fredag 28. januar 2011

Rolig fredags formiddag

Ja, her sitter jeg i sofaen og strikker på en fredags formiddag, med to stykker som sover rundt meg. Ikke helt som vanlig det.

Nei, jeg har ikke begynt i permisjon enda, jeg skal jobbe til og med onsdag neste uke. Ikke har jeg født. Og ikke er jeg syk. Og mannen er på jobb. De to som sover er min sønn, som er hentet hjem fra barnehagen grunnet feber, og hunden, som har dradd med seg teppet sitt bort i salongen for ligge der folka er, og lagt seg til å sove under bordet. Knerten sover jo egentlig ikke på dagtid lenger, men når man er syk er ting litt annerledes, så derved sovna han, og jeg lar ham bare sove. Når jeg har feber vil jo jeg helst bare sove også, så da må jo han også få den hvilen han trenger.

I mellomtiden får altså mor sitte i sofaen og strikke, midt på dagen på en arbeidsdag. Det er jo ikke så verst det heller. Selv om jeg har mer enn nok å gjøre på jobb i forhold til hvor mange dager jeg har igjen.. Men det ordner seg vel. I dag trengte Knerten meg, så da er jeg her.

tirsdag 25. januar 2011

36 uker på vei!

En måned til termin.

I går var det 24. januar. 24. febnruar har jeg termin. Jeg er igang med den aller siste måneden. Det er snart babytid. Det er helt uvirkelig å tenke på at det er så snart, samtidig kan jeg nesten ikke vente til jeg er kommet enda litt lenge. Så langt at jeg kan begynne å kjenne. Lure. Håpe… for det gjør jeg jo ikke enda, jeg er bare 36 uker på vei, jeg må vente minst ei uke til før jeg er “fødeklar” og enda et par uker til før JEG egentlig  er fødeklar, barnevakta må jo komme… Jada, vi skal alltids få levert guttungen til en nabo om vi må, det ordner seg helt sikkert, men det aller meste av døgnet enten sover han, eller han er i barnehagen. Det hadde absolutt passet best med ei barnevakt som bodde her, så kunne han bare sove da, ikke måtte fraktes over i et annet hus. Så vi setter stor pris på at mamma har mulighet til å komme, og satser på at denne jenta ikke har hastverk. Mamma kommer ei uke før jeg har termin. Jeg fødte jo 6 dager over termin sist, aå vi satser på at det er tidsnok.

Men tenk da, det er sannelig ikke lenge igjen. 8. mars er “#deadline”, siste frist. Det er datoen sykehuset har satt som overtidsdato. Innen den tid vil jeg absolutt ha fått henne ut. Jeg satser på det. Jeg renger med det. Men jeg er absolutt mentalt forberedt på at 24. februar meget godt kan bli mars. Det passer jo fint med mars, siden min nevø er født i februar, så slipper de sloss om plassen på fotokalenderen vi lager til besteforeldrene Smilefjes

I alle fall, i dag er jeg 36 uker på vei. Det er 4 uker og 2 dager, dvs 30 dager, til terminen. Snart. Snart er jeg tobarnsmor!

I går var jeg forresten på kontroll, og alt er vel med oss begge. SF-målet ligger litt under den gjennomsnittsstreken, men følger sin egen kruve, så jm så ingen grunn til å bekymre seg videre for dette, heldigvis, Blodtrykket er lavt, slett ikke høyt, jeg har ingen ødemer, ingen utslag på urinprøven, alt er fint. Jm har min mors svangerskapåsforgiftning i begge sine svangerskap i bakhodet, men rollefordelingen er grei. Ingen av oss tror jeg vil få det nå, jeg fikk det ikke sist, og ikke noe tegner på det denne gagnen heller. Men mens jeg derfor bare lar være å bekymre meg (men selvsagt tar kontakt om jeg skulle merke symptomer mellom kontroller) har hun dette i bakhodet når hun vurderer hvor ofte jeg skal på kontroll fremover. Jeg skal i alle fall om to uker, den timen fikk jeg allerede sist. Siden alt ser så flott ut nå satte hun ikke opp en i mellomtiden, og dersom alt fortsatt er fiot i uke 38 får jeg neste uke 40, men dersom hun synes det trengs får jeg en uke 39 også. Satser på å slippe det, for det betyr jo altså at hun er bekymret for meg og lillejenta. Og slikt vil vi ikke ha noe av. Jeg liker å gå derfra og kunne skrive sms til de kommende besteforeldre at “alt er vel med meg og lillejenta”. Det er slik det skal være. Hjertelyden er en koselig lyd å lytte på, selv om jeg har hørt den mange ganger nå. Jeg kjenner henne absolutt daglig, det er  ei aktiv lita tulle som romsterer i magen til sin mor. Hun har hodet plantet godt nedi bekkenet mitt, ikke heeeeeeeelt festet enda, men nesten. Hun kommer i alle fall til å komme med hodet først ut i denne verden.

