Sommerblogging ER ikke min styrke, men jeg sitter nå her... Dagene går, en etter en. Det er absolutt verd det, å vite at jeg skal være hjemme med junior i høst og vinter, men det er litt småkjipt å gå på jobb, og alle har ferie.
Det er veldig merkbart. De personene jeg jobber med på jobb sånn til daglig, har ferie. Jeg sitter ikke akkurt sentralt plassert, men jeg og min nærmeste kollega har i alle fall kontor sammen, så selv om vi sitter ute i en annen gang, så er vi da i alle fall nær hverandre, og snakker sammen gjennom dagen. Men hun har ferie. De jeg pleier spise lunsj sammen med i kantina... de har stort sett ferie. Og kantina er feriestengt. Så vi samles nå til lunsj de av oss som ER på jobb da. Og tema er ofte de som har dradd på ferie, de som har kommet tilbake fra ferie, eller de som snart er klar for ferie, og er absolutt i feriemodus... Og spørsmålet "når skal du på ferie da?" kommer naturlig...
Når jeg parkerer for å ta toget, merker jeg at selv om jeg kommer til toget klokka ni, så er parkeringsplassen så tom som om jeg kom til halv sju-toget... På radioen sier de daglig at trafikken flyter, ikke uventet, greit inn til alle våre store byer. Det er sommerferie på veiene også.
Og jeg har ikke sommerferie.
Håper vi klarer å få til å reise en plass i høst en gang. Jeg hadde først tenkt ei uke i slutten av august, men der jeg hadde tenkt meg å dra, ble utsolgt før vi fik bestilt, for mannen måtte nesten få avklart ferie med sjefen sin før vi kunne bekrefte noe, og sjefen hans... er på ferie...
Vi får se om vi finner oss noe annet, kanskje litt senere på høsten eller noe? Må få det til å passe inninemmom travle perioder på min og hans jobb da (Blir nok ikke helt lett, travelt blir det nok jevnt over, når vi ikke skal jobbe hver dag...) Vi får se.
Strikkingen har gått litt i rykk og napp i sommer. Seriøst, jeg er megatreig. Andre folk hadde fått ferdig det teppet innen nå, ikke sant? Jeg KAN strikke fortere, jeg kan virkelig det altså. Jeg har bare ikke vært motivert i det siste, så det har ikke blitt gjort. Og symaskina står urørt, mest av alt fordi jeg rett og slett ikke helt vet hva jeg skal begynne på.
Jeg burde nok strikket noen pinner på teppet før jeg krabba til sengs nå, men jeg kjenner at jeg er trøtt, og det er leggetid... I morgen, kanskje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar