mandag 26. september 2011

Å strikke ullbukse til tøybleiebruk.

Jeg ble oppfordret til å skrive et innlegg om dette, og det skal jeg prøve på.

Jeg har jo strikket en del ullbukser, og noen av dem er avbildet her i bloggen, som Nattbuksa til Mikro, den første ullbuksa til mikro, ei nattbukse til Knerten og sikkert flere som jeg ikke kommer på i farta.

For at ei ullbukse skal kunne brukes som sperrelag over tøybleier må det være “ren ull”, sånn sm kan toves, ikke superwash-behandlet. Ja, man kan bruke alpakka eller sånn også, det har jeg ikke prøvd meg på, jeg strikker i ull. Tykkelse på garnet litt avhengig av om det er til dagbruk eller nattesbruk, tykkere bukser til natt.

Nøstebarn selger lanolingarn, en man kan like gjerne strikke i ubehandlet ull, og sette inn med lanolin selv. Lanolinkur før man kjøpt hos de fleste tøybleiebutikker, f.eks lillegull tøybleier eller Bleieboden eller andre. Og det må man ha uansett, for buksa må kures etter vask. (Ikke det, jeg vasker dem ikke på månedsvis, så det er ikke ofte de kures altså. Det sies vel egentlig etter 4-6 uker eller noe sånn, men jeg pleier oprere med “dersom de lukter når de er tørre” eller når de har fått flekker på seg av uventet nattetømming av tarmen. DA vasker jeg, og kurer. Eller dersom det har gått så eviglenge at jeg tenker at en kur ikke skader)

De fleste ullbuksene jeg har strikket har jeg rett og slett strikket i Mor Aase ullgarn fra Rema 1000. Ren ull, ikke superwash, ikke babyull. Den siste nattbuka til Mikro er strikket i p3. Ellers er østlandsgarn/vestladsgarn mye brukt. Typisk garn på rundt 90-100-110 meter pr 50 gr garn. Den første ullbuksa til Mikro er strikket iet garn jeg kjøpte på sparkjøp. Jeg velger egenltig bare noe “standard garn” (for det er mye ullgarn som er denne tykkelsen, når det ikke er babyull altså) som ikke er superwash.

Valg av oppskrift er et helt annet tema. Og ikke like lett å skrive om, for jeg har vel enda tilgode å strikke to etter samme mønster…

Jeg har strikket noen trekantbukser (som f.eks den rosa til Mikro) og noen etter Ottobree-mønster eller en egenmodifisert utgave av dette, men jeg sliter litt med å finne det optimale mønsteret. Den siste til Mikro er fra et mønster Bamsemums har lagt ut på tøybleieformet. På det forumet finnes en egen tråd med forslag på forskjellige ullbuksemønster, den ken være vel verd en titt. Men jeg har enda ikke funnet den optimale (for mine barn) så jeg får komme tilbake med tips om jeg finner den noen gang.

Spørsmål? Legg igjen en kommentar, så kommer det svar Smilefjes

søndag 25. september 2011

Mønsterstrikk! Mariuspannebånd!

P9250126Ja, pannebåndet jeg har strikket på, er med mariusmønster.

Dette er første gang jeg har strikket mønster på rundt 20 år. Hvilket er helt sant, selv om det muligens høres litt rart ut når man vet at for 20 år siden var jeg 12. Jeg er litt vagt usikker på hvor gammel jeg egentlig var, men det var vel i de tider? Da jeg strikket dukkejakke i fire farger mener jeg. Til dukka til “det nærmeste jeg kommer ei søster”, min forlover, min kusine Anne. Etter det så slutta jeg vel å strikke, inntil jeg ble gravid med Knerten og fant ut at jeg følte jeg måtte strikke til babyen min.

Og strikket til babyen gjorde jeg, og det har bllitt en del strikkerier siden, men aldri med mønster. Flerfarget bare i form av striper eller multifarget garn, ikke mønster. Jo, en form for mønster på jakka i hentesettet til Mikro, men det var likevel egentlig bare strikket i striper, og så var noen masker trukket opp (en løs over)

Dette måtte jeg gjøre noe med. Så derved har det blitt et stykk Marius-pannebånd. Det er ganske høyt for pannebånd å være da, normalt pannebånd ville nok vært mer bare fra det hvite til det hvite. Men det hører jo med rødt også, og det var nå sånn mønsteret var. Så nå har jeg fått meg et skikkelig bredt pannebånd.

Men jeg oppdaget en ting… jeg strikker stramt. Det vet jeg, men ved vanlig glattstrikk er det ikke så ille. Ved mønsterstrikk strikker jeg STRAMT. Dette mønsteret skulle ifølge oppskriften ha 22 masker pr 10 cm på pinnetykkelse 3,5.

P9170093

Sånn så det ut da jeg rekket opp. Mellom disse to pinnene er det 10 cm. Og 28 masker.

Så jeg strikket mønsteret med pinnetykkelse 4,5 jeg. Måling av det ferdige resultat antyder sånn rundt 24 masker på 10 cm. Jeg tror jeg må øve meg i å strikke en anelse løsere mønsterstrikk…

Service!

Og langt mer enn jeg hadde håpet på.

For noe tid siden plukket jeg frem pumpa mi. Morsmelkspumpe. Men den har lagt seg til en merkelig vane, etter litt pumping endrer nemlig rytmen seg fra sug----slipp-----sug-----slipp til sug----slipp,sug,slipp---sug------slipp,sug,slipp---- og det er ikke egentlig dirkete behagelig.

Jeg gikk inn på nettsiden til produsenten for å se etter om der fantes noe råd mot dette, men jeg fant ikke noe slikt beskrevet, men jeg fant en “chat med vår kundebehandler” som jeg klikket på, og fikk “snakke” med en hyggelig mann. Jeg beskrev problemet, og han skjønte jo godt at dette var lite behagelig. Han ba meg sjekke om jeg gjorde det som bruksanvisningen sa, og linket til denne og fortalte hvilken side jeg skulle se på. Men jeg gjorde det altså slik. Og den fungerer fint i starten, det er etter et par minutter det blir sånn. Jaha, han lurte på om den var gammel eller mye brukt. Vel, ja, altså, jeg kjøpte den jo til jeg ventet Knerten, så den er fra 2008. Men mye brukt er den ikke, for Knerten tok aldri flaske, melkebanken ville ikke ha melka mi siden jeg har hatt cmv, en virussykdom som gjør at melka ikke kan brukes til premature babyer under 1500 gram, og Haukeland har ikke fryserkapasitet til å ta mot melk til andre enn dem.

Men nå var det jo ny baby. Etter litt snakk om problemet fastslo mannen at han skulle sende meg ny pumpe, om jeg syntes det var en god løsning? Jeg syntes det var en veldig god løsning.

Fredag ringte telefonen mens jeg var på trilletur, det var fra Tollpost som hadde en pakke til meg, var jeg hjemme mellom 17 og 21? Jeg ante ikke hvilken pakke det skulle være, men joda, det var jeg.

Utpå kvelden ringte en sjåfør, nå var han her om 5 minutter, var jeg hjemme? Ja, det var jeg, men Mikro våknet akkurat, så mannen fikk beskjed om å være parat.

P9250123Og det var pakken min fra Avent. Som ikke var bare den elektriske pumpesaken som jeg ventet, men hel ny pumpe.

En riktig så innholdsrik pakke, som erstattet mye mer enn den ene delen som var ødelagt.

P9250124

Bare selve den delen på toppen av pumpa, den med håndtaket på, er den som er ødelagt. Så nå har jeg i teorien to pumper, en elektrisk og en manuell (Ja, teoretisk sett to elektriske, men den ene er jo altså den som ikke virker som den skal da)

Snakk om god service Smilefjes

lørdag 17. september 2011

Tova votter til Knerten

P9160090

Her er et bilde jeg tok i går, men ikke ble å blogge likevel. “Nesten ferdig” skulle det handle om, for her ser man jo at jeg helt klart nærmer meg å være ferdig med andre forsøk på tova votter til Knerten. Og dette er ganske stort altså, men det tover jo ganske mye har jeg erfart.

P9170092

Her er det endelige resultatet, som er prøvd på Knerten. Og joda, disse er igølge ham “helt passe”. De er jo det. Ikke for store, men ikke for små heller, så de er passe. Men de er slett ikke for store, så jeg lurer på om jeg må strikke noen som er enda litt større etterhvert.

Men nå har jeg tatt fatt på et nytt prosjekt, spent på om jeg klarer det, for det er lenge siden jeg har stikket mønster med mer enn en farge om gangen altså! Bilder kommer sikkert i løpet av helgen, for jeg er bare halvannen pinne fra å skulle begynne med to farger. (Det var innledningsvis 8 pinner ensfarget vrangbord, og deretter en pinne ensfarget som første pinne på mønsteret.)

søndag 11. september 2011

Strikkegalskapen tar overhånd?