Jeg goleder meg. Gleder meg til å føde, og gleder meg til å få møte den vesle babyen min. Og ikke minst, jeg ser på den gutten jeg allerede har, og kjenner hvor stort et privilegie det er å få lov til å være mamma… jeg er veldig takknemlig for at jeg skal få være mamma til et barn til, se utviklingen, følge den dag for dag, se fremskrittene, se kjærligheten. Knerten har lenge vist at han er glad i oss med kos og klem, men det er noe ekstra spesielt med det å høære “mamma, e e gla i de, du må få en kos” likevel. Og lillesøster i magen får også kos. Lurer på hvordan han vil ta det, når babyen kommer ut, og han innser at den faktisk skal bo her sammen med oss, at han må dele mamma’n sin og pappa’n sin med babyen… Men han er omtenk som, og spørr om kanskje lillesøster liker melk? Og grøt? Ja, for babyer liker babygrøt., kom han til, så det liker hun nok. Lillesøster må få babygrøt! Jeg forklarte at den første tiden kan hun ikke spise annet enn melk fra mamma… og det syntes han nok var litt rart, for babygrøt er da defintivt noe babyer skal spise, vel?

Det skal bli spennende. Jeg gleder meg.

lørdag 22. januar 2011

Prosjekt barnerom endelig skikkelig igang.

Ja, endelig er vi kommet skikkelig igang med prosjektet barnerom. Knerten sitt soverom. Har snakket om det lenge, begynt å rydde (det er jo brukt som stor rotebod…) og sånn, men det ligner ikke på noe barnerom.

I går dro vi på ikea og kjøpte kommode til ham. Malm-kommode, den høyeste av dem. Det ble svart. Vi hadde tenkt hvit, men de var tomme for hvite, så da ble det svart. (De er –20% denne uken, så derfor var det rett og slett litt større etterspørsel enn vanlig, og vi kom på salgets nest siste dag…)

I dag har far og sønn montert kommode. (Jeg har bilde av det, men da må jeg slå på en annen pc for å få det inn fra kameraet, så det kommer nok ved en senere anledning, jeg har bare ei kort pc-pause nå, før jeg skal ned og putte klær i den.) Jeg har nettopp strøket navnelapper på en diger bunke arveklær (Barnehagen skjønner ikke at klær merket med onkelens navn tilhører Knerten, nemlig…) som skal få plass i den nye kommoden.

Min kjære snakke med vår sønn under middagen (som var hans kveldsmat) i dag om at i morgen skal de flytte senga hans inn dit. Bare så det er sagt, den senga har han ikke sovet i på… mange måneder. Mange. Troen på at han skal ligge der i morgen er ikke så stor hos meg i alle fall.

