onsdag 12. desember 2018

Første måned av restavfallsutfordrigen!

 VI KLARTE DET!

Lokket er til og med lukket enda.

Med mindre vi hadde en tømming ekstra etter en uke som jeg ikke er helt sikker på, har det gått 4 uker siden sist. Det har i alle fall gått tre. Fem folk inkl en bleiebruker. Så ja, på bunnen her ligger en måned gamle bleier.... Juhu.

FIRE UKER er ganske lenge. Det er planlagt neste tømming 9. janaur. Den blir spennende, for det er nå normalt noe mer avfall i jula da.  For det første er bleiebrukeren ikke i barnhagen i nesten to uker, det er et par bleier ekstra pr dag det. For det andre; det er jo et par store poser med gavepapir etter en sånn dag. Og det skal sorteres i restavfallet. Vi er mer hjemme, det er mer mat (ja, matrester/avfall skal i komposten, men mer mat har mer embalasje og ikke alt kan og skal sorteres andre steder enn restavfallet)

Først jul og så bursdagsfeiring. Barneselskap og det hele. Bruker ofte litt engangs der. Må vurderes.


Men det får vi bekymre oss for da. I dag skal jeg nyte dette. Første runde GIKK!

(om enn altså ikke helt sikker på om det er tre eller fire uker her da)

Så bretter vi opp ermene og forsøker oss på den neste.
Evt med en sånn oransje sekk fra kommunen i backup til alt det gavepapiret etter jul og treårsdagen.

Neste tømming altså 9.1 og da skal de ta glass og metall også, den har jeg ikke tatt bilde av men den har vært full et par uker allerede. Rett skal være rett, det skyldes selvsagt at vi hadde noen poser vi skulle vært på returpuntket med som havnet dit da. Så vi produserer nok ikke en full sånn dunkt på under en måned til vanlig. Håper jeg.

mandag 10. desember 2018

Å lage tennbriketter

Ja, vi har som tradisjon å lage tennbriketter som julegave, og så også i år.
(Litt tilbakedatert innlegg, jeg la det visst bare på julebloggen min i første omgang)

 Vi begynte med å klippe.
Klippe-klippe-klippe-klippe.

Avispapir i passe bredde. Litt på skrå her og der ble det, men det går fint.

Kjekt å ha fått ungene så store at de hjelper til
 Deretter rulle og knytte hyssing rundt.

Det å knytte hyssing rundt uten at det ruller seg ut igjen krever litt øving, men teknikken kom seg etterhvert.
 Det ble en god rull av de tre avisene vi fant oss.
Underveis gikk en og annen unge litt lei, men de kom tilbake etterhvert og alle strimlene ble rullet.
 Sånn ca med en avis igjen kom jeg på at denne delen av prosessen tar litt lenger tid enn jeg egentlig tenker, å smelte stearin.

Det gikk enda litt treigere når jeg i starten gjorde som jeg gjorde i fjor ig hadde det i vannbad i vannbad, fordi jeg ikke vil ha stearin i wok'en min, men så kom jeg på at jeg har noen gryter som uansett skal kastes, slipp-belegget har sluppet, for å si det sånn, så vi byttet teknikk etter at dette bildet ar tatt, som de neste bildene viser.

Her er det mest lilla, konsekvent ender vi med at restene av fjorårets adventslys går til dette.
 Dyppe, dyppe. Dekke avispapiret godt med stearin.

Denne delen fikk alle tre barna være med på, yngstemor på nesten tre selvsagt med påholden hånd. Påholden begge hender, både den som dyppet og den som ikke skulle ta på noe varmt...
Dette er så mange som var ferdig dyppet da jeg og nevnte nesten-treåring tok kvelden, far og de to store tok seg av resten. Alle ble dyppet og fikk ligge og renne av seg før trådene ble klippet litt kortere. Derved gjenstår bare å fordele dem i poser og pakke inn til jul :)

Et hyggelig lite juleverksted på en mandagskveld.

mandag 3. desember 2018

Status Restavfallsutfordringen

Ja, nå er vi på tredje uke av de fire før det tømmes restavfallet vårt. Årim har jo innført matavfall, og med det halvvering av tømmefrekvens for restavfall. Uten helt å ta inn over seg at vi som har kompost faktisk ikke får endret innhold i restavfallet, vi hadde allerede maten i egen beholder, og vi hadde allerede tømming annenhver uke (som nå er det nye for "alle andre") men nå får vi altså hver fjerde.

Vi hadde en "bonustømming" i overgangen da det ble tømt en uke det ikke skulle tømmes, og jeg er ikke heeeelt sikker på om det kanskje ble tømt en gang ekstra nå også, for det er faktisk ikke helt fullt enda. Vi er nøye på hva som kastes, men det var vi jo egentlig fra før også. Med en bleieunge blir det jo unektelig en del boss uansett, og hun er fortsatt uvillig til å slutte. Men vi jobber med saken.

Men altså, 8 dager til tømming og det er enda plass til 2-3 poser om vi stapper godt. Hvilket er bra, for både det på badet og det på kjøkkenet må ut.

Heldigvis kommer de og henter plast og papir på fredag, det er helt fullt. Og glass og metall.... den er full. Den tømmes 9.1.19. Men de har heldigvis ikke tatt bort de gamle returpunktene enda, så vi får snike oss bak juletreet ved bedehuset og kaste, for samler vi det opp til det tømmes fyller vi den vel lenge før 27.2 Og den som kan telle kan se at det altså faktisk ikke er 10 ukers tømmefrekvens enda, de tømmer den 7 uker etter at de kom med den, og 7 uker etter det igjen. Litt greit det da, men det blir økt avstand mellom tømmingene etterhvert tror jeg.

