eller smeltende smil.

Jeg føler meg så heldig. Når vi triller rundt på matbutikken, og det sitter en liten nesten-ettåring i handlevogna vår og synger for seg selv (og oss) og smiler når vi ser på ham. Da bare nyter jeg. Nyter å være mamma.

Og som en ren bonus, jeg skal ikke på jobb før på tordag. Jeg har mange dager til å kose meg med go'gutten min.

DET skal bli godt, for de to dagene på jobb har vært lange. Ja, altså det går helt greit for meg, selv om jeg ikke har jobbet fulltid på halvannet år (var 30% sykelemdt siste del av svangerkapet, og har hatt to timer ammefri siden jeg begynte igjen.) Men jeg merker på klengegutten min, som absolutt vil ha PUPP, og forsåvidt på min egen melkespreng, at det er litt lenge... Men en deilig hjemkomst da, til en gutt som åpenbart er glad for at jeg er hjemme :)

Tannlegetimen jeg nevnte, er overstått, opg det gikk langt bedre enn frykta. Jeg slapp heldigvis å rotfylle, og det hele ga minimalt med smerter. Godt fornøyd med å være ferdig med den saken, så satser vi på 30 år til før neste hull? Eller er det i overkant optimistsike, kanskje? ;)

Der hører jeg at guttene mine er hjemme. Den eldste er våt (det regner ute) og den yngste sover. Og livet er egentlig deilig!

tirsdag 11. august 2009

To dager som hjemmemamma!

Ja, det har jeg bak meg nå. Og i morgen er den tredje. Deretter er det to jobbedager, så er det helg, og tre hjemmedager til. Og slik gjentar det seg.

Jeg koser meg hjemme med junior. I går sto vi opp etter at far var gått på jobb, spiste frokost, lekte og koste oss, leste bøker og gikk lang tur. En våken-tur. I alle fall var det planen. I det siste har det blitt til at jeg har rusla en liten tur med ham for at han skulle få en liten dubb når jeg kom hjem fra jobb. Vel og bra det altså, men livet som hjemmemamma gir andre muligheter.

Rusle bare en 20-minutters tur (Litt mer om denne etterpå) og sette ham utenfor for å sove. Han sov lenge, forresten. Da hang jeg opp klesvasken, satte på ny klesvask, og fikk meg en prat med min mor på telefonen. Litt senere, gikk vi altså vår skikkelige trilletur. Våkentur. Å gå tur med våken gutt, som IKKE skal sove, er veldig kjekt. Da småprater vi litt om det vi ser, jeg er evig takknelig or at vogna vår lar meg ha guttungen vendt mot meg der han sitter i sportsvogna si, så ser han meg. Ikke at han brydde seg så mye om å se på meg da, men jeg var der, om han ville ha litt bekreftelse, og jeg kommenterte det han så på. Barna i barnehagen, blomstene, folk vi passerte, en hund... Vi kom til en lekeplass, så da tok vi ei pause, lekte oss litt, før vi trilla videre. Gutten gjorde tegn på å være trøtt, så jeg la ham ned, så ble det litt sovetur på vei hjem likevel. Men du så koselig det var!

Den vesle 15-20 minutters turen på formiddagen var dog noe som gjorde meg minst like tankefull. Vi går nemlig forbi en barnehage når vi går på tur. Veldig kjekt det, vi pleier gå dit og leke etter stengetid. (Siden lekeplassen i borettlaget FORTSATT er under opp-pussing. Dette prosjektet skulle gå fra "etter 17. mai" frem til St.Hans, men er bebudet ferdig denne uken...kanske?) Men da vi nærmet oss hørte jeg et barn som skreik. HYLTE. Ikke gråt, men rett og slett hylte. Det viste seg å være en liten tass som så ut til å ikke være stort større enn min. En ansatt gikk og bar på ham. De andre barna lekte, men dette barnet virket utrøstelig. Jeg tenkte nå der og da at han kanskje var trøtt eller noe, og trillet min vesle sønn videre. Min gutt sovna fort, så jeg snudde litt borti veien, og gikk hjem. Da hylte barnet fortsatt. Det gikk altså 15-20 minutter fra jeg først hørte barnet, til jeg sist hørte det, og ikke noe tydet på at det hadde sluttet i mellomtiden, eller var i nærheten av å slutte da jeg gikk hjem. Stakkars lille tass, tenkte jeg. Helt sikker på at den ansatte gorde som best hun kunne, der hun bar på den vesle tassen, men mammahjertet mitt var innmari glad for at om min sønn gråter, så er jeg (eller pappa'n hans, avhengig av ukedag) der for å trøste ham. Og nettopp det tenker jeg hade gjort susen for den lille karen der også? Barnehagefolk er helt sikkert greie de, men de er nå ikke "mamma'n min" uansett.