Men vi er i alle fall igang med prosjektet. Når vi en gang kommer i mål skal det komme bilder av resten også. Jeg innredet hele rommet i hodet i morges (Gutta sov så lenge, jeg var jo helt overrasket når jeg våkna fem på sju, og alle andre sov. Og mer overraska når jeg en halvtime senere hadde ommøblert store deler av huset mentalt, og fortsatt var den eneste våkne, sånn utenom lillejenta i magen da altså…) og jeg tror det skal bli bra. Men jeg er ikke sikker på hva slags seng han skal få seg der. Det er ikke meninga at den sprinkelsenga skal være en permanent løsning i alle fall, men sånn for nå er det nå den sengen han har.

torsdag 20. januar 2011

365 ting ut av huset, litt mer

Ja, da har jeg ryddet litt mer på badet, og ut av dette kom i alle fall

  • 17 (ubrukte ja!) tamponger. Jeg sluttet med tampongbruk før jeg ble gravid med Knerten…
  • en dekkstift som har feil farge i forhold til mitt ansikt
  • hårnålene som håret blitt ble satt opp med til bryllupet (nei, jeg talte dem ikke, de får gå som en enhet, men der var sikkert 50 stykker, minst)

Jeg hadde så vidt jeg ser 11 på forrige liste, teller jeg 19 her er jeg faktisk oppe i 30. Dvs over en pr dag i snitt, så da bør jeg jo klare de 365?

Jeg fikk også fyllt opp “loddpengeskåla” med en god håndfull mynt, alt fra 50 øre til 20 kroner, det var sikkert 100 kroner der. I en eneste skuff, jeg vet at der er mer i mannens skuffer, og muligens noe i den andre skuffen min også. (Dette er penger som stammer fra bukselommene til mannen, når jeg skal vaske klær…) Det går ikke på ting ut av huset da, men tilsier at jeg absolutt burde rydde på badet ja… Så jeg fortsetter som jeg stevner, og sikter på at lista vokser videre nå i januar ja! (Ja, og jeg kastet forsåvidt litt søppel også altså, men det var ikke mye, det er mest ting jeg av uvisse årsaker har samlet på som befinner seg i disse skuffene. Sånn ca halvparten av det kommer ikke tilbake i skuffen etter rydding, ser det ut til. Så da bør jeg klare Knerten sitt krav, som han kom med i morges: Mamma, du må lukke skuffene dine. Helt igjen!

onsdag 19. januar 2011

365 ting ut av huset, første oppdatering


Ja, vi er jo kommet et godt stykke ut i januar, det burde stå noen ting på lista mi nå om jeg skal komme i mål.

  • En gammel hårbørste
  • En Lano dusjsåpe refillflaske. (Ja, jeg vet man kan putte refill i dem, og det gjør vi. Men vi hadde to flasker. Jeg kastet for øvrig sikkert 5 tomme refillposer også, hva får noen til å samle på disse i dusjen??? Men de tror jeg ikke kan telles med på listen her, det er en tyyyyyyynn grense mellom ”ting ut av huset” og regelrett ”kaste søpla”…)
  • 7 flasker med solkrem/aftersun
  • 1 tube zinkkrem som stammer fra Knerten ble født, sikkert 97 % igjen i tuben, da det viste seg at zink ikke var noe for oss.
  • En liten boks med en prøve av en hudkrem, som har lagt i skuffen veeeeldig lenge. OG boksen, som jeg et lite øyeblikk tenkte ”den kan sikkert brukes en gang…”

Listen bærer litt preg av at jeg bedriver en opprydding på badet, ja? Jeg har kommet frem til at det er dumt å ha skapet så fullt av ting vi ikke bruker ”men kanskje kan bruke en gang”, at der ikke er plass til de tingene vi faktisk bruker. (Disse ender derved opp med å stå på den altfor fulle, pitte lille benken ved vasken.) Samme gjennomgang bør absolutt tas av klesskapet vårt også, men akkurat nå prioriterer jeg badet av et par årsaker, for det første er det nok ikke helt feil av Knerten når han kommer inn på badet og utbryter ”OI, her var det mye rot!” og for det andre kommer jeg ikke til i klesskapet på min side for øyeblikket, ettersom vi bedriver en viss omplassering av møbler i forbindelse med at i prøve å lage barnerom, og akkurat nå står derfor sprinkelsengen foran klesskapet vårt på min side (et hemmer meg ikke i hverdagen, ettersom klesskapet altså inneholder alle de klærne jeg IKKE bruker, de jeg bruker har jeg div andre plasser, i hyller på badet og på soverommet, samt i det som Knerten definerer som ”rotet” på badet.)

Jeg har flere ting ”på nippet til å havne på listen også”, deriblant noen tøybleier vi ikke bruker som burde finne seg et bedre hjem, og faktisk noen papirbleier vi definitivt ikke bruker (sånne gratisprøver man får når det kommer en baby i hus…) som jeg tenkte donere til noen… men jeg kjenner ingen med nyfødt baby akkurat nå. Og sikkert halvparten av det som befinner seg i skapet mitt på badet, om jeg bare klarer å komme over denne tanken om at jeg ”sikkert kan bruke det en gang”… Og ideelt sett en god del av det som befinner seg i klesskapet mitt, og mannen sitt, også!

Den som lever får se. Håper å oppdatere listen med nye punkter om ikke så lenge.

“Hentesett” til lille Mikro i magen.

P1180332

P1180334

Ikke så godt å se på bildene, men det settet som er på bildet på forsiden skal jeg altså strikke, i hvitt og rosa. (For den som vil se bedre, prøv dalegarn sin hjemmeside og se på katalog 226.) Prøvelappen er jo vist frem, og gir en indikasjon på fargene, jeg har begynt på jakka nå, så jeg regner med å kunne vise frem bilde av påbegynt prosjekt når jeg får orden på kameraet.

Det skal bli bukse og lue,og muligens sokker…

mandag 17. januar 2011

Min aller første prøvelapp!

P1170332

Ja, faktisk.

Jeg er ikke prøvelapptypen… jeg tar sjangsen på trikkefasthet, måler underveis, og pleier treffe ganske bra. Tidligere strikket jeg litt fast, men i det siste har jeg justert meg ganske greit synes jeg, og treffer stort sett godt. Godt nok, etter min mening.

Men nå skal jeg strikke “hentesett” til lillejenta i magen. Og falt for et sett som jeg syntes var søtt. Vel hjemme med oppskrift og garn innså jeg at jeg ikke helt så for meg hvordan dette mønsteret skulle strikkes… Så jeg kombinerte prøvelapp med “skal vi se om jeg forstår dette her da…” Det viste seg at mønsteret ikke var så vanskelig når man bare prøvde. Og strikkefastheten stemmer fint den, sånn når jeg kom meg noen pinner opp fra oppleggskanten, av uviss grunn la jeg ikke opp på dobbel pinne som jeg pleier, så da ble det stramt opplegg, så lappen “vokser” litt i bredden som man kan se.

Men i alle fall, mønsteret får jeg til, strikkefastheten ser ut til å stemme, så da er det vel bare å gå løs på prosjektet da. Sånn bortsett fra at jeg skulle jo presentere to ferdige prosjekter her først da…

Bodyen, som er ferdig, bortsett fra at jeg har glemt å kjøpe knapper…

Og kjolen, som jeg kjøpte knapper til da jeg kjøpte tråd og oppskrift til dette bukse-jakke-lue-sokker-settet (de sokkene tviler jeg på at jeg strikker, de ser ut som om de faller av bare man ser på dem… så jeg får evt se om jeg våger meg på en sokkeoppskrift som har litt større sjangs til å sitte…. har aldri strikket sokker jeg, hælfellingen skremmer meg. Men det skal vel la seg gjøre?) Kjolen er ferdig den, bortsett fra knappene. Monteringsnålen min (som forøvrig var her i går, og er søkk vekk nå) er for tykk til å gå gjennom knappen, den andre jeg fant frem har for lite hull til tråden, og jeg vet jeg har en som egner seg, bare orker ikke gå på loftet for å lete etter den, egentlig… eller er den på kjøkkenet? Eller?

Men siden jeg aldri har laget prøvelapper før… hva gjør man med dem? Rekker opp, eller feller av, eller bare klipper tråden?

søndag 16. januar 2011

Ny dyne til Knerten

Det var vel på tide, han har hatt den største babydyna lenge. På tide å få juniordyne. Den vesle han hadde forsvant av gutten hver natt, og jeg fikk høre “mamma, e tlenge dune, e må ligge me deg” før gutten krabbet under dyna mi sånn i 4-tida. (ja, han uttaler deG. Og gjerne meg. eller dug. (Ja, det er jo G i så mange ord, så hvorfor ikke i du?))

