onsdag 24. juni 2009

Dumskap i solen...

Ja, jeg var nok en anelse kortenkt i dag... og kjenner det prikker i huden...

For hvem smurte plikstkyldig junor med solkrem alle steder solen kunne nå ham, for deretter å ta på seg singlett og rusle ned i barnehagen og stå der i solsteika og dytte på ham på huskestativet i en times tid? Altså, ta på singlett, IKKE solkrem.... på en sånn dag med steikende sol.

Ikke direkte kjempebehagelig nei... Men ikke så ille som det kunne vært, jeg er ikke sånn kjemperød altså. Aloe vera før leggetid, så blir det vel levelig, tenker jeg. Men solkrem i morgen ja.

Litt stillstand på strikketeppet for tiden. Tror jeg trenger et annet prosjekt som jeg kan holde på med innimellom som er litt mer... sånn som blir ferdig. For dette blir lett litt småkjedelig i lengden... Mistenker at det neste jeg strikker muligens må få en form for mønster... Vi får se.

tirsdag 23. juni 2009

St. Hans aften...

Ja, det er St. Hansaften nå. Og her sitter jeg. Og blogger. Hva betyr det?

Jo, altså: Min sønn sover. Følgelig må jeg nesten være hjemme, synes jeg. Min mann... han arrangerer St Hans-feiring i borettslaget. Jeg og junior var med på grillinga da, men trakk oss tilbake når klokka var en halvtime over kverldsmattid, bleia var våt og gutten var trøtt...

Så da sitter jeg her alene, enn så lenge. Mannen kommer nok hjem så fort han kan. Vi har tross alt bryllupsdag i dag.

Romantisk å stå midtsommerbrud, på ekte, ikke sant? Det er jo bare EN St.Hansaften man "ødelegger", det kommer mange flere, ikke sant? Glemte den velse detaljen om at enhver bryllupsdag for all fremtid faktsik er på StHansaften, noe som her vi bor nå betyr grilling i borettslaget. Jeg elsker grillmat altså, det har ikke noe med det å gjøre, men det er kanskje ikke verdens mest romantiske setting på en bryllupsdag? I alle fall ikke i år, når jeg sitter her, og han organiserer (eller, spiller...) fotballkamp...

Jaja, sånn går nå dagene. Jeg får vel enten lete frem strikketøyet mitt, eller finne på noe annet gøy, inntil min mann kommer hjem.

onsdag 17. juni 2009

Onsdags-strikking og annet rart...

Sove-mannen våknet da, når jeg kom ned en gang til. Han husker knapt at jeg var der første gangen da...

Men det ble litt strikking likevel, mens vi prata, og selv om veiing av nøstet (Ja, jeg er sær, jeg veier ting. Jeg må vite hvor mye som er igjen... Jeg veier nøstet for å se om det går fremover, jeg setter skåla på vekta før jeg lager grøt til junior, slik at jeg kan se hvor mye han spiser... jeg teller, måler, veier.... Det er sånn jeg er...) viste at det ikke har gått så mye ned i vekt, det veide 67 gram nå, så går det da fremover, jeg har passert 120 masker på pinnen i løpet av kvelden, og det ble noen til. Teppet begynner å ta form, selv om det selvsagt er lenge igjen til det er ferdig.

Og jeg håper mottakeren setter pris på det. Det ligger langt mer omtanke bak å strikke et slikt teppe, selv om garnet ikke koster mer enn et par hundre kroner, enn å gå på butikken og kjøpe et par antrekk... Det tar i alle fall mye lenger tid. Og jeg tenker jo på den vesle mottakeren innimellom mens jeg strikker. En enn så lenge ufødt mottaker.

Sove-mann

Hallo da!

Junior var vanskelig å legge i kveld, og jeg var utolmodig, så når den rotete ammestunda var over, overtok mannen på soverommet. Men, det er over en time siden! Jeg var nede hos ham for litt siden, og vekket den sovende mannen, informerte om at nå sover junior, og at mobilen hans hadde ringt.

Men kommer ham opp av den grunn da? Åpenbart ikke. Rusle ned og vekke en gang til?
Eller bare sitte her, finne frem strikketøyet, kanskje?