Ja, sliiiiiiiiiten var jeg i gårkveld, men på en god måte. Jeg vet nemlig at min lille ettåring, han skal fortsatt være hjemme ei stund til, og det følest godt. Det var ikke den opprinnelige planen, men den opprinnelige planen hadde jeg aldri helt magefølelse for, så jeg er glad for at det ble som det ble. (Hadde vi virkelig ønsket å ha ham i en barnehage, hadde vi nok funnet en plass til ham. Han er jo lovfestet rett til en plass, så det kommer vel et brev fra kommunen når opptaket er over, 31. august)

I dag har vi forresten vært på helsestasjonen. En tur hos legen, som fastslo at jeg har et prakteksemplar (om enn med tendenser til noe som muligens er, og meget trolig i alle fall blir, eksem) Veiing og måling avslørte en gutt som ikke akkurat er verdens største, 74 cm lang og 8360 gram, men lengde i forhold til vekt er ganske så fint. Og han vokser stadig, i sitt eget tempo, altså bare et stykke under gjennomsnittet. Slik har han vært hele tiden, men lenge fulgte han egentlig min vektkurve fra da eg var baby. Men nå er han mindre enn jeg var, jeg var 9 kg når jeg var et år jeg. (Og 8200/74 da jeg var ti mnd) Men om han ikke er verdens største, så er han uansett helt perfekt. Han når helt fra tærene sine og opp til hårtustene, og det er da det viktigste :) Han er ifølge helsesøster en velfungerende kar, og utvikler seg som han skal. Selv om hun nok mener at det er på tide jeg slutter å amme ham om natta, ettersom han har tenner og sånn... Jeg glemte i farta det jeg hadde bestemt meg for å svare da, nemlig at statens offisielle anbefalinger er at man fra ett års alder reduserer til to nattamminger. Og at de påpeker "Det er viktig at helsepersonell er samstemte når det gjelder veiledning på dette området." Og derved at jeg synes det er dumt at hun gir råd som går på tvers av dette (Dette med tenner og nattamming nevnte hun første gang på FEMMÅNEDERS kontroll... Jeg fullammet i 6 mnd, han fikk forøvrig ikke tenner før han var ti mnd, og har fortsatt bare to.)

Vaksine fikk han også, et stikk i hvert lår. Litt gråt, og noe sprelling, men det gikk da fint, smokk som trøst mellom stikk 1 og stikk 2, og litt pupp etterpå. I løpet av dagen fikk han litt feber, men det høyeste jeg målte var 37,8, han var nede igen i 37,5 ved leggetid, så denne gangen klarte vi oss uten paracet. Det har han fått de to andre gangene, fordi feberen fortsatt han vært stigende ved leggetid.

To dager som hjemmemamma. Litt ulike dager, men uansett: Jeg nyter å være hjemmemamma!

fredag 7. august 2009

Og derved var vi igang!

Jepp, nå er jeg deltids hjemmeværende mamma!

Gleder meg til å komme igang!
Mandag skal jeg være alene hjemme med gutten, mens mannen går på jobb. Tirsdag også, da antakelig med en grinete gutt, siden vi har time på helsestasjonen for ettårskontroll med vaksine på morgenkvisten. Og onsdag også. Først på torsdag skal jeg på jobb igjen. Onsdag ettermiddag/kveld får vi runde tre av årets sommerbesøk. Livet er deilig!

(Om vi da bare kunne se bort fra at jeg har time hos tannlegen på fredag morgen for å fikse en permanent fylling i et hull...)

onsdag 5. august 2009

Kunstnerspire!


Min sønn har tegna sin aller første tegning. Er den ikke fin? Det

synes den stolte mamma i alle fall!

tirsdag 4. august 2009

Nå er det sannelig lenge siden jeg har skrevet noe særlig.

Det skjer vel ikke så mye her. Det var jo planen å blogge om strikkerier og ting jeg skulle sy... Jeg strikker FORTSATT på babyteppet, det er ikke stort mer enn en mnd til det skal overleveres, så jeg må forte meg... Sy gjør jeg så godt som ikke...