Så i går fikk han ny. Og fikk velge sengesett selv.

 

Denne var førstevalget.

Postman Pat er populær

Og denne er jo fin, er den ikke?

 

 

 

 

 

 

 

Deretter sa jeg han fikk velge en til. Da ble det denne

Og når kvelden kom, begge var vasket og tromlet og han skulle velge hva vi skulle  legge på, valgte han denne.

Det har han fortalt oss om i dag.

“Så satt e på do, å da ville e ikke ha postmann pat!”

Bærer klesvasken spor av ei lita jente på vei?

P1160334

Vi har jo hatt rød vask før. Jeg har klær i rosa, rødt og lilla. For all del, både  far og sønn i huset har 2-3 plagg på snora her også. Men det var uvanlig mye smått, rødt og rosa, i denne klesvasken. Og det helt uten at jeg har gått amokk på klesbutikkene enda, engang. Dette er nemlig, med unntak av mine og Knerten sine klær da, utelukkende klær jeg ikke har kjøt. Det er arvetøy til lillejenta i magen. Litt stort arvetøy, så jeg har litt unnskyldning for å gå på shopping også Smilefjes

torsdag 13. januar 2011

6 uker til termin

Ja, nå nærmer det seg. Veldig. Det er bare 6 uker til terminen. Virkelig ikke lenge. Fødselen kan jo faktisk finne sted om mellom 3 og 8 uker. Ok, 8 uker er lenge til, den er grei, men 3 uker, det er veldig ikke lenge altså! Skremmende kort tid faktisk. Særlig i forhold til alt jeg føler jeg burde ha i orden innen den tid...

Men det ordner seg vel!

søndag 9. januar 2011

Helgebesøk

Ja, vi har hatt besøk i helga. Kjempekoselig. Litt stress i forkant, og ikke den helga det passet aller best, men impulsitivitet og fleksibilitet funker fint det, så da hadde vi det da kjekt likevel.

Det begynte onsdag mens jeg enda satt på jobb, og visste jeg måtte være der noen timer til… Da ringte mobilen min, min bror lurte på hvilke planer vi hadde i helga? Jo, altså, jeg jobber mye hele uka, fredag er det juletrefest i barnehagen, og lørdag skal hunden til dyrelegen, ellers er det jo handling, første helga etter juleferien (for sånne slappfisker som oss=mye klesvask…særlig altså siden jeg har jobbet en del timer ekstra denne uka…) Men en avklaring med mannen, joda, han var enig, ikke den helga det passet best, men om de tok det som det var, så kunne de jo komme. Så jada, “huset ser ikke ut, jeg jobber for mye til å rekke å gjøre noe med det, vi har jo litt ting vi skal denne helga, men dere kan komme om dere tar det som det er”. Og så var det meg som da trodde at helga begynte når min bror var ferdig på jobb på fredag, at min svigerinne hadde fri var nå greit nok, men han pleier jobbe en del… men atte, jeg hadde glemt at han begynte i pappaperm på mandag. så de tenkte starte på torsdag etter frokost ja… Frokosten deres ble litt sen, så de kom litt sent, men det var egentig greit nok, jeg var på jobb til klokka hadde passert seks (og jeg begynte klokka sju, så jeg var ganske sliten da…) og kom meg hjem i tide til å gjøre litt overfladisk rydding, mannen også altså, men først var det jo Knerten som skulle i seng, men vi fikk da gjort det aller vesentligste. (Ja, rotete var her likevel, altså!)

Fredag dro jeg på jobb før de sto opp, det tror jeg faktsik gutta mine gjorde også, og så var de ute når vi kom hjem, vi bare puttet i oss mat kjapt og dro tilbake til barnehagen på juletrefest, men SÅ var de hjemme når vi kom hjem, og Knerten og fetteren fikk leke litt før det var leggetid. Stor stas syntes begge to, man kunne klart se på glisene til min nevø at han syntes det var stas med Knerten, selv om han ikke sier så mye, han blir jo ikke et år før neste måned. Men en smilende gutt er han!