Lurer på om jeg burde la bloggen handle om andre ting enn bare strikking og sying, for... vel, helt ærlig, det tar jo en evighet før dette strikketeppet er ferdig, jeg har ikke egentlig begynt på noe annet, fordi jeg ikke kommer på noe annet som behøves sånn direkte akkurat nå, og symaskina er ikke så aktivt i bruk... Derved blir bloggen helt stille...

mandag 15. juni 2009

Strikke-depping

Dumme meg veide det vesle garnnøstet i går.

Ja, det ser ikke så stort ut, på bildet, gjør det det da?

Jeg vet jo at man begynner med 100 gram pr hespe av disse her. Jeg skal altså strikke "nesten 100 gram" før jeg begynner å felle.

Og vekta viste.... 73 gram!

(Ba mannen om å tippe, han toppet 70, ikke så galt det nei!)

Husj, jeg håpet jo at jeg i det minste hadde strikket 1/3 av det første nøstet, altså 1/6 av hele teppet, men neida... Akkurat nå føles dette litt uoverkommelig. I alle fall å strikke to av dem.

Jeg liker nok bedre små ullbukser jeg, som man liskom MERKER fremgangen på....

Men, så føles det deeeeeeilig, når teppet er ferdig også da!

søndag 14. juni 2009

Ny strikkekveld....


Ja, for strikkekveldene mine er beviselig ikke så effektive, så jeg trenger nok mange strikkekvelder for å komme i mål.


Slik blir det når jeg surfer, ser på tv, blogger og er skravler på forum og sender mail når jeg egentlig "strikker"....


Jeg har nå passert 100 masker på pinnen, men det er jo ikke så mye. Det vil jo si at jeg bare har kommet rundtom ti pinner fra i går, og det er jo slett ikke mye. Dessuten skal jeg nok opp i over det dobbelte masketallet før jeg begynner å felle... Det er for all del et deilig lite teppe jeg sitter her med, men det er et deilig LITE teppe....

lørdag 13. juni 2009

Lørdagskveld, strikkekveld.

Jeg begynte visst litt sent på dette babyteppet, i forhold til terminen. Ja, altså, for jeg er som kjent ikke den som strikker fortest, og garantert kommer jeg til å trenge å strikke noe annet i mellomtiden, fordi jeg trenger "å bli ferdig med noe", da dette føles som et evighetsprosjekt. Men jeg har jo ikke en evighet, det er ikke mer enn rundtom tre mnd til mottakeren er ventet ut i denne verden...

Så her sitter jeg på en lørdagskveld, ser tv og strikker. Koser meg egentlig helt fint med det altså, og enda er antallet masker overkommelig. (Ved siste telling var jeg kommet opp i 90, det øker jo med en maske pr pinne.) Jeg har et ganske stort nøste igjen enda, så det er nok lenge til jeg begynner på fellingen.

Men det blir et deilig teppe da, det er mykt, luftig og deilig. Jeg vet det er et deilig teppe, vi har jo et til junior, som jeg strikket (men det strikket jeg på langs, like mange masker på hver pinne, enda mindre motiverende, sånnsett, men det var jo til babyen min, så det var motiverende i seg selv...) Han bruker det hele tiden, legger det over ham i senga, i tillegg til dyna, for dyna forsvinner somregel, da er det godt å ha et tynt ullpledd. Ellers er det deilig i vogna, i bilen på vinteren... ja, deilig. Så det skal lille babyen få :) Og, "motiverende" nok, så skal jeg strikke enda et til... Men, det er jo kjekt også da. Så lenge jeg får strikke noe annet innimellom, ei og anna ullbukse i det minste. Ikke at han trenger flere ullbukser da, men... noe må jeg da strikke som avveksling...

fredag 12. juni 2009

Fredag, deilige fredag!

Ja, så er de fredagskveld.
Og, har vi et liv? Ikke det nei?
Vi spiste taco mens vi så "norge rundt"! Og ikke mindre skremmende, vi kunne faktisk svare på konkurransespørsmælet deres!
Jeg husker fra min barndom, da var konkurransen noe man måtte finne ut av/vite. Men hva er den nå? Joda, "vi viste et innslag om bla-bla-bla forrige uke, og der så vi dette, hva heter/er/gjorde de der?" Altså, for å kunne vinne konkurransen, må man ha sett forrige uke også...
Og altså... vi kunne svare på ukens konkurranse...

Men, jeg kaller denne posten "deilige fredag", for jeg synes det er en deilig fredag jeg.

