mandag 21. juni 2010

9 år!

Ja, tenk, i dag har jeg og min mann vært kjærester i 9 år.

Det betyr også at vi har fire års forlovelsesdag, for han fridde på 5 årsdagen vår. Om to dager har vi tre års bryllupsdag, forøvrig. Det vil jo også si at det i løpet av denne uka er 4 år siden vi fikk vite at vi fikk huset vi bor i. (Vi nor i et rekkehus som vi tok på forkjøsrett) Markeringene står i kø.

Nåja, markering og markering. Jeg satser på grilling, jeg elsker grilling, og kjøpte ei lita flintsteik i frysedisken på kiwi i morges som ligger til tining nå. Ei pølse til Knerten, tenker jeg… Kvelden går med til at mannen legger guttungen mens jeg drar i barnehagen på foreldremøte. Men jeg huska da å gi ham et kyss og si gratulerer med dagen, i morges. Men grille gjør jeg uansett dag altså :) Sola skinner jo!

Tenk, 9 år. Det er lenge det. Det har skjedd en del. (Og vi begynner å bli eldre…) Vi var enda studenter da vi møttes, nesten ferdig med 3 av 4 år. Vi flyttet sammen i februar, altså etter et drøyt halvår… Det føltes bare så rett. Da sommerferien kom flyttet vi til ei leilighet, vi hadde bodd på studenthjem frem til da, men nå var vi ferdig utdannede. Og så flytta vi altså hit for snart 4 år siden. Vi har dessverre begravd totalt 5 besteforeldre, av de 7 vi hadde i live når vi møttes, har vi bare en hver igjen. Men vi har også fått nye tilskudd til familien, både mannens småsøsken, nevøen vår, og ikke minst vår egen sønn som snart fyller to år. Tida har gått fort, jeg synes han nettopp ble født jeg. Vel, strengt tatt er det jo nå nettopp jeg forelska meg i den der fyren… han der som bodde i etasjen over meg, han tullingen som drev og ringte på døra mi og gikk videre før jeg kom. (vel, han hadde sluttet å gå videre innen jeg var blitt så godt kjent med ham at jeg forelska meg da…) han… han som jeg altså har vært sammen med i 9 år nå.

Jaja, jeg får reise meg fra sofaen, og se om jeg rekker gjøre noe fornuftig mens guttungen sover. Egentlig tviler jeg på det, for han har sovet i 45 minutter nå, han sover ikke mer enn en times tid…

søndag 20. juni 2010

Vi får antakelig hund i sommer!

Jepp, det gjør vi.

Om et par uker, eller noe sånn. For ei uke siden hadde vi ikke tenkt tanken. Noen som sier vi er impulsive? Noen som lurer på hvordan vi får en hund så raskt? Noen som lurer på rase? Kjønn?

Vel, det er en 7år gammel Pinscher. Av det faktum at den er 7 år gammel, skjønner dere jo at vi ikke står i kø hos noen oppdretter for å få valp. Det er omplassering, inad i familien, grunnet allergi. (Nei, Anne, jeg tror ikke at Mira er 7 år eller Pinscher, det er Gabi.)

Muligens litt impulsivt, men hunden må  flytte pga at lillejenta i huset viser seg å være allergisk mot hund. Vi kjenner hunden, hunden kjenner oss, mannen ønsker seg hund… jepp, vi har sagt at hun får komme hit på prøve, om det går bra blir hun her. Hun ja. Tispe.

Spennende…

onsdag 16. juni 2010

Jeg har fått meg solbriller!

Ja, dette virker kanskje for de fleste som noe som ikke er så mye å snakke om? Du tenker at, solbriller, ja, det kjøpte jeg også i forrige uke, eller forrige måned, og så noen fine et sted i går?

Da lever du sikkert i en annen verden enn meg. Du er sikkert ikke avhengig av briller hver dag? Det er jeg. Jeg har en synsfeil som ikke kan korrigeres med linser, så jeg har brukt briller fra jeg står opp til jeg legger meg siden den sommeren jeg ble 9 år. Jeg fyller 31 om knappe to måneder, så det er altså 22 år av mitt liv.