Lørdag fikk de leke mye, og de var ute i akebakken sammen. Lillegullet i babyakebrettet Knerten fikk i fjor, Knerten på sitt nye. Dog var den yngste trøtt, så det ble ikke lenge for ham, han ville sove litt han. Tulle og leke og kose, og etter at de små var i seng fikk vi store prate og skravle og le.

Etter frokost i dag satte de nesen hjemover, og helgas besøk er over. Det var kjekt. Hektisk, men kjekt. Det blir litt stress i forkant av slike impulsbesøk, men senker man skuldrene, aksepterer at rot er bare rot, klesvasken kan vente en dag til, og heller prioriterer tid sammen med de man ikke får sett så ofte, så blir det veldig kjekt likevel!

365 ting ut av huset, mål for 2011

Ja, det er et mål for 2011 å klare det jeg ikke klarte i 2010, faktisk holde oversikt så jeg kan si at 365 ting er kommet ut av huset.

Vi er kommet til den 9. dagen av året uten at jeg egentlig kan si å ha kvittet meg med noe spesielt enda da. Vi kasta masse på torsdag, men det var bare generell rydding og kasting av søppel. Vi sendte ut ei hel kasse med babytøy i dag, men det var bare på utlån, så det kommer tilbake. Og i tillegg har vi fått INN i huset sikkert nesten dobbelt så mye babytøy, som ikke er på utlån, men arvet… Så egentlig ligger vi ikke helt godt rute, sånnsett. Men altså, det kommer en ny baby inn i huset om en måned eller to, så da trenger vi jo litt nye ting, dette er en vinterbaby, den forrige var en sommerbaby, og dessuten jente vs gutt. Men jeg aner ikke HVA som er de to store sekkene vi har fått av arvetøy, mest til lillejenta, litt til Knerten. Så å gå gjennom det er første punkt på lista, før vi går på shopping. Men da er vi på ting INN i huset-prosjekter, og dette innlegget skal omhandle ting UT av huset.

Jeg har et noen ting på lista over ting som SKAL ut. Et pa bleier med dårlig passform står langt oppe på lista. En god del blader/magasiner skal også vekk. Og åpenbart en god del ting jeg ikke egentlig har lyst å kaste, men slett ikke har plass til, som står nede på det rommet som skal bli barnerom. (Ja, Knerten har passert to år og blir snart storebror, det er på tide han får eget rom…)

Med prosjekter som “rydde badet inn til rota” og “tømme det rommet som brukes som bod som skal bli barnerom” på den umiddelbare arbeidslista vår, og også en alvorlig gjennomgang av klesskapet både  på min og mannens side, burde vi jo klare å få til en gooood del punkter på ting-ut-av-huset-lista. Så da er utfordringen å holde oversikten og blogge det, så jeg på slutten av året kan vise til en skikkelig oppsummering av 2011-prosjektet!

onsdag 5. januar 2011

33 uker på vei

Sannelig ikke lenge igjen til det er fødsel her i huset. I alle fall ikke lenge igjen på jobb.

33 uker på vei er det om barnet fødes innenfor normalvinduet mellom 4 og 9 uker igjen.

Etter i dag har jeg 20 arbeidsdager igjen på jobb, søknad om permisjon er levert, og nav-papirene i alle fall fyllt ut, skal bare signeres og leveres. (Jeg har ikke sånn hastverk med dette som mange andre fordi jeg som statsansatt har den fordelen at min arbeidsgiver utbetaler lønn under permisjonen, og får refusjon fra nav. Derved haster det ikke at jeg søker for å få penger fra første dag, det får jeg uansett.)