På slutten av arbeidsdagen kom min mann og vår sønn på besøk til meg på jobb. Mannen er hjemme i permisjon nå, og gutta mine hadde seg bytur. Guttungen hadde sovna få meter før de kom frem, men han våkna etter ei lita stund. Så da fikk han seg grøt og tørr bleie, før vi rusla rundt på hilserunde, og han sjarmerte de fleste med sine smil. "Er han alltid så blid?" spurte de, og kommenterte at "Ja, han er nå lik faren også, ser jeg, før har vi bare sett at han er lik deg" (Min mann har de fleste på jobb ikke sett før) Kjempekoselig å vise frem den store, skjønne, sjarmerende og smilende guttungen min. Deilig fredag.

Så dro vi hjem, og siden guttungen ikke har sovet så mye i dag (han pleier jo gjerne sove en times tid, men våkna etter ti minutter da de kom til meg, og hadde sovet kort lur på formiddagen også) tenkte vi han skulle få en ekstradubb når vi kom hjem. Det har han i det siste fått noen ganger, men jeg tror vi skal slutte med det...

For sove ville han ikke, på tross av at vi trilla vogn i gangen og sang, så jeg tok ham med på soverommet, hvor jeg amma ham på senga, men han ville slett ikke sove, så vi sto opp istedet, og tulla og leika og styra litt, frem til en litt tidlig kveldsrutine med mat etterfulgt av en tur på badet. Han var i seng en liten halvtime før han pleier, men han sovna kjempelett! I det siste har vi trøbla litt med at han ikke vil legge seg ned. Reiser seg opp med en gang. Og siden han sover i vugge, likte vi ikke helt det, så det ble til at en av oss lå i senga vår med ham til han sovna, før vi la ham sovende over i vugga. Jeg lurer på om det at vi har latt ham få en "ekstradubb" fordi han hadde sovet lite på dagen, kan ha vært medvirkende til dette tullet, for i kveld amma jeg, la ham over i vugga i "halvsøvne", sang nattasangene og da sov han allerede før jeg gikk ut! Deilig fredag. (Planen er forresten å bytte ut vugga med seng i helga, han er blitt for stor til vugga, han er nesten like lang som madrassen, og har altså en tendesn til å reise seg i den. Det er ei dyp vugge som står på gulvet, det skal mye til at han faller ut av den altså, men likevel, på tide å bytte til seng. Den lille babyen min er ikke helt så liten lenger...)

Og etter at guttungen var vel i seng laga vi taco og koste oss med. Og nå sitter vi og sløver i hver vår sofa med hver vår pc, tv'n surrer, og jeg strikker på babyteppet til min lille svigerinne, innimellom surfinga. Hun blir ikke født på noen mnd enda, men det er lenge igjen på teppet også, så...

Passe slapp, deilig fredagskveld.

torsdag 11. juni 2009

Torsdag, litt lystigere til sins...

Ja, jeg forsøker å legge de dystre tankene bak meg, og heller se hva som skjer, og finne ut av probleme om/når de oppstår.

Nå sitter jeg alene i stua, faktsik. Mannen legger junior. Noe som antakelig betyr at begge to ligger på senga vår og sover nå, for det er en halvtime siden jeg forlot dem der, den yngste "tanket opp" som mannen sa, dvs, ammet. Dermed skulle han være klar for å sove, men han var ikke helt villig til å ligge ned. Og trøtte meg er sliten i kveld, så mannen tok soveromsjobben. Men som sagt, det er en halvtime siden, så den store go'gutten min burde vært kommet opp nå, siden den lille go'gutten min burde sove nå. Men avtalen er at jeg skal vekke ham/hente ham klokka åtte, dersom han (mot formodning, etter egen mening) skulle sovne...

Jeg føler meg egentlig absolutt klar for å sovne jeg... men det skal jeg ikke gjøre helt enda. Strikke litt mer på teppet, tenker jeg. Det vokser stadig :)

onsdag 10. juni 2009

Onsdagskveld...tankefull onsdagskveld...

Fotballkamp på tv'n i kveld. Kan ikke si at jeg er suuuuperinteressert, men den står jo på, med meg og mannen i hver vår sofa med hver vår pc, så ser vi mer eller mindre på kampen mens vi gjør andre ting... Jeg sitter nå med det som skal bli et babyteppe. Det er en evighet igjen, mange, mange tusen masker. Men det er litt motiverende å strikke det på skrå. Man ser at det vokser, mye mer enn når det strikkes på langs. Ja, jeg ser det ikke så mye på at det er blitt så langt, strikketøyet, men jeg ser det på at det er blitt så markant mange flere masker. Det skal bli mange, mange flere, men det går da fremover.

