En sprø tanke...

Som delvis hjemmemamma merker jeg jo at lønnslippen ikke er like innholdsrik som før, beløpet på den er lavere enn vanlig, hvilket ikke er så rart, siden jeg bare jobber 2 dager i uka.

Vi klarer oss, det går nok bra, ingen stor grunn til bekymring. Men tankene svirrer jo, når jeg er ute på trilletur. Når man triller tur, og gutten sover, er det ikke så mye annet å gjøre på enn å tenke...

Og tankene som svirrer, dreide seg i dag litt om det med hva jeg evt kan gjøre for å 1)bruke mindre penger og 2)kanskje tjene litt mer? Men, jeg er hjemmemamma for å være hjemme med gutten min, han er og blir min prioritet. Jeg skal ikke ha meg en deltidsjobb eller noe sånn altså. Bare tenke litt kreativt. (Og bli flinkere å bruke opp matrester, ikke kaste så mye mat fra kjøleskapet, det er jo penger vi kaster det!)

Og tanken slo meg, jeg er jo helt manisk inne i dette strikketeppet mitt nå, hva skal jeg gjøre når det er ferdig? Jeg har jo tidligere tenkt på å strikke litt og selge, men da tenkte jeg på ullbukser. Nå lekte tankene med slike tepper.. ville noen kjøpt dem, tro? Ikke at jeg på noen måte forventer å bli rik på dette, det er jo ikke mange tiørene i timespris man kunne beregnet, men mer bare som et liiiiiite bidrag, til å finansiere tråden jeg strikker med om ikke noe annet...

Men, vel, det er vel mest en sprø tanke. Selv i mitt nye, "effektive" strikketempo så TAR det tid å strikke et slikt teppe, så å strikke dem på bestilling er jo ikke sånn at de kan leveres med en gang de er bestilt da... Og ikke har jeg noen å selge dem til heller, egentlig. Men sånn helt i teorien, så kan jeg strikke ulltepper på bestilling. (og ullbukser, til tøybleiestumper eller andre stumper) Sånn helt i teorien i alle fall. Så vet verden det, om verden leser her :)