Ja, nå har jeg i det siste tenkt en del på strikkerier. Og med det vokser ønskelisten. Jeg fikk en del penger til bursdagen, jeg lurer på om noe av det skal gå til noe av dette, og noe kanksje havner på ei ønskeliste til jul?

Jeg har jo tidligere skrevet om at jeg siklet på strikkepinner. Jeg har vel heller landet på at jeg ønsker meg noen andre, trepinnene fra samme produsent. De er pene, og gode å strikke med, jeg har kjøpt en for å teste, og liker den. (Mamma sa “de går jo an å strikke med”, om hun med det mente at hun ikke likte dem, eller at hun var overrasket over noe annet enn metallpinner er jeg ikke sikker på, det tenkte jeg ikke på å spørre om.) Disse har jeg nesten sikkert landet på at jeg skal kjøpe meg noen av. Altså, utskiftbare pinner, slik at jeg har pinner i ulike tykkelser som kan festes på kablene, slik at jeg får den optimale lengden på pinnen til hvert prosjekt, uten å måtte ha så innmari mange.

Jeg har tenkt litt på boka “Strikk til Nøstebarn”, som inneholder veldig mange greie oppskrifter. Jeg har et par av dem på enkle mønsterark, men jeg ønsker meg boka. De enkle mønsterarkene koster ikke mer enn 8 kroner, det er greit nok, hadde jeg bare kunnet kjøpe dem, men de kan kun kjøpes sammen med garn. Og ja, jeg liker nøstebarngarnet altså, men det er dyrt, og jeg bruker derfor mye new zealand lammeull som jeg bestille på nett i stedet for totrådsgarnet til nøstebarn, samme tykkelse og kvalitet, halve prisen. Også er det jo lettere å holde orden på ei bok, enn ørtifjørti små ark da.

Og som følge av at jeg liker godt dette garnet, så kommer det neste ønsket mitt. Dette garnet, enten det kommer fra nøstebarn eller nettbutikken i danmark, kommer på hesper. 100 gram tråd, 600 meter. 600 meter tynt garn som skal bli til et nøste før man kan begynne å strikke. Og ja, det MÅ det, det første hespet mitt tok jeg i min naivitet sjangsen på å strikke fra som det var… fire år senere satt min mor her og trengte noe annet å tenke på (mens jeg altså fødte Mikro) og løste opp floken…

Derfor har jeg fra til til annen tenkt tanken, og stadig oftere, på at jeg ønsker meg garnvinde og nøstemaskin. Garnvinde som mange omtaler som hespetre, men det er garnvinde som er det rette begrepet, hespetreet bruker man for å lage hesper, garnvinde til å holde hespet når man skal lage nøste av det. Og nøstemaskin, som man altså bare sveiver på, så lager den et nøste. Som før det første er langt mindre slitsomt enn å nøste for hånd, og dessuten lager et nøste som man kan nå tak i tråden fra innsiden på. Hvilket jeg oppdaget kunne vært en fordel når jeg skulle lage de tidligere omtalte tova vottene. Som nemlig strikkes i dobbel tråd. Jeg lager dem av rester av garn etter ulike babytepper og andre prosjekter, men jeg får jo ikke brukt dobbelt tråd av en farge når nøstet er en liten ball… Og jeg har altså mange små og noen større slike baller, men i de fleste farger har jeg bare en. (Løsningen ble altså votter i grønn og hvit, Knerten har bedt om at neste forsøk skal være blå, det blir nok blå og hvit)

En garnvinde er en gammeldags sak, noen er så heldige å arve slike fra loftet til en bestemor, andre kjøper dem. Man får dem på ebay, på ulike nettbutikker, og på husfliden, i varierende pris, og antakelig ikke helt sammenhengende med kvalitet (altså, billigere kan være like gode som de dyrere, husfliden er og blir et dyrere sted å handle enn utenlandske nettsteder…) Nøstemaskin får man også på ulike nettbutikker og noen strikkebutikker. Og stadig oftere finner jeg meg altså sittende og surfe på slike nettsider, og tenke på hvor mye enklere det hadde vært å få de for tiden 5 eller 6 hespene med garn som ligger i skuffen min om til nøster om jeg hadde slikt… Men egentlig, trenger jeg det? Jeg klarer jo finfint å nøste opp garnet for hånd, det er slitsomt, og gørrkjedelig, men stort sett går det uten floker og slitt tråd i alle fall. Om enn altså resultatet blir en ball. (Ja, jeg har sett en måte å nøste på så man får tak i tråden fra midten, og det er forsøkt, men det ble et veldig “ustabilt” nøste som glir ut i kantene, ikke ideelt.

Men, strikker jeg egentlig så mye at jeg trenger “kvalitetsstrikkepinner”, og slikt nøsteutstyr? Jeg gjør jo kanskje ikke egentlig det. Men nye strikkepinner tror jeg at jeg skal unne meg altså, for stadig trenger jeg “også pinnen” når jeg skal strikke noe nytt, fordi jeg ikke har den tykkelsen jeg trenger i den lengden som skal til. Og andre ganger tror jeg at det har jeg sikkert ikke, så jeg kjøper den. Og har derfor to i samme tykkelse og lengde. Det hadde vært greit å vite at jeg har det jeg trenger. Og det i pinner som er veldig gode å strikke med, og har en fleksibel og myk kabel som lett egner seg til “magic loop”, siden jeg ikke takler dette med strømpepinner. Så får jeg heller la nøstegreiene ligge i drømmeønskelista litt til. Men den boka… den tror jeg at jeg skal ønske meg altså!

Litt små votter…

P9110078

Jeg hadde en mistanke allerede før den første var ferdig, men jeg fullførte dem nå. Før de ble tovet var de litt store til Knerten, men ikke så veldig store, og mistanken ble bekreftet etter en liten runde i vaskemaskinen.

 

P9110080

Dette er nemlig det tovede resultatet, fine votter, som, vel, Knerten får hånden inni, men han kan liksom ikke helt strekke ut fingrene i dem…

Jeg begynner på nytt i en størrelse større. Jeg synes nå de ble fine og deilige likevel, så noen skal nok få bruke dem.

Sånn siden jeg altså ikke har noen større prosjekter på gang, så får det bli sånne småting, til enten noen ber meg strikke noe annet, eller jeg kommer på noe noen trenger. Muligens ei ullbukse til Knerten, etterhvert. Altså, lang ullbukse som ment til bruk under dressen ute. Han har ei da, men den bruker han over nattbleia siden han ikke helt har klart å slutte med den enda, så kanskje han trenger en til, til barnehagen.

onsdag 7. september 2011

Ullbuksa til Mikro

P9060075

Ja, her er den, ferdig strikket og klar til å få seg lanolinkur. Det fikk den i natt, så nå ligger den til tørk.

Jeg er spent på om den vil passe. Beina er nok litt løse fremst, grunnet måten jeg felle av på. ejg har et par ganger endt med å felle for strat nemlig, det er noe med disse vrangbordbeina på ullbuksene, når avfellingen ikke er like fleksibel… Derfor legger jeg inn en del ekstra masker i avfellingen for å få den løs og vid nok, for det var litt surt den gangen jeg ikke fikk ullbuksa på ungen fordi vrangborden var felt for stramt av… Den ser ganske høy ut, så jeg håper den varer lenge. Den hun bruker nå er nemlig litt for lav, slik at det lett blir at bleien stikker opp litt bak, og da blir jo alt vått, så det har vært en prioritert oppgave å få denne ferdig.

Som man nok kan se, har jeg atter en gang feilberegnet hvor mye lengden på garnet krymper når jeg tvinner det, tanken min var nok at resultatet skulle være 10-15 cm lenger, men det går nå dette også, og blir det for kort er det lett å tvinne en ny.

Som vanlig var jeg vel over halvveis når jeg kom på at det kunne jo for utseende sin del vært festlig om jeg kanskje hadde brukt litt andre farger på en stripe eller to, men det får stå sin prøve for denne gangen også, hovedmålet er funksjon, og det fungerer like fint med en ensfarget.

Men med dette har jeg altså rett og slett ingenting på strikkepinnene!

tirsdag 6. september 2011

Snart, snart…

snart kan jeg vise frem et ferdig strikketøy igjen.

Ja, jeg ER ferdig med et, men det er jo babyteppet som jeg først vil at babyen skal få før jeg viser det frem. Men straks er ullbuksa ferdig også, den blir ferdig i kveld. Spørs bare om jeg får blogget den, siden mannen sier det ikke blir noe pc mellom 20 og 22 for da skal han se fotball på den…

Problemet da er at da er jeg faktsik tom for strikketøy!