Men jeg må bare kommentere noe som provoserte meg litt i går. Vi satt i lunsjen, og praten gikk. Helt hvordan tema kom opp kan jeg ikke bekrefte, da det som vanlig pågikk flere samtaler rundt bordet, og jeg opprinnelig deltok i en på den andre enden av bordet, da jeg ble litt oppmerksom på denne. De var inne på skolemodenhet og skolestart, da jeg kom inn i samtalen. Ja, om at når noen barn må begynne på skolen før de er moden for det, enda både barnehagen og foreldrene sier at det ville være best for barnet å vente et år. Men de får ikke lov. Det var annerledes da vi var små, flere av oss kunne huske at det var noen som hadde begynt et år senere (et desemberbarn) eller begynt et år før, fordi foreldrene sa at barnet var skolemodent et år før. Noen var nå ikke helt enig i dette, vet ikke jeg, hvorfor de som er enda litt eldre enn meg nektet for at det hadde vært slik, når det i alle fall var slik da jeg var rundt skolestartalder...

Men i alle fall, det kom inn på at de begynner jo enda tidligere nå, bare 6 år, dvs, desemberbarna er jo ikke mer enn 5,5, de er små. Ja, og førsteklassen er ikke bare lek lenger, de skal faktisk lære ganske mye, det er en brå overgang fra barnehagen.

Og så kommer da den delen som povoserte meg. Ja, fra barnehagen var nå en ting, men for barn som "bare hadde gått hjemme med mor", DA var det en brå overgang.

For visstnok, barn som "bare går hjemme med mor", de eier ikke sosial kompetanse, og dessuten lærer man veldig mye i barnehagen, som disse barna har gått glipp av. Jeg forsøkte å argumentere litt mot dette, men det falt på steingrunn. Nei, barnehagen er og blir det beste. Å bare gå hjemme med mor, det er ikke bra for barna.

Jeg forsøkte meg med at om man tar et BEVISST VALG på å være hjemme med sitt barn, lærer det å klippe og lime og dyrke karse i tomme eggeskall, går tur og forteller om naturen, leser faktabøker (på barnets nivå) og oppsøker åpne barnehager, småbarnssamlinger etc... Vel, det var som om de ikke hørte meg, og messet litt videre om å bare henge hjemme i skjørtene til mor. (Vel, det med å klippe og lime, eller dyrke karse i eggeskall var faktsik ikke noe de tok opp da, men det lå vel i underbevisstheten min, fra en tidligere slik provokasjon, hvor det ble hevdet at det var viktig at barna gikk i barnehage, for man så det så tydelig på de som begynte på skolen rett hjemmefra, de kunne ikke bruke saks!)

For det første: Jeg har aldri gått i barnehage. Jeg "gikk bare hjemme med mor". Jeg er likevel et velfungerende menneske nå. Jeg kunne bruke saks da jeg begynte på skolen. Faktisk klippet jeg opp slike glanspapirgreier som man fletter kruver til juletreet av, 4-5 år gammel. (Ja, altså, jeg hadde "malen" mamma hadde laget til da, men vi gikk tom for disse å flette, og hun var ikke der, så jeg klippet flere.) Kanskje ikke helt feilfritt og perfekt, men, absolutt brukbart. Ja, jeg og min bror satt og flettet slike, med 5 strimler (min bror begynte med tre, men avanserte til fem i løpet av adventstiden) 5 og 3 år gamle. Det lærte vi utmerket uten å gå i barnehage.

Ja, det med det sosiale var lettere på den tiden da. I nabohusene bodde det barn, som også var hjemme. Mamma var dessuten i en periode dagmamma for et par barn, det var også ene naboen, så det var nok av barn å leke med.

Men ikke minst; for det andre: Jeg har en snart ti mnd gammel sønn. Jeg har søkt barnehageplass til ham til høsten. Vi har enda ikke fått plass, og jeg kjenner at jeg blir stadig mindre og mindre lei meg ved tanken på at han kanskje ikke får en plass vi kan bruke. (For han er lovfestet rett til en plass, men ingen sier noe om at den er praktisk sett plassert en plass som gjør det gjennomførbart å bruke den...) De VET at jeg altså vurdere å ha min sønn hjemme fra høsten av, enda han da når "barnehagealder". Og likevel ser de ikke ut til å engang høre mine argumenter om at det ikke er slik at å ikke gå i barnehage er ensbetydende med å "henge i skjørtene til mor på kjøkkenet", uten sosial omgang med andre barn, og ei heller lære noe.

