Lørdagskveld...

Her sitter jeg. Slapper av. Blogger. Strikker. Ser tv.

Er småsulten. Vi spiste lørdagspizzaen tidlig, så guttungen fikk være med. Han er ikke noen stor pizzaspiser akkurat, men han liker jo å delta i måltidene våre. Så derved har jeg spist pizza sånn ca for 3 timer siden, og er således egentlgi småklar for mer mat. Heldig for meg, det er rester :)

Også gjorde jeg noe litt småspennende i dag. Inspirert av Alvebento-bloggen som jeg aktivt leser og lar meg friste av, bakte jeg smågrove pizzasnurreboller i dag. Ikke så sunne som hennes, men deigen er da laget av en god del sammalt hvete og havregryn  (kjørt i stavmikser først, slik at det ikke SER så grovt ut) og med div krydder i deigen i tillegg da. Litt pizzsaus (litt for lite) og litt kjøttdeig (ikke så mye, og glemte å krydre den) og litt ost (kunne vært litt mer) og rullet sammen og skar opp og stekte. De ble egentlig ganske gode da, men skal nok endre litt på dem før jeg lager flere. Laget bare noen helt få, nettopp for å smake oss litt frem. Tanken er å ha en liten fristelse i matpakken innimellom, det er jo ikke helsekost, men ikke sååå usunnt heller da, tross alt!

Og som en siste liten ting å fortelle om, guttungen ligger i sin egen seng nå. Det er ikke som om jeg tror han blir liggende der hele natta altså, men han ligger der i alle fall. Vi gjorde den om til "storeguttseng" i natt. Dvs fjerna grinda på ene langsiden, så han kan gå inn og ut som han vil. Og det gjorde han, når faren prøvde å legge ham... Så jeg fikk overta, roet ham ned med litt kveldspupp (Han pleier få det, men han legger seg av og til med faren også, slik at han da ikke ammes på soverommet. Men dette aksepterte han IKKE i kveld.) Før vi flytta oss over til hans seng, jeg på gulvet, han i senga, og sang nattasang og lå der til han sovna. Ikke noe å skryte av, synes sikkert de fleste, som sikkert legger 13 mnd gamle gutter i sprinkelseng og synger lett og går, eller noe sånn, men vi har altså en gutt som er "livredd" senga si, han pleier hyle høylytt når vi nærmer oss senga hans. Vi samsover egentlig altså. Det har vi gjort så lenge han har levd, men i en god del mnd pleide jeg legge ham i vugga hans, senere senga hans, så kom han over i vår ved første amming etter min leggetid. Men det har altså vært totalt uaktuelt i noen mnd. Så, dette føles som en lite seier for meg i dag, at han nå sover i sin egen seng. Ikke at det med samsoving er noe problem altså, bare det at det føles litt tryggere å ha ham i egen seng, med 15 cm ned til gulvet (og dyne plassert forran) enn vår seng, som det er en liten halvmeter ned fra... Også var det LITT trangt (og varmt) med meg, mannen OG guttungen (med 40 i feber) i ei "halvannen-seng".. greit nok i vår store dobbeltseng, men den senga vi låner hos svigermor, som er min svigerinnes seng, er vel ikke stort mer enn halvparten av bredden på vår seng... Hun hadde funnet frem babyseng også altså, men den nekta han jo å nærme seg, selvsagt... Så nå bedriver vi litt seng-trening...

Men, jeg kjenner i magen min at jeg har lyst på litt mat... muligens pizzarester... Kanskje rusle på kjøkkenet?

Eller hørte jeg en lyd fra kjelleren? Får rusle ned og ta en titt på soverommet...