Jeg har noen småprosjekter jeg har planer om, som jeg kan prøve meg litt på, og så skal jeg jo strikke blånisseluer, men jeg har ikke sett noe til det i butikkene enda (må jo ha oppskriften og garnet) Så et sånt stort, skikkelig prosjekt har jeg ikke.

Ingen “babyteppemottakere” som har varslet at de er gravide. Knerten passer enda både heldressen, monsterbuksa (visstnok ikke blogget?) og kjekkasgenseren sin. Mikro har en deilig ulldress til vinteren, som min tante strikket til Knerten da han ble født, og div annet også.

Rett og slett… jeg er litt i beit for større oppgaver. Nå som det er høst, og jeg har lyst å strikke!!!

lørdag 3. september 2011

Høsten kommer!

Ja, nå har bloggen i lengre tid vært preget av grønnsaksprat, fordi jeg og Knerten har lekt gartnere, vi har sådd små frø, vannet spede spirer, støttet dem opp når de ble større, satt dem ut og vannet jevnt og trutt. Knerten er ivrig vanner. Vi har smakt på små hjemmedyrkede tomater, og spist hjemmedyrket salat, og ganske mange sukkererter. Papirkaen er fortsatt irrgrønn, men det ingen andre vet er hva jeg så i går, et pitte lite, knallrødt jordbær! Jeg er dog redd det ikke blir så mange flere. Vi har gjort oss noen tanker om hva vi skal prøve igjen, gjøre annerledes, gjøre mer, og gjøre mindre og gjøre tidligere neste år.

Men nå kommer høsten. Det er jo derved litt dumt at flertallet av tomatene enda er irrgrønne, og neppe kommer til å bli modne der de står. Mamma har minnet meg på hvor min barndoms tomater ble modne. Det stemmer det når hun sier det. De sto ute om sommeren ja, men tomatene plukket vi i vaskekjelleren… Jeg har ikke vaskekjeller. Vi har vaskemaskina på badet. Og skal tomatplantene stå på badet blir det i badekaret. Hvilket er litt dumt med to barn som bruker badekaret. Eller i dusjen, men den brukes enda oftere. Dessuten, den ene har veltet et par ganger, og er derved ikke å anse som helt trygg. Den andre har ikke veltet, mest fordi den er knyttet fast i veggen sikkert fire ulike plasser… De egner seg ikke til å flytte innendørs, for å si det sånn. Så de får nå stå der, vi plukker så mange modne tomater som vi får. Noen modner vi inne, jeg leste man kunne legge grønne tomater sammen med epler, for å hjelpe på modningen. Vi har i alle fall fått en av de som falt av da planten veltet til å bli gul, så det går rette veien. Men vi håper nå på at flere modner ute enda. Selv om værmeldinga er våt.

Bloggen vil også preges av at høsten kommer. Tema vil skifte, over på mer høstlige aktiviteter. Som strikking. Jeg er ferdig med babyteppet jeg har holdt på med hele sommeren (det har gått sakte, jeg strikker ikke like mye om sommeren, det har skjedd mye annet.) Men jeg viser ikke frem bilde av det enda, for foreldrene til det lille tantebarnet mitt ga meg noen fargealternativer og sa at jeg kunne overraske innenfor disse, så da vil jeg de skal få se det ( når babyen kommer) før jeg viser det her.

Jeg er igang med ei ny ullbukse til lillejenta, til bruk som sperrelag over nattbleiene hennes, fant ingen etter Knerten som helt passer etter at hun holder på å vokse ut at den hun har nå.

Jeg har noen flere tanker og planer, og bloggen vil nok preges av litt høststrikking fremover. Ingen av ungene trenger noe stort, Mikro har den deilige ulldressen Knerten fikk av min tante da han ble født, og Knerten har enda både den hele dressen jeg strikket til ham i fjor, og monsterbuksa og kjekkasgenseren. Men i alle fall Knerten har jeg tenkt å strikke votter til, og dessuten har jeg tenkt at de skal få seg blånisseluer, siden det er “jul i blåfjell” som skal gå på tv i desember.

Så det vil nok bli en vridning av tema her nå fremover. Men fortsatt vil det jo dreie seg mye om det samme. Om meg og min familie, og om det jeg “lager”, enten jeg dyrker det eller strikker det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...