Men status er da i alle fall at det ikke er helt fullt enda. Men det nærmer seg. Det er en del bleier på 8 dager. Og i denne hektiske førjulstid en del enkle løsninger på matlaging, som inkluderer en del halvfabrikata og medfølgende restavfall, desverre. (og enda mer glass og metall sikkert... og plast...)

fredag 30. november 2018

Litt flaks skal man ha...

Som nevnt fant jeg jo ikke oppskriftsheftet mitt når jeg laget syltaflesk. Og jeg vet jeg har en oppskrift på saltlake som er litt annerledes enn den som står der opprinnelig, korrigert med penn. Så å finne den på nett gjorde jo ikke nytten.

Men hey, jeg skrev  jo det da jeg laget til fårerullen! Sånn bortsett fra at da halverte jeg oppskriften fra 4 til 2 liter. Denne gangen økte jeg den fra 4 til 6 liter. For det må bli en relativt stor beholder for å få plass til denne her. Ligger litt på skrå i pressa for den fikk ikke plass ellers...

onsdag 28. november 2018

Syltaflesk :)

 Ja, da var endelig årets syltaflesk laget. Kan du lage rull kan du lage sylte sier det gamle oppskriftsheftet mitt, eller er det motsatt?

Det fant jeg nå ikke i går, men fremgangsmåten kan jeg og krydderblandingen fant jeg oppskriften til på matprat (der sto nå hva jeg skulle gjøre også.

Blant annet står der at man tar utgangspunkt i 1 kg buklist eller sylteflesk.

Ja, eller i mitt tilfelle, noe som er solgt som svineribbe men det var 4 bein i det ene hjørnet, så¨reelt sett snakker vi buklist i all hovedsak. På 2,8 kilo.

Ja, stort syltaflesk. Både jeg og ungene er veldig glade i det, så det går en del av det, særlig før jul. Ja, for dette kommer vi til å spise av i alle adventshelgene i alle fall. Egentlig koser vi oss med det det meste av desember. Når selve jula kommer går det aller mest i spikkekjøtt likevel.


Og etter den jobben, det er en anelse tungt å surre et så stort syltaflesk, unnet jeg meg årets første julebrus! Det smakte!

Og i morgen, da begynner jeg å pakke kalendergaver. Det burde jeg helst begynt med for flere dager siden, men det er leggetid nå kjenner jeg.

Det gjenstår å koke det i morgen, et døgn i press og noen døgn i saltlake før vi skal begynne å smake!

tirsdag 20. november 2018

Det lakker og lir mot jul...

Og jeg gleder meg.

Jeg liker jul. Og jeg liker juleforberedelser.
Førjulstid og juleforberedelser er for meg liste-tid. Jeg lager lister over gaver og baking over ryddeplaner og vaskeplaner og julekortliste og handleliste og dagens to do liste og helgens to do liste og kalendergavelister og ønskelister og sikkert enda flere lister.

Jeg gleder meg til å bake julekaker og lage julegodter. Og ut av dette spinner en ny liten blogg, bare mest for min egen del for å samle det, og for å få ha den rød og pen og julete, rett og slett. Selv om designet rett nok ikke er landet enda. Jeg dobblet-blogger sikkert det meste sånn at ingen trenger å følge julebloggen, men den er et sted for meg selv (og evt andre) hvor jeg etterhvert kan finne oppskrifter og sånt på hva jeg har laget :)  Er planen min i alle fall.

onsdag 14. november 2018

God kveldsmat

Når middagen blir litt for lite for mor, ettersom mengden var feilberegnet utfra ungenes sult er det kjekt med middagsrester i kjøleskapet som kan bli en god resevemiddag mens ungene er på aktiviteter rundtomkring.

Når da telefonen fra mannen kommer mens risen nesten er kokt ferdig om at trafikken står bom stille så han kan ikke så ansvarlig for å kjøre ungene hit og dit, jmf kartutsnittet til venstre her, så ryker fort matrestene, og den nykokte nestenferdige risen inn i kjøleskapet og blir god kveldsmat noe senere i stedet...

Onsdager har vi annenhver uke den enkle logistikken at en unge skal på kor 10-12 minutter hjemmefra i mot øst 1730-19 og en unge skal på fløytetime 10-12 minutter hjemmefra mot vest 1810-1835 og den tredje ungen ideelt sett skal legge seg før sju. Da pleier far i huset å tå for kjøringen, mens jeg legger lillemor.

Det vise seg dog at den leggetiden kan bli noe forsinket når mor er distrahert.

Jeg tok altså med meg jentene i bilen og slapp den eldste av dem av på korøving og dro hjem for å hente eldstemann men mannen kom nå heldigvis hjem i tide til å kjøre ham til spilling og hente på kor etterpå. Derved laget jeg meg mat.

Rester av strimlet oksekjøtt og rester av en grillet kylling ble stekt sammen med en gulrot, og den nesten ferdige-risen ble bare slengt oppi og varmet sammen med kjøttet. Litt ekstra vann og lokk på den en stund så ble risen bra den før det hele fikk steke seg ferdig.

Ja, det var god kveldsmat. Når det ble kombinert med netflix mens den lille jenta jeg ideelt sett skulle legge putlet med sitt, så kom brått familien hjem og lurte på.... skulle ikke du legge henne? Åja. Jo. Det skulle jeg.

Komposten er varm igjen

Bare en kjapp update:

Den dufter ikke akkurat helt roser enda, men ikke sånn at det lukter på avstand heller da. Og det var 68 grader oppi der! Det er bra varme det!

Så ja, strø og omrøring funker finfint når varmt sukkervann rett nok har snudd den negative utviklingen, men for vått. (sukkervann fikk den fra 23 og opp på 40 tallet et sted, men altså våt og luktende)

Så får jeg lære da at kokt sukkervann ikke ALLTID er løsningen. Det er nå bare det den har trengt sånn en gang eller to i året hittil. Den har egentlig vært veldig lettstelt.

mandag 12. november 2018

Vi unngikk trolig vannkoppene denne gang

Ja, for det har nå gått et par uker nå da, og ingen prikker har dukket opp. Ifølge lillemor sine forklaringer om hvem som er syk og hvem som er i bhg så er det neppe noen andre som har fått det heller, bare det ene barnet som har vært borte mer enn en dag.