Men, kanskje litt mer fremover? Neste uke begynner min tid som deltids-hjemmemamma. 3 dager i uka skal jeg være hjemmemamma, de to andre skal jeg jobbe. Håpet er at jeg skal få unna litt mer av husarbeidet på dagtid, og derved ha mer tid til strikking og sånn på kvelden. Sånn utpå høsten en gang da, fortsatt har vi et par sommerbesøk igjen. Da blir det ikke gjort noe sånne hobbyting, da skravler vi til et par timer etter min leggetid... Slik har det vært nå de siste dagene også, med helgas sommerbesøk, så jeg har litt søvnunderskudd... Og absolutt blogg-underskudd, men skal nå prøve å rable ned litt her innimellom.

Om noen i det hele tatt leser det jeg skriver, så er det fritt frem å gi seg til kjenne, kommentere, "stemme" på om innleggene er gørrkedelig eller leseverdige, eller på annet vis gi utrykk for om det i det hele tatt er vits i at jeg forsøker å holde liv i denne bloggen... (Og evt tips om hva det er ønskelig at jeg rabler mer eller mindre om...)

lørdag 25. juli 2009

Lørdagskveld...

Ikke akkurat noe "ut på byen" her nei, her er det helt som vanlig, hjemmelørdag.

Guttungen sover, jeg og mannen i hver vår sofa, med hver vår pc. Ja, og tv'n på, og jeg har strikketøyet mitti tillegg. Meget rolig lørdag.

Tankene flyr. Nå er pappa-permen offisielt over, og mannen begynner sånnsett på ferie. Han har to uker med ferie nå. Så begynner en ny tid. En tid hvor jeg er delvis hjemmemamma. Hjemme med en gutt i "barnehagealder". Og jeg gleder meg. Veldig.

Glorifiserer nok litt inni hodet mitt, for jeg vet at dagene går fort, uten at man har fått unna halvparten av det man hadde tenkt, så de helt store planene om baking, tidkrevende middager og masse husarbeide, kombinert med lange trilleturer, oppsøke lekeplasser og åpne barnehager og finne på ting for at gutten skal stimuleres... nei, så avanserte planer skal jeg ikke legge. Legger basis-mål som da jeg var i perm. Ei maskin eller to med klesvask, maskja jobber jo stort sett av seg selv så lenge man setter den i gang. En trilletur. Nå som han har blitt så stor, blir det nok meget aktuelt å legge den innom en lekeplass (jeg begynte å jobbe da han var 8 mnd, så det meste av min permisjon var trilleturene hans sovetid) Og ellers tar vi ting som det kommer :)

To uker med full jobb, så er det over på jobbing to dager i uka. GLEDER MEG!

onsdag 22. juli 2009

Atter en onsdag...

Sommerblogging ER ikke min styrke, men jeg sitter nå her... Dagene går, en etter en. Det er absolutt verd det, å vite at jeg skal være hjemme med junior i høst og vinter, men det er litt småkjipt å gå på jobb, og alle har ferie.

Det er veldig merkbart. De personene jeg jobber med på jobb sånn til daglig, har ferie. Jeg sitter ikke akkurt sentralt plassert, men jeg og min nærmeste kollega har i alle fall kontor sammen, så selv om vi sitter ute i en annen gang, så er vi da i alle fall nær hverandre, og snakker sammen gjennom dagen. Men hun har ferie. De jeg pleier spise lunsj sammen med i kantina... de har stort sett ferie. Og kantina er feriestengt. Så vi samles nå til lunsj de av oss som ER på jobb da. Og tema er ofte de som har dradd på ferie, de som har kommet tilbake fra ferie, eller de som snart er klar for ferie, og er absolutt i feriemodus... Og spørsmålet "når skal du på ferie da?" kommer naturlig...

Når jeg parkerer for å ta toget, merker jeg at selv om jeg kommer til toget klokka ni, så er parkeringsplassen så tom som om jeg kom til halv sju-toget... På radioen sier de daglig at trafikken flyter, ikke uventet, greit inn til alle våre store byer. Det er sommerferie på veiene også.

Og jeg har ikke sommerferie.