Og bruker man briller, ja da er det ulike former for clip-on solbriller å få. Som i større eller mindre grad passer formen på brillene, men uansett ser det ut som clip-on solbriller, det er clip-on solbriller. Det løser sånn mer eller mindre behovet for solskjerming for øynene, men ikke helt ønsket om solbriller… Man kan evt kjøpe solbriller med styrke, om man tar seg råd til det.

Jeg husker jeg hadde noen rosa solbriller en gang. Antakelig den sommeren jeg fylte ni? Min bror hadde like i grønt… Siden de rosa har jeg ikke hatt solbriller. Ikke som ser ut som solbriller.

Men, i går kjøpte jeg meg solbriller. Polariod suncovers. Solbriller til å ha utenpå vanlige briller, som ser ut som solbriller! Ok, som mannen kommenterer, de er litt brede for ansiktsformen min. De skal jo tross alt gå utenpå brillene mine. Solbriller er dessuten ofte store for tiden, så det så.

Jeg har kjøpt meg mine første solbriller på 22 år! Jeg kan fortsatt ikke plukke opp et par til 49,50 fordi jeg glemte dem hjemme, eller et stilig par til en annerledes look. Jeg har ikke 2-3  par solbriller i sirkulasjon, slik selv min knapt 2 år gamle søn har. Men jeg har fått meg solbriller!

 

Litt usikker på om det er akkurat disse, men de ligner i alle fall. Tenk det, jeg har fått meg solbriller! Jeg tror ikke noen som ikke har kunnet ha solbriller på mange år, skjønner helt hvordan det føles. Min mann ler vennlig av meg. Men han bruker linser. Han har solbriller… flere par.

torsdag 10. juni 2010

Lilla strikketeppe ferdig!

 

Tok litt bilder av det før jeg vasket det sånn at jeg kunne vise det frem, til såvel de som leser bloggen, som mamma’n til mottakeren.  Noen ute og et inne, i håp om å få vist de fine fargene . Det ser litt blåere ut enn det egentlig er da, men lekkert er det i alle fall. Synes i alle fall jeg! Håper det faller i smak hos mottaker også. Det er litt småskummelt synes jeg, å gå løs på et slikt prosjekt basert på et litt lite gjennomtenkt forumeinnlegg om at “jeg har jo noe lilla tråd jeg har lyst å strikke teppe av, men kjenner ingen som venter baby…” Men teppet ble i alle fall bra, synes jeg. Og mykt og deilig og lunt.

_DSC6636 _DSC6633 _DSC6634 _DSC6635 

Jeg synes dessuten det fargeskiftet ga teppet en stilig effekt, noen kommentarer på det?

For hver gang jeg er FERDIG med et slikt teppe, tenker jeg på om jeg skulle laget et i dobbel lengde til meg selv. Men hver gang jeg er midt på, eller like før (for i det jeg begynner å felle er det mentalt lettere, og denne gangen byttet jeg farge også, det gjorde det ekstra motiverende) tenker jeg “aldri igjen” for det er ganske kjedelig å strikke tre masker, et kast, og deretter rundt 230 rette masker, før man snur og gjentar…

Men det er veldig deilige tepper da. Det har hendt mer enn en søndagsmorgen i vinter at jeg har lånt min sønns teppe etter at han og faren har stått opp, det varmer på en deilig måte. På samme måte er det litt deilig å strikke det også, når det begynner å bli en grei størrelse på, det varmer i fanget :)

Nå liggger teppet til tørk etter en lett vask, snart klart for å reise til sin eier.

  

 

fredag 4. juni 2010

Et stort skritt videre på vei mot å kvitte seg med bilen!

Ja, nå er vi absolutt nærmere.

