Potetspiraler med chili

Ja, i dag prøvde jeg for første gang en ide jeg fikk fra en av de tusen youtube-videoene med "hacks" av ulike varianter jeg har sett. Jeg tilpasset den min gane da, aka, ikke hvitløk. Chilli passer meg bedre. Et par fikk mer barnevennlig krydring med bare salt og pepper. Neste gang skal jeg ha mer salt og dessuten chilipulver i tenker jeg.

Men fremgangsmåte.

Jeg innså fort hvorfor videoen begynte med poteten allerede på plass på et spyd. Den prosessen var ikke mye insta-vennlig eller youtube-vennlig, for sånn like før spydet var igjennom stoppet det opp, så det ble banking og dunking og underveis et spyd som knakk...

Men jeg fikk da potetene på spyd. Jeg brukte enkle trespyd, vi har et lite lass av dem etter grillfesten vi hadde i sommer. Ja, da vi feiret at vi begge var blitt 40, med grillspyd til ganske mange folk.

Så altså, bare tre en potet innpå. Eller ta i en del for å komme dit.

Og så er det bare å kutte, rundt og rundt og rundt og  rundt. Og prøve å få en jevn og lang spiral. Jeg fikk rett nok ikke helt jevne spiraler, men det går fint, det smakte helt greit selv om den faltisk slet et par plasser også.

Og sprial-effekten gjorde susen hos ungene i alle fall, imponerte litt. Selv om jentene rett nok ikke spiser poteter uten saus, og peppersausen jeg hadde tenkt å koke  1) hadde ikke kvalifisert i deres verden og 2) ble jo faktisk aldri kokt, så de spiste ris.
Men eldstemann syntes dette var gøy. Og høyst spiselig.

Så var det altså å dra den ut, og igjen prøve å ikke slite den.

Ikke sliten den for mange plasser i alle fall ;) Men trøsten er at det jo smaker godt likevel. Bare ikke like imponerende lang "hvor lang ER denne her?" - effekt fra 11 åringen da.  :)

Og pensle med smeltet  smør, som ifølge youtube skal være tilsatt hakket hvitløk og urter, samt salt og pepper.

Jeg tok heeller og kuttet opp litt chlli, og neste gang skal jeg ha litt chilipulver i også. Og paprikakrydder kanskje. Selvom det bildet helt klart viser at noen ikke ble helt perfekte spiraler. ;)

Inn i stekovnen på det som oversatt ble 195 grader i 20 minutter, i min verden kom de inn fra kald ovn så de fikk stå litt lenger. Og ble servert med kylling. Og smakte igrunnen godt.

Og så er det høst

Ja, det er blitt september, og med det innleder vi høsten.
Og det markerte vi med skikkelig høstmat hjemme hos oss, potetball! (raspeball, komle, kjært barn har mange navn)

Og derved er det duket for om mulig enda bedre middag i morgen, stekt ball! I alle  fall synes jeg stekt egentlig  er enda bedre enn kokt. Eldstemann er enig med meg, jentene er ikke så glade i ball egentlig og spiser mest tilbehør, og mannen liker ball godt enten kokt eller stekt.

Sånn veldig høstlig er et nå ikke ute enda, det er mildt og fint, men ikke rett sommer lenger uansett.

Og september er høst

En annen ting september markerer er at jeg så smått begynner å tenke på juleforberedelser. Julebloggen, vekkes sakte til liv, listene mine begynner å finne form, ikke riktig så mange gaver på plass enda, men noen finner jeg nok i løpet av de neste ukene, og kaendergavene begynner å komme i hus litt etter litt. Det er slett ikke jul enda, ikke engang føsjulstid, men det er denne før-førjulen hvor det sakte men sikkert nærmer seg. Jeg elsker julen!