lørdag 25. juli 2009

Lørdagskveld...

Ikke akkurat noe "ut på byen" her nei, her er det helt som vanlig, hjemmelørdag.

Guttungen sover, jeg og mannen i hver vår sofa, med hver vår pc. Ja, og tv'n på, og jeg har strikketøyet mitti tillegg. Meget rolig lørdag.

Tankene flyr. Nå er pappa-permen offisielt over, og mannen begynner sånnsett på ferie. Han har to uker med ferie nå. Så begynner en ny tid. En tid hvor jeg er delvis hjemmemamma. Hjemme med en gutt i "barnehagealder". Og jeg gleder meg. Veldig.

Glorifiserer nok litt inni hodet mitt, for jeg vet at dagene går fort, uten at man har fått unna halvparten av det man hadde tenkt, så de helt store planene om baking, tidkrevende middager og masse husarbeide, kombinert med lange trilleturer, oppsøke lekeplasser og åpne barnehager og finne på ting for at gutten skal stimuleres... nei, så avanserte planer skal jeg ikke legge. Legger basis-mål som da jeg var i perm. Ei maskin eller to med klesvask, maskja jobber jo stort sett av seg selv så lenge man setter den i gang. En trilletur. Nå som han har blitt så stor, blir det nok meget aktuelt å legge den innom en lekeplass (jeg begynte å jobbe da han var 8 mnd, så det meste av min permisjon var trilleturene hans sovetid) Og ellers tar vi ting som det kommer :)

To uker med full jobb, så er det over på jobbing to dager i uka. GLEDER MEG!

onsdag 22. juli 2009

Atter en onsdag...

Sommerblogging ER ikke min styrke, men jeg sitter nå her... Dagene går, en etter en. Det er absolutt verd det, å vite at jeg skal være hjemme med junior i høst og vinter, men det er litt småkjipt å gå på jobb, og alle har ferie.

Det er veldig merkbart. De personene jeg jobber med på jobb sånn til daglig, har ferie. Jeg sitter ikke akkurt sentralt plassert, men jeg og min nærmeste kollega har i alle fall kontor sammen, så selv om vi sitter ute i en annen gang, så er vi da i alle fall nær hverandre, og snakker sammen gjennom dagen. Men hun har ferie. De jeg pleier spise lunsj sammen med i kantina... de har stort sett ferie. Og kantina er feriestengt. Så vi samles nå til lunsj de av oss som ER på jobb da. Og tema er ofte de som har dradd på ferie, de som har kommet tilbake fra ferie, eller de som snart er klar for ferie, og er absolutt i feriemodus... Og spørsmålet "når skal du på ferie da?" kommer naturlig...

Når jeg parkerer for å ta toget, merker jeg at selv om jeg kommer til toget klokka ni, så er parkeringsplassen så tom som om jeg kom til halv sju-toget... På radioen sier de daglig at trafikken flyter, ikke uventet, greit inn til alle våre store byer. Det er sommerferie på veiene også.

Og jeg har ikke sommerferie.

Håper vi klarer å få til å reise en plass i høst en gang. Jeg hadde først tenkt ei uke i slutten av august, men der jeg hadde tenkt meg å dra, ble utsolgt før vi fik bestilt, for mannen måtte nesten få avklart ferie med sjefen sin før vi kunne bekrefte noe, og sjefen hans... er på ferie...
Vi får se om vi finner oss noe annet, kanskje litt senere på høsten eller noe? Må få det til å passe inninemmom travle perioder på min og hans jobb da (Blir nok ikke helt lett, travelt blir det nok jevnt over, når vi ikke skal jobbe hver dag...) Vi får se.

Strikkingen har gått litt i rykk og napp i sommer. Seriøst, jeg er megatreig. Andre folk hadde fått ferdig det teppet innen nå, ikke sant? Jeg KAN strikke fortere, jeg kan virkelig det altså. Jeg har bare ikke vært motivert i det siste, så det har ikke blitt gjort. Og symaskina står urørt, mest av alt fordi jeg rett og slett ikke helt vet hva jeg skal begynne på.