Greit å slippe, det passer jo sånnsett ca aldri da. Det kommer når det kommer.

Og så er komposten kald igjen...

Det er nå merkelig. Nå har vi hatt denne komposten stående der i, hva er det, fem år? En og annen gryte med kokt sukkerlake, men ellers egentlig minimalt med problemer. Men nå som jeg begynte å ta den inn som tema i bloggen som en bieffekt av restavfallsutfordringen, så skal den rote det til for meg? Denne gangen lukter det surt konstaterte jeg i dag tidlig. Litt for sent ute til å rekke gjøre så mye mer med det før jobb, ungene måtte leveres på skolen, ble det handling på ettermiddagen i stedet. For lav temp registrerte jeg allerede på lørdag og tilsatte derfor varmt vann både lørdag og søndag. Men uten at det har hatt ønsket effekt. For guess what, den har slått til med en ny variant, den er kald og VÅT, ikke kald og TØRR. Så da er det å tilsette mer strø og røre rundt som blir kuren min nå da de neste dagene. Og jevnt påfyll av små doser kompost. Den bør være i god driv på denne tiden for å holde gjennom vinteren nemlig. Ideelt sett bør den tømmes en gang til først også, for det er greiest å gjøre mens det er plussgrader. Jaja, aldri så galt at det ikke er godt for noe, da kan jeg tilby evt lesere ikke bare løsningen på en tørr og kald kompost, men også en våt og kald en som luker surt, håper jeg. Det får de neste dagene vise.

søndag 11. november 2018

Og vi er igang. Restavfallsurfordirngen

 Og vi er igang. Tømmekalenderen for 2019 er ikke kommet enda, men dette kom opp  appen min.

Det viser at det ikke er 10 uker mellom de to første tømmingene av glass og metall, faktisk bare 7 uker. Vi får se hvordan det blir videre. Og jeg er usikker på hvor full denne blir, har jo aldri sett for meg helt volumet av glass og metall i en dunk før, det får tiden vise. Redd vi har nok stående i poser i påvente av at vi skal huske å ta det med oss, til å fylle den. Så den skal nok i alle fall fylles helt opp 8.1.19 tenker jeg.

Men det spennende blir at etter tømming  nå neste uke er altså neste tømming av restavfallet i midten av desember. Pr nå er ikke dunken full, vi har fullt fokus på sortering, men innen den hentes på onsdag er det nok rimelig bra fullt oppi der, deler dog av ting som "La oss nå fylle den opp nå mens de enda tømmer den". Så det blir spennende å se i desember...

mandag 29. oktober 2018

Så venter vi i spenning - Vannkopper?

Det trenger jo slett ikke skje, selvsagt ikke.

 Men i dag når jeg hentet i barnehagen fikk jeg beskjed om at det er vannkopper på avdelingen. Bare sånn vi vet det. Det smitter jo før det bryter ut, og det tar to uker fra smitte til utbrudd, så ventetiden er i gang.

 Den som har lest litt tilbake i denne bloggen, og ikke så langt heller, det er ikke mange innlegg mellom dette og dengang... husker kanskje at vi har hatt en runde med vannkopper på alle tre ungene. Som for yngstemor endte på barneavdelingen. Så for all del, lillemor på nesten tre år har hatt vannkopper. Mange. Når hun var nesten tre uker gammel. Det er bare det at hun hadde ikke noe immunforsvar da, så lita som hun var, derfor ble de så infiserte. Immunforsvar regner man ikke med at de har før de er ca 3 mnd sa overlegen. Og uten et immunforsvar, har hun heller ikke immunhukommelse. Immunforsvaret hun ikke hadde dengang, husker ikke at hun har hatt vannkopper. Så det vil hun trolig få igjen, sa han dengang.

 Så derved inspiseres den lille kroppen for prikker morgen og kveld. Litt kjipt med de svært synlige arrene som minner oss så godt om første runde, og så trolig måtte gjennom det igjen..

torsdag 18. oktober 2018

tirsdag 16. oktober 2018

Den beste delen av å lage julepålegg.... smaketiden...

Ja, da var den dagen kommet, at rullen var moden for smaking. Det er den beste tiden, og aller best er det jo om en begynner å smake litt før den er klar så man "desverre" må legge den tilbake og prøve igjen i morgen.

 Som en kan se en ganske liten rull, men god var den og det er det viktigste. Nå er den pakket inn og frosset ned til jul.

Gleder meg :)

Romkabalen...

Soveromskabalen altså.

Vi har et hus med fire soverom. Et av dem i bruk som gjesterom (og oppbevaring av veldig mye rart i stabler med kasser) og tre som soverom. Vi er fem i familien. De to eldste ungene har hvert sitt, og yngstemor sover hos oss. Tiden er etterhvert moden for å flytte henne ut av vårt rom.

Men da har vi en del alternativer.
Flytte henne inn til søsteren? Det har begge jentene nok lyst til, men rommet er for det første litt lite og for det andre har hun en del greier der, og bruker det ved besøk av venner, så greit å ikke dele med sin nesten 5 år yngre søster.

Lage rom til mellomste på gjesterommet. Har lenge vært min tanke egentlig. Og da gi yngste det lille rommet som jeg malte rosa og lilla for et par år siden. At hun skulle overta det var i alle fall planen da jeg malte det.

Eller faktisk lage rom til oss på gjesterommet, og til mellomste på vårt rom. Som er en ide mannen lanserte sånn i forbifarten en kveld.