Eller, mange små. Først var det EU-kontrollen som skulle være 19. mai. Da fikk jeg jo ikke start på bilen.
27. mai hadde jeg derfor ny time til EU-kontroll. I mellomtiden hadde vi kjøpt nytt batteri, og bilen starter som en drøm :)
Jeg visste ikke helt NÅR jeg hadde time 27. mai, for det var det ingen som hadde fortalt meg, jeg var såpass lettet da jeg fikk tak i verkstedet den morgenen da bilen ikke startet, og fikk utsettelse, at jeg rett og slett ikke tenkte på det før etterpå... Men jeg visste de åpnet klokken 7.30, og jeg skulle på jobb, så jeg kjørte avsted for å være der 7.30, vente om det var praktisk, dra på jobb om ikke. Vi hadde sett verkstedet da vi var i Åsane for å kjøpe bilbatteri, så dette skulle gå fint.... Helt til jeg fem på halv åtte innser at hey, der er verkstedet, men der er ingen innkjøring... med mindre jeg skulle kjøre over fortauet og passere noen sementblokker som sperret dette for trafikk, var det ikke mulig å kjøre inn der... Jeg er totalt retningsblind i dette området, det hjelper ikke å ha vært der før, og her ante jeg virkelig ikke hvordan jeg skulle komme meg dit. Litt desperate telefoner, verkstedet tar den ikke (de er jo ikke åpnet enda) og mannen lover å finne frem kart på pc. Jeg kjører i blinde "men, jeg må jo komme meg inn på baksiden på et vis, så jeg må vel opp den veien en plass, hvor finnes en avkjørsel?" og i det mannen ringer tilbake har jeg funnet en vei som fører meg til en vei der jeg ser hvordan jeg skal komme meg frem. Noen minutter over halv åtte kommer jeg frem. Joda, det var nok halv åtte jeg skulle være der, tipper mannen bak skranken, men den mannen jeg skal snakke med er ikke kommet enda. Han er på vei, jeg kan bare sette meg ned og vente så lenge. Jeg blir vist opp til ei sofagruppe i 2. etg, hvor jeg setter meg ned med strikketøyet mitt. Etter en stund oppdager jeg at noen tar bilen min, og enda lenge etterpå kommer den tilbake. Ingen har snakket med meg, men jeg har nå strikket ganske godt ivei på det lilla babyteppet, jeg har nemlig sittet der i godt over en time nå. Jeg "sniklytter" på hva reparatøren sier til "kundekonsulenten", får bare med meg bruddstykker da. "en så gammel bil.." "skulle vært her forrige uke, men hun fikk ikke start..." "bilen er ikke kjørbar sånn" "uten lys". særlig "BILEN ER IKKE KJØRBAR!" fester seg i hodet mitt, og det er med en klump i magen jeg går ned når kundekonsulenten informerer meg om at bilen er klar... Bilen er ikke kjørbar? Den startet da som en drøm... vi kan da vel ikke ha ødelagt noe ekstremt vesentlig da jeg antakelig "kokte" bilbatteriet i forsøk på å få start for ei uke siden? Den startet jo med nytt batteri.... Bekymra!

Hva feiler bilen? Jo altså, ene parklyset er dødt. Ei lyspære må byttes. (Jada, pappa, du sa jeg skulle sjekke alle lysene før vi dro på EU-kontroll, det er kjedelig å få feil på noe så dumt, men da bilen ikke startet ble liksom lyspærene litt underordnet....så det glemte jeg.)
Så er den ene støtdemperen ødelagt, den må byttes. Verkstedtime neste uke, så fikser de for meg? Jatakk, jeg kan ikke bytte støtdempere. Min bror byttet en for 4 år siden, da også en EU-kontroll avslørte et slikt behov. Han sa "ALDRI MER" etter å ha banket og hamret og slått og styrt i et par dager for å utføre "løsne boltene" fra arbeidsbeskrivelsen, de var nemlig rustet meget godt fast...
Også er det ene dekket for slitt til å oppfylle lovkravene. Det holder ikke å bytte bare det ene da altså, alle de andre tre er også så slitt at de må byttes selv om de er marginalt over lovkravet. Men bilen er ikke kjørbar med så slitte dekk.
Ja, vi visste at bilen hadde slitte dekk. Det hadde den nemlig på forrige EU-kontroll også, men da innenfor lovkravet. Vi kjøpte ny bil noen måneder senere, så selv om vi var rådet til å bytte dekk,så byttet vi bil i stedet, problem solved... Men at bilen ikke var kjørbar, var altså bare verkstedets måte å si at nå MÅTTE vi ha nye dekk. Ikke noe alvorlige greier, som jeg fryktet...
Jeg kom litt sent på jobb, men hadde fått strikket ganske mye på teppet. Og hadde time til fiks av bil.