Så mye for provokasjonen i lunsjen, deretter følger en del tanker... Jeg har ikke lyst å levere ham fra meg, en ettåring uten språk til å fortelle meg hvordan han har hatt det. En hel dag borte fra mor og far. Nei, jeg har ikke lyst. Det visste jeg egentlig allerede da vi søkte, men vi gjorde det likevel, håpet jeg ville venne meg til tanken ettersom han ble eldre, og dessuten, vi "måtte" jo. Vi jobber jo begge to.

Vi er to på jobb som står med ettåringer til høsten som enda ikke har plass. Utsiktene om vi ikke kommer til å jobbe/jobbe redusert til høsten er fra jobbens side ikke så lys. Den "gruppa" jeg jobber i, består nemlig av tre stillinger. Og to av dem tilhører altså oss som ikke har fått barnehageplass... Men det ER strengt tatt ikke mitt ansvar, jeg HAR rett på å søke helt eller delvis permisjon i forlengelsen av fødselspermisjonen. Og jeg kjenner at det frister stadig mer.

Vi HAR antakelig mulighet for en barnehageplass. (Som sagt, han er jo lovfestet rett til en.) En liten halvtimes kjøretur herfra. Uten kø. På de tidene av døgnet man skal til og fra barnehage, kan man nok regne at "omveien" for meg på vei til/fra jobb kan regnes til en times tid, to ganger for dagen. Det sier seg selv, det GÅR bare ikke opp, med full jobb og barnehagenes åpningstider. (Og ja, det er i så fall jeg som må både hente og levere, vi har den noe uvanlige situasjonen, min mann har ikke sertifikat, det er det jeg som har) Med andre ord må jeg redusere stillingen noe for å klare det. Legg til at jeg må betale barnehageplass, og ikke får kontantstøtte. Hver av disse postene utgjør ikke så mye, men samlet sett... jeg er statsansatt, jeg tjener ikke så mye, så avstanden derfra og ned til f.eks halv stilling er ikke sååååå stor.

Og nettopp å redusere meg til rundtom halv stilling (to lange dager, kanske?), og la mannen jobbe en del kveld/hjemmekontor, og på det viset få til at en av oss er hjemme hver dag, er nemlig det alternativet vi tenker på, i alle fall for en periode. Gjerne skulle jeg bare blitt hjemme, og ferdig med det, men mannen er også statsansatt... ;)

Men hvorfor, HVORFOR må jeg "forsvare" dette ønsket, med argumenter om manglende barnehageplass, og "men de bygger en ny barnehage rett i nærheten av oss til vinteren, vi får sikkert plass der fra nyåret..." og liskom forsikre om at, joda, min sønn skal også i barnhehage.... for, "å bare gå hjemme med mor" er jo slett ikke bra for små barn, må vite...

Men, så må jeg vel granske meg selv litt på innsiden også... for hvorfor HAR jeg søkt barnehageplass da, om jeg ikke vil levere ham dit? Vi HADDE nok klart oss uten min lønn, selv omd et ville blitt trangt økonomisk. Det handler jo om prioriteringer. Det gjør jo alltid det. Så hvorfor prioriterer vi da andre ting høyere enn det jeg mener er det beste for vår sønn?

Muligens litt fordi jeg ikke helt tørr si dette høyt? Muligens litt fordi min mann ikke er like skeptisk til barnehage som meg? (Muligens fordi han ikke har "bare gått hjemme med mor" selv?) Og muligens rett og slett fordi jeg liksom bare gjør det som forventes av meg? Jeg tok en høyre utdannelse. Jeg fikk meg en jobb. Nå er det forventet at jeg skal prioritere jobben.

Jeg har faktsik visst at dette ville bli en konflikt for meg, siden lenge før jeg fikk barn. Ja, fra før jeg tok den utdannelsen, faktsik. Fra så lenge jeg kan huske, har jeg ønsket å være MAMMA. (Ja, altså, jeg gikk ikke omkring som 7-åring og ønsket at jeg var mamma, men jeg var allerde da (skriflig bevist) klar på at det jeg ville når jeg ble stor, var å bli mamma!) Jeg innså ettersom jeg vokste opp, at den veien jeg siktet på, betydde jobb. Vel og bra det, men jeg kjente på det... kjente på følelsen av at.... men jeg vil jo ha barn, og være med dem.... men jeg gjemte bort de tankene, og fokuserte på mer konkrete ting der og da.