Vi sitter egentlig uansett igjen uten gjesterom, så en "en unge overnatter sammen med en annen og låner ut rommet sitt" løsning bør være praktisk gjennomførbar, svigermor kommer jo på besøk 2-3 ganger i året.

Sånn ca uansett så begynner visst planen med å rydde de to mest rotete "her oppbevarer vi alt vi ikke har en plass til"-rommene våre. Vårt rom og gjesterommet. Juhu...

fredag 12. oktober 2018

Jeg har laget fårerull!

Vel, i alle fall begynt. Den skal kokes og presses og saltes før den er klar da.

Jeg kjøper et halvt lam til jul. Det er jo ikke så mye, men det er nok for oss som ikke egentlig ikke spiser særlig mye lam utenom akkurat til jul. Og jeg skulle gjerne skrytt av at jeg hadde lår og side på salt før tørking. Det har jeg nok også, men realiteten er at det er min far som tar seg av den delen, i år også. Jeg fikk bare med meg hjem resten.

Og i "resten" er det jo en svange. Jeg liker fårerull, men familien i sin helhet spiser egentlig mest sylte og fenalår, så den rullen blir nå ofte tilovers. Så jeg har ikke laget rull på noen år. Men, i år bestemte jeg meg for å lage en liten en.

Den endte enda mindre enn jeg hadde tenkt, så vi får vurdere om den skal bli bittelitt  større neste år. Jeg delte rett og slett av deler av svangen så jeg har laget fårerull av en halv svange, og ikke stappet den veldig full.

 Det første jeg gjorde var å fjerne "alt" av synlig fett og hinner. Jeg vet at det som synes nå, det synes veldig når det er kokt, og jeg er ikke veldig glad i fett i maten.

Det er en jobb som kan være litt enklere å gjøre om kniven er litt skarpere enn min var, men egentlig ligger det mye i lag mellom kjøttet så jeg lot fingrene jobbe mye, gli mellom hinner og kjøtt og løse det fra hverandre. Og vips, før jeg visste ordet av det hadde jeg plutselig rulleskinnet fritt fra kjøttet. Det var ikke helt etter intensjon så vi får se hvordan det går. Jeg drysset litt gelatin på før jeg begynte med kjøtt og krydder og håper det sitter.

 Jeg har ferdig krydderblanding fra butikken, men det er ifølge posen i hovedsak salt, pepper og ingefær og reelt ikke helt utenkelig at jeg kan ha blandet mer i den samme posen, kanskje.

Jeg tar somregel frem julematheftet fra matprat/opplysningskonotoret for kjøtt når jeg driver med dette, men i år har jeg faktisk bare tatt det fra husken. (og en liten tekstmelding til mamma...) Heftet kommer nok frem når jeg skal til med saltlake i morgen da

Jeg la lagvis med kjøtt og krydder mellom lagene, på rulleskinnet og brettet den andre delen over og sydde sammen. Minirull, virkelig. Jeg pleier å ende med en diger stappet sak som nok er tre ganger så stor som denne, om kke mer. Vrkelig behersket meg år. Kanskje litt vel mye.
 Men altså, sydd.

Vanligvis trer jeg den inn i tubegas (tykkelse for arm/fot) men det ville nok vært for løs denne gangen, om det da ikke var for at jeg er tom for det uansett. Så da prøver jeg meg uten, derav meldingen til mamma.

Julematheftet mitt sier "kan du lage rull kan du lage sylte", men akkurat her skiller det seg. Jeg syr ikke i svor, men lammeskinnet er greit å sy

Jeg skal heller skaffe ny tubegas til jeg skal lage syltaflesk til jul, men det tar jeg nærmere jul, ingen hast. De siste årene har jeg vel egentlig laget det sånn like før jul at det bare er klart akkurat til jul, det er litt sånn deilig førjulstid å begynne å smake "om den er salt nok"...

 Så uten tubegas ble det surring da. Tettere enn vanlig, jeg surrer jo alltid, men surret tettere i dag. Blir spennende å se hvordan dette går, men det går nok helst bra.

Nå hviler den i kjøleskapet, i morgen skal jeg salte den, så presse den og så i saltlake noen dager før jeg legger den i fryseren frem til jul.

Saltlake koker jeg med grovsalt og bør kanskje oppdatere her i morgen med hvor mye salt og vann når jeg har sjekket det, for nå er jeg rimelig klar for senga. Saltlake kan vente til i morgen.

Update:
Etter et lite døgn i kjøleskapet så krydderet får trekke inn i kjøttet koker jeg rullen. Som reelt er at den skal trekke på 90 grader i halvannen time. Eller mer når den er tykk, så trolig trenger ikke denne så lenge heller. Og så skal den i press. Jeg har presse så det er greit.

I dag har jeg også kokt saltlake. 550 GR grovsalt og 2 ss sukker på 4 liter vann, men jeg laget bare halvparten. Altså av 2 liter vann. Og noen laurbærblad. Den gryta er satt ut for at saltlaken skal bli kald til rullen er ferdig presset i morgen. 

Og prosessen med komposten virket.

Ja, bare en kjapp post nå. Jeg har vært ute og tømt komposten og leste av 62 grader før jeg begynte. Kjempeflott. Da er komposten i god driv. Neste punkt er å så tømt den (ikke tømme helt, men altså delvis) for den er ganske full.

torsdag 11. oktober 2018

Å få opp temperaturen i varmkomposten

Ja, de siste dagene har jeg jobbet med en redningsaksjon for komposten vår. Jeg må få opp temperaturen. Men før jeg skriver mer om det, la meg introdusere Kompostbjørn

Meget passende for meg, som har lært alt jeg kan om kompost fra min far, Bjørn. Så det er vel kanskje noe av det som gjorde at vi valgte denne, men også det at den er norskprodusert og svanemerket. 
Denne har vi hatt siden våren 2013, da vi altså inngikk kompost-avtale med renovasjonsselskapet. Den som nå gir oss litt grå hår, men det er en annen historie.  