Håper vi klarer å få til å reise en plass i høst en gang. Jeg hadde først tenkt ei uke i slutten av august, men der jeg hadde tenkt meg å dra, ble utsolgt før vi fik bestilt, for mannen måtte nesten få avklart ferie med sjefen sin før vi kunne bekrefte noe, og sjefen hans... er på ferie...
Vi får se om vi finner oss noe annet, kanskje litt senere på høsten eller noe? Må få det til å passe inninemmom travle perioder på min og hans jobb da (Blir nok ikke helt lett, travelt blir det nok jevnt over, når vi ikke skal jobbe hver dag...) Vi får se.

Strikkingen har gått litt i rykk og napp i sommer. Seriøst, jeg er megatreig. Andre folk hadde fått ferdig det teppet innen nå, ikke sant? Jeg KAN strikke fortere, jeg kan virkelig det altså. Jeg har bare ikke vært motivert i det siste, så det har ikke blitt gjort. Og symaskina står urørt, mest av alt fordi jeg rett og slett ikke helt vet hva jeg skal begynne på.

Jeg burde nok strikket noen pinner på teppet før jeg krabba til sengs nå, men jeg kjenner at jeg er trøtt, og det er leggetid... I morgen, kanskje?

onsdag 15. juli 2009

Tanker på en onsdag

Ja, her sitter jeg i stillhet. Guttungen sover. Mannen skulle rusle på butikken og kjøpe brød. Han burde vel være tilbake snart... Der var han, gitt. Da skal jeg vel snart spise kveldsmat.

Ellers er avgjørelsen for guttungens pass utover høsten tatt. Søknad om delvis permisjon fra jobb er levert, fra både meg og mannen, og kontantstøttesøknad er også levert. (Og vi faller inn i statistikken der gitt... 90% av dem som mottar kontantstøtte er kvinner. Jeg mente det allerede da jeg leste det, og jeg mener det absolutt fortsatt: Det har jo ikke nødvendigvis sammenheng med omsorgssituasjonen! Jeg skal være hjemme 3 dager i uka, mannen 2 dager. At jeg er kontantstøttemottakeren forklares rett og slett med at jeg satt der med skjemaet: Vi må fylle ut dette, skal jeg gjøre det, eller gjør du det? Hva svarte mannen? Selvsagt at jeg bare kunne gjøre det, så slapp han... Vips, så er det meg som blir kontantstøttemottakeren. Selv om det ikke er bare meg som er hjemme.)

Det blir ikke barnehage på ham på ei stund enda. Når det blir, det får vi se, vi står jo på ventelister, men er antydet at han kanskje får plass neste år? Det skal bygges en ny barnehage i nabolaget, vi skal søke ham inn dit, og regner egentlig med å få plass der da. Men den er ikke ventet ferdig på denne siden av nyttår. De har ikke begynt å grave enda. Opprinnelig skulle den være ferdig til august, som ble justert til 4. kvartal, som nå er justert til "i vinter, håper vi, men ikke i år".

Det er egentlig litt godt å tenke på. Jeg hadde jo ikke egentlig lyst å ha ham i barnehage enda uansett, synes han er så liten.

Vi KUNNE fått ham i en barnehage om vi hadde endret søkanden til å omfatte visse barnehager et stykke unna. Men det ville bli lang tid i kø, og ettersom min mann ikke har rota seg til å ta sertifikat, MÅTTE jeg redusert stillingen min uansett, for å få det til å gå opp. Og det ville blitt mye mer stress. Og vi ville flytta ham over til en nærmere her når vi fikk plass her likevel. Så vi venter heller. Han blir jo et år i august, så han er lovfestet rett til en barnehageplass. Jeg er sånnsett litt spent på hva kommunen gjør da, de sender oss vel et brev helt i slutten av august (siden vi har fått beskjed om at opptaket pågår til 31. august) med tilbud om plass i en barnehage vi ikke har søkt på. Det kommer vi nok til å takke nei til, men fortsatt velge å stå på venteliste på dem vi har søkt på)

På jobb er reaksjonene litt delte. Min sjef forstår meg godt (Han velger selv noen mnd ulønnet perm for at yngstebarnet skal være litt eldre før han begynner i barnehage) og min nærmeste kollega skjønner meg også. Men ettersom min sjef er i perm, så er det sjefen hans igjen jeg måtte levere permisjonssøknaden min til, hun begynte å snakke om at hun kjørte i en time med sine da de var små, da jeg nevnte at søknaden ville komme. Siden hun hadde ferie når jeg skulle søke, leverte jeg den til hennes stedfortreder, som begynte å snakke om "men har du hørt med den barnehagen? Og den? Private utenom kommunens opptak, men tilbyr til vår arbeidsplass om de har ledige, min datter gikk der...." Vel, saken er den. VI HAR BESTEMT OSS! Vi velger ikke å prioritere en time i bil hver vei, for å ha ham i en barnehage. Han er et år gammel når barnehageåret starter, HAN har ikke behov for en barnehageplass, det er det i så fall vi som har. Om vi skal belage oss på lang kjørevei, så blir det lange dager i barnehagen. Det er ikke det jeg velger å prioritere, rett og slett.