Og nå, vips, nå ER det en konkret konflinkt for meg. Mellom ønsket om å være hjemme med min sønn, og forventningene om å jobbe. Når det er sagt, jeg føler jo også at jeg liker å jobbe altså, og har ikke lyst å si opp egentlig, jeg trives jo det jeg jobber. Men min sønn er likevel den jeg vil prioritere høyest. Og det sliter meg i stykker innvendig.

Tror jeg heller får sette meg til å strikke babyteppe jeg, mens jeg glor fotball. Å tenke for mye på dette blir bare vanskelig og trist...

tirsdag 9. juni 2009

Endelig sydd litt


Ikke helt det jeg hadde planer om, men dette var enklere. (Planen var jo flere truseinnlegg og bind, men det krever mer klipping og nåling og denslags, som jeg ikke er i humør til i kveld.)
Jeg har rett og slett sydd noen (vaske)kluter i to lag tynn bomullgas. Inspirasjonen for dette fikk jeg av noen kluter svigermor kom med da junior ble født. "Kluter får man aldri nok av" sa hun, og hadde med noen hun hadde funnet frem fra "da jentene var små". Jeg tror nok muligens en av dem var fra da min mann var liten, ettersom den hadde lyseblå kant... Uansett, de er i nettopp to lag bomullsgas, og veldig deilige. Jeg la meg fort til vanen om å legge disse til side når jeg la sammen bleievasken, disse var ikke til vaskekluter, jeg hadde dem i en egen bunke, så jeg alltid hadde minst en i ei bukselomme. Som nybakt mamma har man alltid bruk for en myk klut lett tilgjengelig... Vi hadde absolutt ikke kjøpt nok vaskekluter til lillemann, så svigermor kjøpte flere kluter hun, men dagens bomullsgaskluter var et lag, og ikke så myke og slett ikke så absorberende som de tolags hun hadde fra gamle dager.
Nå er jo den vesle babyen min ikke lenger helt så liten, men en klut er nå greit å ha likevel, det gulpes litt middag, det sikles stadig, og en og annen buse må også tas... Jeg er ikke lenger i permisjon, det er pappa'n som styrer hjemme for tiden, og ettersom jeg ikke syntes jeg trengte ha med en klut på lomma på jobb... så finner jeg stadig at jeg savner en lett tilgjengelig klut når jeg kommer hjem. Og fortsatt liker jeg de svigermor hadde med, men det var ikke så mange av dem.
Så når jeg en dag sto og la sammen bleievask og kom over noen halve brettebleier som er veldig myke og deilige, så slo det meg.... brett den i to på langs, og klipp i tre, vips, så blir det deilige, tolags kluter.
Men tre får holde for en kveld, nå skal jeg strikke videre på babyteppet, innimellom litt nettsurfing. Frem til tv-kvelden min begynner, da blir det strikking og tv. Mannen er på et møte i borettslaget, og guttungen sover, så jeg har det egentlig veldig stille og fredlig her for meg selv. Da ble jeg motivert til å 1)vaske stuegulvet og 2) sy noen enkle kluter :)

mandag 8. juni 2009

En sped start...


Dette kommer til å ta tid, og jeg må nok ha andre prosjekter underveis, for ellers går jeg nok lei... Men samtidig må jeg nok strikke jevnt og trutt, om dette skal bli klart til babyen kommer. Dette skal altså bli et babyteppe, strikket på skrå. Det er mildt sagt evigmange masker igjen før det er ferdig, men så er jo ikke babyen ventet før i september heller da, så det burde vel være gjennomførbart. Jeg hadde egentlig tenkt å strikke det slik som jeg strikket teppet til min sønn, da strikket jeg frem og tilbake, også hekla jeg en kant rundt tilslutt, den laga jeg blå. Så jeg kjøpte litt rosa tråd til å hekle kant rundt dette, siden det er til ei jente. Men, så bestemte jeg meg for å strikke på skrå i stedet, vi får se om jeg kanskje hekler en kant på likevel, selv om det er med hullkant... Vi får se, når jeg kommer så langt. Først skal jeg strikke opp nesten hele dette nøstet, og så begynne felle, og nøste opp det andre hespet, og strikke helt til jeg er ferdig. SÅ får vi se om det blir rosa kant på eller ei.
Denne bloggen handler visst mye mer om strikking enn jeg hadde planlagt... Den skulle handle litt om meg og mitt, det gjør den jo. Så skulle den handle om alt jeg skulle sy.... vel, har visst ikke sydd så mye... Det er et tiltak å sy, da må jeg vaske bordet og finne frem symaskina. Strikke kan jeg gjøre i sofaen mens jeg ser på tv... det blir derved lettere strikking enn sying, og derved mer blogging om ting jeg strikker enn ting jeg syr...
Men, klokka nærmer seg leggetid, så etter en siste runde rundt på nettet, er det på tide jeg krabber til sengs. Ny dag i morgen.