Kompostbjørnen har tjent oss godt disse årene, den tar mot matrester og gir oss god jord ut i andre enden. Til venstre i bildet kan man skimte pallekarmene hvor komposten ligger til ettermodning, der skal jeg gjøre noe til våren, for det er ikke tildekket og har vokst ugress i det. 
Til høyre ser man bøtta med strø. Det skal jotilsettes 1/4 strø når en "mater" komposten, så det må stå lett tilgjengelig. Og helst skal man ikke glemme å legge på igjen det logget når man går inn. I alle fall ikke sånne ganger da det kan finne på å regne... Been there, done that. Og fant lokket av i dag når jeg kom ut også, men det er i det minste uvanlig tørt på sunnmøre nå.   Rutineforbedring absolutt mulig der altså, men itt flaks kan man jo ha. 

Så, over til redningaksjonen 

Termometeret  jeg har hatt stående i komposten tok kvelden en gang i sommer og har ikke blitt erstattet men jeg kunne se at det har blitt for tørt og kaldt. Den har ikke gått helt i stå, men det er ikke optimalt. 

Mange grunner til det, men i vårt tilfelle i hovedsak at den er "matet" for sjeldent og med for store menger om gangen, og fått gå litt for "lut og kaldt vann" de siste ukene når det har regnet så intenst. Det er lett å bare gå ut med komposten når en absolutt heeeeelt må, og derved ikke ofte nok, og bare grave det ned og gå inn igjen uten å se skikkelig til komposten.  

Men kuren er ganske grei. Røre om, blande, og tilsette kokt sukkervann. 



 Denne "skruen" her fulgte med kompostbingen, og den er en god hjelper. Den kan skrus ned i kompostmassen, og så dras den opp. På den måten får jeg "luftet" godt nedi komposten og blandet det hele.

Redningaksjonen min nå består av ei god gjennomrøring i komposten hver dag, og ei gryte med kokt sukkervann til oppnådd ønsket temperatur

Siden jeg ikke har hatt termometer i den vet jeg ikke helt hvor kaldt det har vært, men observasjon av små fluer som krabbet på komposten tilsier at det var for kaldt. Det skal være så varmt at de ikke lever der.

(Og ja, det vokser frodig ugress forran bingen. Det siver ut gjødsel fra kompostbingen... Og gresset trenger en siste klipp før høsten, det vokste litt mye etter det som var egentlig siste klipp. Jaja, vi får se)


Tall-nerden liker nå likevel å ha termometer, så det ble en nødløsning da idag, ikke et termometer som kan stå i komposten men et digitalt grilltermometer som jeg stikker nedi. Etter to runder med kokt vann (dels fordi jeg hadde dette innlegget i tankene, men glemte på ta bilder første gang, og også fordi jeg ikke var fornøyd med temperaturen etter første runde) fikk jeg det opp i 48 grader i alle fall. Jeg vil nok helst over 50 grader sånn optimalt sett, så vi får se hva jeg får ut av den i dag

Bildet avslører også at det er ganske fullt i komposten, så snart må den tømmes. Da tar vi av luken nederst og spar ut det nederste av massen, frem til det faller sammen/raser ned. Så rører vi godt rundt og blander resten, så det samler seg fint, og fortsetter prosessen.

Vi har hatt andre rednigsaksjoner også, det oftest er for kaldt = fluer og lukt, men en gang hadde vi mus i komposten. Da ble den tømt helt og inngangen, noe som hadde falt av i bunnen, ble ordnet. Jeg kan trygt si at den redningsaksjonen overlot jeg til min mann og min far, for mus, DET er ikke min greie. Men dette klarer jeg. Komposten er tross alt egentlig "mitt prosjekt" sånn i utgangspunktet.


onsdag 10. oktober 2018

"Bonus"-tømming

Når jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg at vi har fått en bonus-tømming av restavfallet. Det skulle jo ikke tømmes før neste uke, men det er tømt denne uken.

Spørs om  det tømmes igjen neste uke da...

Det kan ha gått litt i kluss med overgangen fra oddetall til partallsuker, det var jo 37-39-40-42 som var planen, men så ble det altså tømming uke 41

Sånn i tillegg har jeg satt igang en prosess med å få liv i kompostbingen igjen, den har gått litt i stå i høst oppdaget jeg. Ikke jeg som har vært ute med komposten på en stund og det straffer seg. For tørr og for kald. Kokt sukkervann tilført og daglig tilsyn planlagt. I morgen skal jeg se om jeg får tak i nytt termometer til den, for det som har stått der de siste årene tok kvelden i sommer. Tallnerden liker å følge med på slikt også.

tirsdag 9. oktober 2018

Status restavfall-utfordring...

Dette ser ikke helt lyst ut.

I lys av at vi altså i løpet av høsten går over fra tømming av restavfall annenhver uke og maten i kompostbinge til tømming av restavfall hver 4. uke fordi Årim innfører matsortering og derved halverer antall tømminger av restavfall fordi man får egen dunk til matavfallet.... som vi ikke får fordi vi har kompostabbonement.... Ja, så har jeg jo lovet at dette skal jeg blogge om hvordan vi klarer

En familie på fem, inkl en bleiebruker. 140 liter søppeldunk hver 4. uke. (papir og plast også hver 4. uke og glas og metall hver 10. uke. Og altså kompostbingen vår som heldigvis lar oss tømme så ofte vi vil.

Det er enda et par tømminger igjen før vi går over på hver 4. uke men vi benytter oss da av litt sånn opprydding her og der og "kaste mens de enda tømmer", noe som medførte at min mann i dag morges fastslo at nå er det ganske fullt. Vi får nok stappet nedi en pose til men ikke så veldig mye mer. Og nest tømming er altså om en uke.