Jeg burde nok strikket noen pinner på teppet før jeg krabba til sengs nå, men jeg kjenner at jeg er trøtt, og det er leggetid... I morgen, kanskje?

onsdag 15. juli 2009

Tanker på en onsdag

Ja, her sitter jeg i stillhet. Guttungen sover. Mannen skulle rusle på butikken og kjøpe brød. Han burde vel være tilbake snart... Der var han, gitt. Da skal jeg vel snart spise kveldsmat.

Ellers er avgjørelsen for guttungens pass utover høsten tatt. Søknad om delvis permisjon fra jobb er levert, fra både meg og mannen, og kontantstøttesøknad er også levert. (Og vi faller inn i statistikken der gitt... 90% av dem som mottar kontantstøtte er kvinner. Jeg mente det allerede da jeg leste det, og jeg mener det absolutt fortsatt: Det har jo ikke nødvendigvis sammenheng med omsorgssituasjonen! Jeg skal være hjemme 3 dager i uka, mannen 2 dager. At jeg er kontantstøttemottakeren forklares rett og slett med at jeg satt der med skjemaet: Vi må fylle ut dette, skal jeg gjøre det, eller gjør du det? Hva svarte mannen? Selvsagt at jeg bare kunne gjøre det, så slapp han... Vips, så er det meg som blir kontantstøttemottakeren. Selv om det ikke er bare meg som er hjemme.)

Det blir ikke barnehage på ham på ei stund enda. Når det blir, det får vi se, vi står jo på ventelister, men er antydet at han kanskje får plass neste år? Det skal bygges en ny barnehage i nabolaget, vi skal søke ham inn dit, og regner egentlig med å få plass der da. Men den er ikke ventet ferdig på denne siden av nyttår. De har ikke begynt å grave enda. Opprinnelig skulle den være ferdig til august, som ble justert til 4. kvartal, som nå er justert til "i vinter, håper vi, men ikke i år".

Det er egentlig litt godt å tenke på. Jeg hadde jo ikke egentlig lyst å ha ham i barnehage enda uansett, synes han er så liten.

Vi KUNNE fått ham i en barnehage om vi hadde endret søkanden til å omfatte visse barnehager et stykke unna. Men det ville bli lang tid i kø, og ettersom min mann ikke har rota seg til å ta sertifikat, MÅTTE jeg redusert stillingen min uansett, for å få det til å gå opp. Og det ville blitt mye mer stress. Og vi ville flytta ham over til en nærmere her når vi fikk plass her likevel. Så vi venter heller. Han blir jo et år i august, så han er lovfestet rett til en barnehageplass. Jeg er sånnsett litt spent på hva kommunen gjør da, de sender oss vel et brev helt i slutten av august (siden vi har fått beskjed om at opptaket pågår til 31. august) med tilbud om plass i en barnehage vi ikke har søkt på. Det kommer vi nok til å takke nei til, men fortsatt velge å stå på venteliste på dem vi har søkt på)

På jobb er reaksjonene litt delte. Min sjef forstår meg godt (Han velger selv noen mnd ulønnet perm for at yngstebarnet skal være litt eldre før han begynner i barnehage) og min nærmeste kollega skjønner meg også. Men ettersom min sjef er i perm, så er det sjefen hans igjen jeg måtte levere permisjonssøknaden min til, hun begynte å snakke om at hun kjørte i en time med sine da de var små, da jeg nevnte at søknaden ville komme. Siden hun hadde ferie når jeg skulle søke, leverte jeg den til hennes stedfortreder, som begynte å snakke om "men har du hørt med den barnehagen? Og den? Private utenom kommunens opptak, men tilbyr til vår arbeidsplass om de har ledige, min datter gikk der...." Vel, saken er den. VI HAR BESTEMT OSS! Vi velger ikke å prioritere en time i bil hver vei, for å ha ham i en barnehage. Han er et år gammel når barnehageåret starter, HAN har ikke behov for en barnehageplass, det er det i så fall vi som har. Om vi skal belage oss på lang kjørevei, så blir det lange dager i barnehagen. Det er ikke det jeg velger å prioritere, rett og slett.

NÅR han begynner i barnehagen, vil vi ha en her i nærheten. Så kan en av oss levere sent, mens den andre starter tidelig på jobb, og den andre da hente tidelig, mens den andre jobber litt lenger. Vi har flexitid begge to, så det lar seg gjøre. På den måten kan vi gi ham en litt kortere dag i stedet. Det er lenge nok, for en liten kar.

Så når jeg kjenner godt etter, så kjenner jeg at jeg er lettet over det valget vi har tatt, om å holde ham hjemme litt til. Det tror jeg lillegutten min har godt av. Men vi har lokalisert en åpen barnehage i nærheten (vel, alt er relativt, det er LANG gangavstand, men det er en fin trilletur...) som vi tenkte vi kan ta ham med i etterhvert, sånn at han får treffe litt andre barn. Det er nemlig ikke så mange på lekeplassen... (Vel, nå er der ingen, siden lekeplassen er en byggeplass, kanskje det bedrer seg litt når den blir ferdig?)

Uansett, det er godt å kjenne på. At jeg blir delvis hjemmemamma, min mann blir delvis hjemmepappa, og guttungen får være hjemme litt lenger :)

Og NÅ skal jeg spise kveldsmat!

tirsdag 7. juli 2009

Hjemmetirsdag

I dag har jeg en dag med ferie. Altså er jeg hjemme. Koser meg med guttungen. Han sover akkurat nå da, så nå strikker jeg. Kom nok ikke ned i 55 gam restgarn på mandag, men jeg gjorde det i går i alle fall da. Burde vle kanskje heller fokusere på litt andre ting enn vekta på restgarnet mitt... Det er vel en liiiiiten anelse nerdete å blogge om det...

Men jeg har på et vis ikke så mye å skrive om. Det blir ikke ferdige produkter å vise frem, siden jeg bare strikke på dette teppet, og ikke strikker så fort på det heller, i sommervarmen. Lurer på å begynne på noe annet, for å bli FERDIG med noe, men på den annen side har jeg brukt ganske langt på den første fjerdedelen av teppet, dvs det er rundtom 3/4 igjen av det, og babyen som skal få det er vel ventet om et par måneder... Jeg er en TREIG strikker. I alle fall når jeg ikke er sånn supermotivert. Mye kjekkere å strikke ullbukser og andre småprosjekter, som man ser reelle fremskritt på. Men min sønn trenger for øyeblikket ingen nye ullbukser. Og ingen har fortalt meg at de trenger at jeg strikker en til dem heller...

søndag 5. juli 2009

Strikker videre...

Ja, strikkingen tok seg ei pause, først kom sommervarmen, så kom sommergjestene. Og uansett hvor uskyldig et strikketeppe er, jeg strikker ikke på babytepept til svigerfars nye baby, når svigermor er på sommerbesøk.

Men nå har gjestene dradd, og vi er bare oss tre i huset igjen. Junior er i seng, mannen ser fotball på tv, og jeg strikker. Og, som den maniske personen jeg er, veide jeg garnnøstet igjen, 61 gram da jeg begynte, 59 nå. Og jeg fortsetter selvsagt. Målet er å få det ned mot 55 i dag, da har jeg gjort en skikkelig innsats.

Ellers er det vel etterhvert på tide å finne frem symaskina igjen, og sy litt mer. Jeg har jo egentlig planer om å sy noen bleier, men har ikke kommet så langt. Må sy litt flere truseinnlegg også, er litt småskuffet over det jeg har sydd sålangt. Det lider nok under at bleievasken vår noen ganger havner i tørketrommelen, det tåler muligens ikke bambusvelouren, i alle fall så har den "mistet litt hår". Bare ute på ene kanten, så det er mulig det har med slitasje (det er jo der den er brettet rundt trusekanten) heller enn trommel da. Tenkte å sy et par til, et med og et uten velour på, og se hva jeg synes...

Men enn så lenge så synes jeg at å strikke egentlig er tiltak nok for i kveld, og den babyen kommer jo om ikke så lenge, så jeg må strikke videre. For jeg har jo faktisk 100 gram til, etter de 59 jeg har igjen av dette...

fredag 3. juli 2009

Sommerblogging?

Er visst ikke min styrke det nei...

I sommervarmen blir det lite strikking. Lite sying. (eller, ingen sying, og i anledning sommerbesøk er dertil symaskin og stoff som opptok plass på spisebordet ryddet bort...) Og minimalt med blogging også...

Det er VARMT. Hva er det egentlig å skrive om da?
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...