NÅR han begynner i barnehagen, vil vi ha en her i nærheten. Så kan en av oss levere sent, mens den andre starter tidelig på jobb, og den andre da hente tidelig, mens den andre jobber litt lenger. Vi har flexitid begge to, så det lar seg gjøre. På den måten kan vi gi ham en litt kortere dag i stedet. Det er lenge nok, for en liten kar.

Så når jeg kjenner godt etter, så kjenner jeg at jeg er lettet over det valget vi har tatt, om å holde ham hjemme litt til. Det tror jeg lillegutten min har godt av. Men vi har lokalisert en åpen barnehage i nærheten (vel, alt er relativt, det er LANG gangavstand, men det er en fin trilletur...) som vi tenkte vi kan ta ham med i etterhvert, sånn at han får treffe litt andre barn. Det er nemlig ikke så mange på lekeplassen... (Vel, nå er der ingen, siden lekeplassen er en byggeplass, kanskje det bedrer seg litt når den blir ferdig?)

Uansett, det er godt å kjenne på. At jeg blir delvis hjemmemamma, min mann blir delvis hjemmepappa, og guttungen får være hjemme litt lenger :)

Og NÅ skal jeg spise kveldsmat!

tirsdag 7. juli 2009

Hjemmetirsdag

I dag har jeg en dag med ferie. Altså er jeg hjemme. Koser meg med guttungen. Han sover akkurat nå da, så nå strikker jeg. Kom nok ikke ned i 55 gam restgarn på mandag, men jeg gjorde det i går i alle fall da. Burde vle kanskje heller fokusere på litt andre ting enn vekta på restgarnet mitt... Det er vel en liiiiiten anelse nerdete å blogge om det...

Men jeg har på et vis ikke så mye å skrive om. Det blir ikke ferdige produkter å vise frem, siden jeg bare strikke på dette teppet, og ikke strikker så fort på det heller, i sommervarmen. Lurer på å begynne på noe annet, for å bli FERDIG med noe, men på den annen side har jeg brukt ganske langt på den første fjerdedelen av teppet, dvs det er rundtom 3/4 igjen av det, og babyen som skal få det er vel ventet om et par måneder... Jeg er en TREIG strikker. I alle fall når jeg ikke er sånn supermotivert. Mye kjekkere å strikke ullbukser og andre småprosjekter, som man ser reelle fremskritt på. Men min sønn trenger for øyeblikket ingen nye ullbukser. Og ingen har fortalt meg at de trenger at jeg strikker en til dem heller...

søndag 5. juli 2009

Strikker videre...

Ja, strikkingen tok seg ei pause, først kom sommervarmen, så kom sommergjestene. Og uansett hvor uskyldig et strikketeppe er, jeg strikker ikke på babytepept til svigerfars nye baby, når svigermor er på sommerbesøk.

Men nå har gjestene dradd, og vi er bare oss tre i huset igjen. Junior er i seng, mannen ser fotball på tv, og jeg strikker. Og, som den maniske personen jeg er, veide jeg garnnøstet igjen, 61 gram da jeg begynte, 59 nå. Og jeg fortsetter selvsagt. Målet er å få det ned mot 55 i dag, da har jeg gjort en skikkelig innsats.

Ellers er det vel etterhvert på tide å finne frem symaskina igjen, og sy litt mer. Jeg har jo egentlig planer om å sy noen bleier, men har ikke kommet så langt. Må sy litt flere truseinnlegg også, er litt småskuffet over det jeg har sydd sålangt. Det lider nok under at bleievasken vår noen ganger havner i tørketrommelen, det tåler muligens ikke bambusvelouren, i alle fall så har den "mistet litt hår". Bare ute på ene kanten, så det er mulig det har med slitasje (det er jo der den er brettet rundt trusekanten) heller enn trommel da. Tenkte å sy et par til, et med og et uten velour på, og se hva jeg synes...