Jahh... ser ikke så lovende ut for å klare oss i 4 uker mellom tømmingene dette. Her er vel og merke minst to poser "ekstraordinært" i dunken nå, men bleiebrukeren vår genererer nok et par poser i uka...

Lurer på om jeg må forhøre meg med Årim om hvilke alternativer de kan se for seg utover rent ordinært abbonement. Vi trenger jo ikke den matdunken egentlig!


mandag 8. oktober 2018

Høstferie

Ungen har høstferie
Mor og far jobber

Men ungene har besteforeldre. Det er en herlig bonus for både store og små.

I dag har hele ungeflokken vært hos min mor, og i morgen skal de være hjemme, sammen med svigermor som er kommet på besøk til oss i høstferien. Sannelig heldige unger som får være sammen med besteforeldrene sine.

Det var annerledes før vi flyttet. Da jeg startet denne bloggen bodde vi i Bergen, en liten dagsreise unna alle våre foreldre. Når mellomste, dengang yngste, var drøyt året flyttet vi, og mye ble annerledes. Mye. Mer enn jeg skal skrive om nå.

Men disse skoleferiene når foreldrene ikke har ferie, de har blitt rent koselige. Både for ungene og for besteforeldrene.

tirsdag 2. oktober 2018

Når barna begynner på aktivieter mor ikke kjenner...

Jeg hører tidvis om foreldre som skal ha barna til å drive med samme fritidsaktivieter som de selv har drevet med. Noen ganger kan det gå litt langt, men andre ganger er det unektelig litt praktisk.

Når ungene en etter en har begynt på fotball, så har faren fulgt opp. Han har spilt fotball selv i over 30 år og kan og kjenner systemet.

Når eldstemann derimot begynte i korpset. Ja, jeg støttet og oppmuntret valget, men jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til. Særlig ikke når man er en sånn type forelder som engasjerer seg såpass at man blir spurt om å være med i styret (og du trenger faktisk ikke gjør mer enn å følge til øving og henge i gangen den halvtimen for å regnes som engasjert...Frivillig arbeid er det ikke akkurat kampvotering for å få plass i styret...)

Plutselig har man da som mor helt uten korpsbakgrunn ansvar for en del ting man ikke egentlig tenker så mye på. Hvilke instrumenter som er stemt i e eller b og derfor skal ha noter deretter overlater jeg til dirigenten å holde styr på, men man må jo faktisk ta tak i detaljer så som "korpset skal selvsagt som vanlig trolig spille på julegrantenning og adventskonserten på bedehuset" Ehh, ja... da må man vel faktisk trekke i noen tråder så det skjer da. Mye å passe på. Heldigvis er jeg da ikke helt alene i dette styret. Men det hadde vært fint om det var noen engasjerte foreldre til de nye aspriantene, for vi trenger litt påfyll... (denne moren avanserte altså nemlig til leder etter et år som styremedlem. Kravet for å kunne bli leder er antakelig altså sånn ca "kan puste. Og ikke nok til å hyle nei høyt nok")

Så begynte han på speider. Der har jeg klart å holde meg ute av styre og stell, i alle fall inntil videre (argumenterte litt med at nå har vi altså leder i idrettslaget og leder i korpset, styremedlem i barnehagen og fau på skolen samlet rundt samme middagsbord, det er nå greit om NOE skjer i bygda uten at vi har en finger med i spillet... og dessuten er møtene midt i "fotball for mellomste, leggetid for yngste og egentlig diskgolf for de to eldste og evt mannen" så da passet det litt dårlig å være speiderleder selv om jeg bare skulle hjelpe en erfaren, for den der "leggetid for yngste" fordrer at minst en av oss er hjemme, og mannen er jo allerede på fotball med mellomste og tidvis diskgolf selv.)

Men speider er en verden jeg ikke kan. Slett ikke kan. Så lenge han bare går på møter og har det kjekt og hentes igjen, så greit. Men, jeg må nok ha meg en prat med en av disse her erfarne speiderlederene jeg. For speiderskjorte skal han sikkert snart ha. Han var på krinsbannerkonkurranse  i helga, og ikke helt visste jeg hva det var heller, men det er nå så. Men han kom hjem med et merke som sikkert skal sys på den skjorta han altså ikke har. Og selv er han opptatt av disse merkene, for han ser for seg noe ang Hakkespettene i Donaldbladene, men hvor kommer nå egentlig de fra ? Skjerf skal han ha, etter opptagelsen, men jeg har googlet, man må visst ha en knute på også. Ikke knyte det, men ha en knute til å feste på. Aner meg at han kanskje kan like å få den speiderboka, liksom virkelighetens hakkespettbok, til jul?

Så ja, jeg se visse fordeler med at barna går på aktiviteter foreldrene selv kjenner. Det gjør det litt enklere. Men, det blir vel i alle fall litt enklere når mellomste neste høst begynner i 3. klasse og ifølge seg selv derved vil begynne både i korps og speider. Hun går forøvrig i kor da, men det er ganske enkelt å følge opp. Og forresten har jeg da faktisk sunget i kor i et år eller to selv også en gang for svært mange år siden...

Så får vi se da hvilken vei lillemor velger etterhvert, men nå begynner vi å få erfaring innen mye av det som tilbys i bygda i alle fall, så kaaaaaanskje, kanskje velger hun noe som ikke gjør at vi må lære oss en ny verden. Hvem vet?

fredag 28. september 2018

Det ble jo god helg, på et vis

Vel, guttungen ble  nå i alle fall hjemme, men jeg dro nå likvel på jobb, faren tok hjemmekontor i stedet.

Så får vi satse på friske barn neste uke. Oktober!! September har sannelig flydd fort avsted i år.