2. juni var jeg derfor tilbake. Klokken ti. Bytte av en stykk støtdemper, og fire nye dekk. (Lyspæra hadde jeg byttet selv, det var jo en smal sak) Ja, det ble bytte av to dekk da, for de hadde ikke fire på lager. De var bestilt og skulle vært der til denne timen min, men så var det denne transportarbeiderstreiken da... de var ikke kommet. Jeg hadde med strikketøy og var klar for et par nye timer i sofagruppen, men nei nå fikk jeg beskjed om "det tar nok 2-3 timer, men jeg ringer deg jeg!"

Jaja, jeg rusler meg en tur, litt usikker på hvor jeg skal gå... bortover veien... se der, den remabutikken kjenner jeg. Om jeg følger denne veien videre skal jeg komme til binders, og rett opp i krysset derfra er jeg jo like ved barnas hus... Joda, det stemmer. Binders heter vel og merke Staples, men jeg kommer da frem. Det tar meg ca en halvtime, men der er jeg. Rusler gjennom sportsbutikken, bare for å se at nei, de har ikke en trehjulssykkel til Knerten. Inn på toys'r'us for å registrere at joda, det har de. De har sånn lita trampoline for småttiser også. Og lekehus. Og dissestativ. Og... og.... og.... Lekehus skal han få arve mitt (mer om det i et senere innlegg sikkert) Han trenger ikke dissestativ. Eller huskestativ, eller hva man nå enn kaller det. Vi har 1)ikke hage som har plass til det. og 2) lekeplass rett nedenfor hagen. Han trenger vel ikke sånn småttis-trampoline heller, men det hadde sikkert vært kult...Han har ikke bursdag før i august, og jeg har allerede lyst å gi ham trehjulssykkel (må han jo få før august om han skal ha noe glede av den i sommer) og trampoline (må jo også få før august om det skal være noe poeng) og lekekjøkken, og mye annet rart....
Jeg tusler videre til Barnas Hus, hvor det åpenbart er "bring your kid to work"-day. Også kjent som streik i kommunal sektor, alle skoler og kommunale barnehager i byen er stengt... Tusler omkring og ser på vogner. Triller. Vi har snakket om å skaffe noe slikt, så jeg titter masse.
Når klokka blir 12 begynner jeg å tenke på å tusle tilbake. Underveis oppdager jeg at de regnbygene som var meldt.. visst er på vei... men nei, det stoppet like fort som det kom. Vel fremme finner jeg ut at jeg kan likegjerne sitte ute, så jeg setter meg på noen steiner og strikker. Det begynner å regne igjen. Jeg sitter i ly under et tre, men bestemmer meg for å gå inn på verkstedet når jeg er ferdig med pinnen. Det slutter å regne  innen jeg er ferdig med pinnen, så jeg blir sittende. Til litt over ett, da tusler jeg inn på verkstedet. Like etter får jeg beskjed om at bilen er klar, så jeg kan dra hjem. Føler at hele dagen er gått med til prosjektet, men
BILEN ER NÅ EU-GODKJENT!
(de skal ringe meg når de får inn de siste to dekkene, så får vi byttet dem også, om vi ikke ender opp med å gjøre det et annet sted i mellomtiden, vi får se)

Og 1. juni tok min svigerinne lappen.

Så nå ligger alt absolutt tilrette for at vi kan bli kvitt den bilen. Så kanskje jeg kan få begynne å parkere i garasjen igjen. Og derved slippe å skrape bil, i alle fall om morgenen, til vinteren.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...