søndag 7. juni 2009

Ullbuksa er ferdig!

Ja, altså, det har seg slik, at like før jeg ble ferdig i går, så våkna junior og jeg gikk ned for å amme. Og ... vel... jeg sovna. Derved ble det ikke noe av oppfølgingsinnlegget jeg skulle komme med i gårkveld... Så det kommer i dag.


For her er den. Ullbuksa endelig ferdig. Det BLE nok av den mørkeste tråden, jeg har til og med et par meter tilovers. Ser at jeg har visst bomma "en pinne" når jeg monterte den, slik at det ble et lite hakk forran, det var jo smpdumt da, men jeg monterte fra baksida, og der er det rett, på et vis...

Jaja, i alle fall, da er den ferdig. Denne er ment som nattbukse på min ti mnd gamle sønn, har ei i lik størrelse (Men trang i låra, jeg strikka det videre denne gangen) som passer fint til det. Når det er sagt, han har ei i samme garn, bare en størrelse mindre, som brukes på dag. Vi har altså ikke noe sånn veldig skille mellom nattbukse og dagbukse, annet enn at den må romme en større bleie.

Dette er vel ikke helt rett tidspunkt å påpeke det, men om noen mot formodning skulle like noe av det jeg strikker og syr, så er det nok mulig at jeg kunne lage flere eksemplaerer på bestilling. Og jeg bruker ikke normalt sett halvannen uke på ei ullbukse. Til mitt "forsvar" var jeg bortreist (uten strikketøy, eller tid til å tenke på det) i pinsa slik at 4 dager gikk bort da...

Så var det å bestemme seg, jeg har planer om å begynne på et babyteppe nå. Stikke det på langs eller på skrå? Og begynne nå, eller vente til i morgen?

lørdag 6. juni 2009

Lørdag, latskap og "pliktstrikking"

Ja, dette begynner nesten å bli latterlig... jeg syntes liksom ikke jeg kunne skrive mer før jeg kunne vise bilde av den ullbuksa, som vel burde være ferdig snart... Vel, den nærmer seg i alle fall, nå er spørsmålet i hovedsak rett og slett om jeg har nok garn igjen, eller om jeg strander på "bare nesten nok". Jeg har en annen farge på vrangborden da, så det er bare snakk om 8 pinner til, det holder kanskje...

Jeg "pliktstrikker" litt på denne, fordi jeg 1) vet at det hadde vært greit om den ble klar til bruk snart, 2) føler at jeg absolutt burde legge ut bilde av den snart, og 3) har så mange andre prosjekter på gang, ikke minst da de babyteppene jeg har bestemt meg for å strikke til kommende babyer. Jeg tok meg kanskje litt vann over hodet der.... Jeg har jo strikket babyteppe til min sønn, og det tok ganske lang tid, og føltes som et lite evigvarende prosjekt, men det var jo oppløftende fordi det var til BABYEN MIN! Vel, nå er det ikke til babyen min. Og med et sånt evigvarende prosjekt er det nok greit å ha noe annet på pinnene inniemllom også, om jeg går lei, men den første babyen som skal få slikt teppe er ventet i september, det er jo ikke sååå lenge til da, mener å huske jeg strikka i tre mnd på det teppet til min sønn jeg, og da hadde jeg ingen baby å ta meg av, og jeg var delvis sykemeldt en stund også...

Men, sånn går nå dagene. Jeg SKAL bli ferdig med denne ullbuksa. Håper bare jeg ikke går tom for garn, i så fall blir det litt ekstra av den "vrangbordfargen" tenker jeg...