Når oktober er omme tenker jeg at jeg kan se konturene av om jeg klarer å ta oppigjen bloggen eller ei. Det hadde vært kjekt, men det handler en del om kapasitet og prioriteringer i en hverdag med tre barn og måneder som åpenbart flyr forbi på sånn ca en uke...

Om noen andre enn jeg selv leser det.... ja det er underordnet.

torsdag 27. september 2018

God helg?

Tja, jeg håper ikke det. Ikke helt enda.
Men det er svaret jeg fikk når jeg varslet min leder at jeg fikk tlf fra skolen om å hente sykt barn. Jeg hadde nå en forhåpning om å få levert ham tilbake i morgen, han er ikke veldig syk, men slappfisk er han, og orker ikke så mye. Kvalm, men heldigvis ikke kastet opp. Om overskuddet stiger litt når vi har spist litt skal han få gjøre lekser. Og jeg håper han er i form til skole i morgen, men det blir evt hjemmekontor på enten meg eller mannen da ellers.  Det går nok greit. Syk tiåring er tross alt ikke like krevende som syk toåring.

Men kanskje det ble en tidlig helg på et vis. Vi får se.

torsdag 20. september 2018

Årim har gitt oss en utfordring, klarer vi dette?

Vi har, som jeg trodde jeg hadde blogget om men ikke finner noe innlegg om hverken her eller i hagebloggen min, hjemmekompost. Varmkompost i en kompostbinge som heter "kompostbjørn" og kaster altså matavfall dit. Derved genererer vi mye mindre restavfall enn andre husholdninger og det tømmes bare annenhver uke. Fungerer finfint.

Nå ruller Årim ut sin nye avfallsordning, hvor matafallet skal samles inn i egen dumk som tømmes annenhver uke. Ettersom vi har kompostabbonement får vi ikke matdunk.
Da går de også over til å tømme restavfallet annehver uke. Eller da for dem som har redusert abbonement, hver 4. uke. De bare ser helt bort fra at de av oss som har KOMPOSTabbonement ikke egentlig har REDUSERT fordi vi er en liten husholdning eller en pendler som ikke ofte er hjemme. Vi har redusert tømmehyppighet fordi vi har kompost. Og ikke kaster mat i restavfallet og derfor klarer oss med annenhver tømming som vi har hatt til nå.

Nå skilles det fra nå av mellom redusert abb som er  med matdunk annenhver uke og restavfall hver fjerde, og kompost abb som altså ikke får matdunk.  Så da kunne jo de som har redusert forsatt å ha redusert, også kunne vi som har kompost fortsatt som før

Vi forventes nemlig å halvvere restavfallet fordi vi går fra å ikke kaste mat i restavfallet fordi vi har kompost til å fortsatt ikke kaste mat i restavfallet fordi vi fortsatt har kompost.

Det kan jo bli spennende.

Den enkle løsningen er å gi opp og be om ordinært abbonement og bare ikke kaste noe i matdunken. Men det er jo å gi opp. Vi har kompostabbonement, og vi har signert på ny avtale om at det skal vi fortsatt ha (Ja, for svarer man ikke innen fristen med å signere ny kontrakt på at vi fortsatt skal ha hjemmekompost, så får vi utdelt matdunk. Men fortsatt tømming hver 4. uke for vi er visst sånne som genererer spesielt lite restavfall.)

Men jeg har bestemt meg for at vi tar utfordringen. Oppdatering på hvordan dette går bør komme.

Det er en viss mulighet for en noe økt innsats i retning av bleieslutt for minstemor, for bleier tar unektelig mye plass i restavfallet. (Og ja, her skal de sorteres som restavfall) For, selv om de som har lest bloggen min før vet at jeg egentlig elsker tøybleier, så måtte vi grunnet eksem svelge den kamelen med yngstemor, jeg fant ikke bleier hun tålte. Det var  en tung kamel å svelge. Men det er en annen historie. 

Spent på hvordan dette går?

En familie.
To store og tre små
Enn så lenge en med bleier
140 l restavfall hver 4. uke
Matavfall i kompost
Papir og plast hentes hver 4. uke, men vi har 240 l papirdunk da, og plast kan vi levere så mange sekekr vi vil.
Glass og metall skal de hente hver 10. uke (spent på den også jeg, for de tar bort de containerene vi normalt leverer slikt i, og vi har sikkert nok i kjelleren til å fylle dunken når den kommer, så vi må kvitte oss med det før de tar containerene i alle fall)

mandag 17. september 2018

Jeg gleder meg til jul!

Ja, ikke helt ideelt plassert på siden enda, men jeg jobber med å få inn en nedtelling til jul.

Dels roter hodet mitt med en egen juleblogg, men den er enda helt på tenkestadiet og blir meget trolig aldri noe skikkelig av. Men en nedtelling til jul må jeg få på plass på bloggen i et minste. Jeg har hatt det på mobilen siden det var godt over hundre dager igjen og nå som vi er nede i tosifret begynner et jo nesten å nærme seg :)

Jeg gleder meg til julemat og julekos, julesnop og julekaker. Det er mye som skjer i desember med julekonsert med kulturskolen og sikkert adventskonsert med korpset og juleavslutning med både det ene og det andre, det skal før denne tid pakkes inn en stor haug med små adventsoverraskelser til ungene. Og ikke minst skal huset helst ryddes og vaskes og pyntes til jul.

Og med 97 dager og noen timer til det er julaften har jeg hodet fullt av tanker om hva jeg skal gjøre tidlig så det er gjort og hva jeg har lyst å bruke tiden på i desember, og derfor helst ha gjort det jeg ikke vil bruke tiden på i desember før den tid og listene mine vokser.

Men i alle fall. Det er 97 dager til jul og  74 dager til desember sier nedtellingene.