Men enn så lenge så synes jeg at å strikke egentlig er tiltak nok for i kveld, og den babyen kommer jo om ikke så lenge, så jeg må strikke videre. For jeg har jo faktisk 100 gram til, etter de 59 jeg har igjen av dette...

fredag 3. juli 2009

Sommerblogging?

Er visst ikke min styrke det nei...

I sommervarmen blir det lite strikking. Lite sying. (eller, ingen sying, og i anledning sommerbesøk er dertil symaskin og stoff som opptok plass på spisebordet ryddet bort...) Og minimalt med blogging også...

Det er VARMT. Hva er det egentlig å skrive om da?

onsdag 24. juni 2009

Dumskap i solen...

Ja, jeg var nok en anelse kortenkt i dag... og kjenner det prikker i huden...

For hvem smurte plikstkyldig junor med solkrem alle steder solen kunne nå ham, for deretter å ta på seg singlett og rusle ned i barnehagen og stå der i solsteika og dytte på ham på huskestativet i en times tid? Altså, ta på singlett, IKKE solkrem.... på en sånn dag med steikende sol.

Ikke direkte kjempebehagelig nei... Men ikke så ille som det kunne vært, jeg er ikke sånn kjemperød altså. Aloe vera før leggetid, så blir det vel levelig, tenker jeg. Men solkrem i morgen ja.

Litt stillstand på strikketeppet for tiden. Tror jeg trenger et annet prosjekt som jeg kan holde på med innimellom som er litt mer... sånn som blir ferdig. For dette blir lett litt småkjedelig i lengden... Mistenker at det neste jeg strikker muligens må få en form for mønster... Vi får se.

tirsdag 23. juni 2009

St. Hans aften...

Ja, det er St. Hansaften nå. Og her sitter jeg. Og blogger. Hva betyr det?

Jo, altså: Min sønn sover. Følgelig må jeg nesten være hjemme, synes jeg. Min mann... han arrangerer St Hans-feiring i borettslaget. Jeg og junior var med på grillinga da, men trakk oss tilbake når klokka var en halvtime over kverldsmattid, bleia var våt og gutten var trøtt...

Så da sitter jeg her alene, enn så lenge. Mannen kommer nok hjem så fort han kan. Vi har tross alt bryllupsdag i dag.

Romantisk å stå midtsommerbrud, på ekte, ikke sant? Det er jo bare EN St.Hansaften man "ødelegger", det kommer mange flere, ikke sant? Glemte den velse detaljen om at enhver bryllupsdag for all fremtid faktsik er på StHansaften, noe som her vi bor nå betyr grilling i borettslaget. Jeg elsker grillmat altså, det har ikke noe med det å gjøre, men det er kanskje ikke verdens mest romantiske setting på en bryllupsdag? I alle fall ikke i år, når jeg sitter her, og han organiserer (eller, spiller...) fotballkamp...

Jaja, sånn går nå dagene. Jeg får vel enten lete frem strikketøyet mitt, eller finne på noe annet gøy, inntil min mann kommer hjem.

onsdag 17. juni 2009

Onsdags-strikking og annet rart...

Sove-mannen våknet da, når jeg kom ned en gang til. Han husker knapt at jeg var der første gangen da...

Men det ble litt strikking likevel, mens vi prata, og selv om veiing av nøstet (Ja, jeg er sær, jeg veier ting. Jeg må vite hvor mye som er igjen... Jeg veier nøstet for å se om det går fremover, jeg setter skåla på vekta før jeg lager grøt til junior, slik at jeg kan se hvor mye han spiser... jeg teller, måler, veier.... Det er sånn jeg er...) viste at det ikke har gått så mye ned i vekt, det veide 67 gram nå, så går det da fremover, jeg har passert 120 masker på pinnen i løpet av kvelden, og det ble noen til. Teppet begynner å ta form, selv om det selvsagt er lenge igjen til det er ferdig.

Og jeg håper mottakeren setter pris på det. Det ligger langt mer omtanke bak å strikke et slikt teppe, selv om garnet ikke koster mer enn et par hundre kroner, enn å gå på butikken og kjøpe et par antrekk... Det tar i alle fall mye lenger tid. Og jeg tenker jo på den vesle mottakeren innimellom mens jeg strikker. En enn så lenge ufødt mottaker.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...