32+6 var jeg på en litt forsinket 32-ukerskontroll hos jordmor. (Siden jeg altså var 32 uker i romjula, men slett ikke hjemme da) Alt er vel med meg og den lille i magen, hjertelyden hennes var fin, blodtrykket mitt det samme, ingen utslag på urinprøven, magen vokser. Alt vel. Vel og merke, JEG vokser ikke, jeg veide det samme som da jeg var der 28 uker på vei… (og det er altså bare 5 kilo mer enn utgangspunktet) og livmora vokser ikke helt så fort som den røde streken på helsekortet tilsier, men ikke mye saktere heller altså, godt innenfor normalområdet, bare altså at jeg ikke helt følger “min egen kurve” visstnok. Siden UL på min kontroll for “lite liv” før jul viste en helt gjennomsnittelig baby tar vi ikke dette så tungt, men dersom trenden fortsetter vil hun vurdere på neste kontroll om jeg bør til vektestimering eller ei. Greit at det passer godt på, men jeg er ikke bekymra, jeg ligger da ikke langt under, og personlig synes jeg magen er stor nok, det presser stadig et ben oppunder ribbeina mine, jeg kan ikke helt skjønne at det skulle være plass til at magen var stort større jeg… Men enda har jeg jo altså 7 uker igjen av svangerskapet…

Jeg gleder meg til fødselen, og til å bli kjent med den lille jenta mi. Jeg kjenner at det absolutt skal bli veldig godt med permisjon fra jobb om en liten måned, jeg er sliten. (Også er det den travleste tiden av året på jobb akkurat nå, så jeg jobber lange dager, i dag var jeg der i ti timer, og jeg bør nok være minst like lenge i morgen. Fredag har jeg sagt at jeg må gå litt før, jeg skal på juletrefest i barnehagen 17.30 og det har jeg tenkt å få med meg! Mandag skal Knerten på en noe forsinket toårskontroll, så da sitter jeg heller ikke lenge, men da er det mest hektiske perioden for min del over egentlig. Fortsatt mye å gjøre altså, men ikke det samme behovet for så lange dager. Heldigvis.)

Men tanken på at det faktsik er sånn at dersom jenta skulle komme om fire uker, så er hun ikke prematur, den er litt merkelig. Fire små uker, det er ikke lenge, men om fire uker er jeg fødeklar. Jenta er ferdig. Terminen er ikke før om sju, men det er altså ikke noe unormalt eller galt i at hun potensielt kommer om bare fire uker! Det er ikke lenge til. Og etter mine praktiske forhold et par uker for tidlig, vi har ikke barnevakt før om 6 uker…

Jaja, det ordner seg helt sikkert uansett. Det blir nå spennende, tenk å få oppleve dette underet en gang til, å bli mamma, å få bli kjent med et nytt lite menneske.

søndag 2. januar 2011

365 ting ut av huset, en oppsummering av 2010

Ja, jeg hadde jo et mål om å kunne liste opp 365 ting ut av huset i 2010. Det kan jeg ikke.

Delvis fordi jeg ikke har vært så flink å rydde ut ting som jeg hadde ønsket, men mest fordi jeg ikke har holdt kontroll på dem. Jeg prøver absolutt igjen i 2011, så følg med for oppdateringer for det nye året.

Dersom vi teller med de 100+ fotballmagasinene min mann kastet, de enslige sokkene som fikk gjøre nytten som sår-beskyttelse på hundens fot før de ble kastet (hun rev av seg de fleste, et par ble våte under lufting i hagen…), utgåtte/ubrukte vareprøver vi fikk da Knerten ble født som jeg kvittet meg med i en rydderunde på badet, de vel 8-10 graviditetstestene (sånne billigtester) jeg ga bort etter at jeg var blitt gravid og en god del andre ting jeg ikke husker engang, er vi sikkert oppmot det ønskede antall ting, men altså helt komplett uten evne til å faktisk ha oversikten, dessverre.

Men som sagt, jeg prøver igjen i 2011.

lørdag 1. januar 2011

Godt nytt år!

Ja, nå er vi igang med 2011. Året da den lille babyen i magen min skal bli født.
Det er tid for oppsummering, og for å se fremover. Jeg har noen blogginnlegg planlagt for dette, de får komme litt etterhvert de neste dagene, det er en veldig travle tid på mange måter de første dagene i januar, men jeg kommer sterkere tilbake, jeg lover!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...