Og jeg gleder meg!


fredag 14. september 2018

Strikkeliste

Ja, en strikkeliste må jeg nå i alle fall ha. Kanskje borti ene margen etterhvert.
Jeg skal ikke sette av plass til bestillingsstrikk denne gangen. Bestillingsstrikk handlet jo aldri om at jeg strikket veldig mye eller veldig effektivt, men at jeg likte å strikke mer enn hva mitt ene barn trengte. Og at jeg har en relativt konservativ innstilling til hva et barn *trenger* da

Men nå har jeg tre barn. Tre barn trenger litt mer enn et barn, selv om arv absolutt også er relevant. Og tre barn, og større barn, innebærer mindre fritid enn før.

Men, jeg holder altså på med en Kjekkasgenser til eldstemann. Den begynte jeg vel på å vinter, men la den bort i vår og sommer og tok den frem nå for jeg kom til at det er dumt med en singlet-ullgenser og det er jo faktisk september. Så den skal snart bli ferdig.

Yngstemor på 2,5 har et sterkt ønske om en genser, jeg skal trolig strikke snøløvgenser til henne, det har jeg gjort til mellomste i fjor. Evt med bukse til eller som  dress, Men hun har jo mulighet til å bruke dressen  jeg strikket til broren høsten 2010, da var han drøyt to år, men saken er at den faktisk merkelig nok selv om hun er drøyt 2,5 så er den faktisk for stor. Vel, hun kan vel liekvel bruke den med oppbrettede vrangborder, men hun har den neste vinter også ja. Men en genser har hun veldig lyst på

Så, kanskje evt snøløv-pannebånd til jentene om jeg får til passe størrelse?

(Men heeeeeeeelt fremmed for bestillingstrikk er jeg ikke, en selvpinende del av meg fikk bittelitt lyst å strikke babyteppe igjen etter å ha lest litt rundt her. Og jeg kjenner ingen kommende mottakere)

Et påbegynt strikkeprosjekt i det minste


Dette er ikke akkurat nystartet, jeg har holdt på svært lenge faktisk, men den ble lagt bort og nå tattfrem igjen for høsten er jo kommet. Det er en kjekkasgenser til eldstemann, str 10 år i lengden og 8 i bredden... Ikke så lett å se, jeg får gjøre ferdig ermene og ta bilde på gutten.

Kjekkasgenser er i alle fall en deilig genser med god hals så den blir nok god å ha på skolevei i vinter.

torsdag 13. september 2018

Men hva skal bloggen nå dreie seg om?

Ja. Det er jo en naturlig tanke når jeg har tatt oppigjen bloggingen.
Det har jeg jo gjort på grunn av litt skrivelyst og at det var gøy og at jeg liker å mimre tilbake så da er det vel kjekt å skrive mer jeg kan mimre ved senere.
Jeg har jo blogget om stikking langt mer enn jeg har strikket. Og det kan jeg gjerne fortsette med. Men så er det jo det da at da må jeg jo faktisk nesten.... Strikke.
Jeg lot tankene vandre litt i dag og det dukket opp tanker om juleforberedelser og  baking og oppskrifter. Sikkert inspirert at et innlegg ikke langt under dette.
Jeg husker de julekakene. Jeg og eldstemann bakte dem for vi var hjemme alene. Jeg hadde tatt fri fra jobb og han fra bhg pga innskriving på skolen. Det var rimelig fort gjort så da bakte vi julekaker og koste oss. Det er bare det at den gutten som altså ble innskrevet på skolen den dagen... Han går i femte klasse. Så årene har gått.
Men det er litt tidlig på høsten å skrive om julekaker enda.
Såplaner og slå spirer er det enda lenger til. Og høsten har nok tatt knekken på årets sånne krumspring. Som ikke var så mange.
Jeg kom til å tenke på å skrive litt om matpakkeinspirasjon, for det er noe som er meget aktuelt her i huset for tiden. Med unger med dårlig matlyst.
Og da kom jeg på at jeg i min mimring jo har sett at meget populære innlegg har vært om hjemmelaget ripsgele, bringebærsyltetøy og matmuffins. Sistnevnte hadde jeg faktisk glemt, men de må vi prøve igjen. Det er nok ikke dumt å samle litt av hva vi prøver. Sånn til neste gang jeg har glemt det og trenger inspirasjon.

onsdag 12. september 2018

Forsøker så smått å sparke liv i denne igjen



Jeg har lekt litt med tanken i noen dager og lander ned på at jeg prøver. Helt hva jeg blir å skive om og hvor mye vet jeg ikke. Ungene begynner å bli store selv om de er små, og jeg har slett ikke tenkt å utlevere dem. De er nå 2,5, 7,5 og 10 år gamle. Livet dreier seg ikke lenger om helt det samme som før, men likevel så gjør det jo det. 

Innimellom fotballtrening og turneringer, kulturskole og korps, speider og kor, så er vi en familie som familier flest. Jeg liker egentlig fortsatt å strikke, men reelt er det litt lite tid akkurat nå (disse nevnte aktivitetene har sin høysesong for foreldremøter, og det har skolen og barnehagen også, og vi foreldrene har nå endt opp i styre og stell her og der) så reelt strikkes det ikke så mye. Symaskina er støvet ned. Hage og frø og spirer liker jeg fortsatt men ikke så mye aktivitet der heller til at hagebloggen vekkes til live, det får vi se med årene som kommer om det blir noe mer. 

Vi får se. 

Jeg burde sikkert ha en 365 ut av huset igjen, men å begynne på det i september? Vel, altså, teller vi opp det jeg har liggende i to sekker med klær og to poser med sko som skal til fretex så snart jeg får bilen igjen fra verksted få jeg får kjørt det dit, så nærmer vi oss sikkert ;) 

Jeg har som vanlig hodet fullt av tanker, og prosjekter, så får vi se hvor mye av det som gjennomfrøres. Og hvor mye av det som havne her. 

Vel, en liten start. Går det to år til neste innlegg så... ja, så ble det ikke denne gangen, som et par ganger før. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...