Ellers har dette vært en lørdag i stor grad preget av latskap. Vi har handla, det har vi. Og for all del, mannen har vært flink, han har vaska ene husveggen (vi skal male i sommer) og lagt om dekk på bilen (Ja, altså, vi har piggfrie vinterdekk, men det var jo i seneste laget å legge om likevel da...) Mens han gjorde det, tok jeg med meg guttungen på lekeplassen jeg... Vel, han koste seg, og det er jo gjerne det viktigste...

Skal vi se, kanskje jeg skulle strikke videre da... jeg VIL bli ferdig med den ullbuksa i kveld. Og sånn i mellomtida ser jeg elles på tv, og sløver... altså, litt mer latskap...

onsdag 3. juni 2009

Onsdag, bilder og litt pjatt

Ja, nå er det en ny dag, og jeg har da endeig tatt litt bilder. Fortsatt ikke av den ullbuksa, som fortsatt ikke ligner på ei ullBUKSE, men av litt forskjellig annet.
Knappepressetanga min er genial. Den er lett i bruk, og fikser ting som ellers har irritert meg. Som f.eks ei smekke med en elendig borrelås. Stikk to hull, putt i knapp, press, vips, problem solved :) Satser på at den holder smekka på litt bedre. Det finner vi ut i morgen...


Jeg har fått knapp i truseinnlegget også, så nå er det absolutt klart til bruk. Og så tok jeg masse, masse bilder av det for å vise, helt uten grunn egentlig. Men her er det. Siden jeg bare kløner med å få til alle bildene (som viste det fra oversiden, undersiden, kneppet og ukneppet, og tilslutt helt sammebrettet og kneppet for oppbevaring rent eller brukt) så får det vel kanskje klare seg med dette ene... I alle fall, det er nå helt klart til bruk, og mykt som det er, gleder jeg meg rett og slett til å ta det i bruk. Det er vasket et par ganger, og ser ut til å holde seg fint, så nå er det bare å sy flere. Skal prioritere det om litt, men har en del andre prosjekter på gang også...
Har jo planer om å sy truseinnlegg. Og bleier. Og gjøre om noen myke brettebleier til vaskekluter, det trenger vi langt mer, har liksom ikke helt nok vaskekluter til junior, men brettebleiene bruker vi ikke mer. Dette er dessuten halve brettebleier som jeg brukte som innlegg, men de holder så lite i forhold til størrelse at jeg for fremtiden heller foretrekker bambusinnlegg.
Også har jeg noen strikkeprosjekter. Holder jo på med denne ullbuksa. Og har planer om i alle fall ei til. Og ikke mindre enn to babytepper, som skal bli gaver til babyer som enda ikke er født.
Og jeg, som bare syr og strikker i løpet av de timene min sønn sover. Dvs, sånn ca etter 19 på kvelden. Frem til sånn 22 eller 23. Innimellom skal jeg også så min dose surfing, blogging, tv-titting og kveldsmat. Sier seg selv at jeg må prioritere litt. Kanskje prioritere litt mindre surfing? Det er jo dumt å sitte forran en pc og glo, trykke på oppdater, og irritere seg over mangel på nye innlegg, og at det derved er kjedelig, når man egentlig har et strikketøy liggende...

tirsdag 2. juni 2009

Tirsdagstanker og litt sånn

Ja, så sitter jeg her enda en gang og ser fotballkamp, ikke helt fornøyd med resultatet, denne gangen.
Strikker på ullbuksa jeg altså ikke er ferdig med enda, for etter at det bildet ble tatt og lagt ut, var det altså pakking, og neste morgen reiste vi bort. Vi kom ikke hjem før i gårkveld, så det er først nå jeg har fått mulighet til å ta opp strikketøyet igjen. Derfor gjenstår det fortsatt ganske mye strikking før den er ferdig, men det går da fremover.

Knappepressa mi kom forøvrig i dag. Dvs, den kom på fredag, flere timer etter at vi kjørte avsted på pinsetur, så jeg fikk henta den i dag. Så derved har truseinnleggget jeg sydde fått knapp i seg, og jeg gleder meg til å fikse flere knappe-greier. Å sette i knappen var lettere enn jeg hadde trodd, dette blir kjekt.

Føler at dette innlegget burde hatt et par bilder, kanskje "så langt har jeg kommet på ullbuksa nå", og bilde av pressa og alle knappene mine. Kanskje truseinnlegget med knappene på plass også...

Men jeg er ikke helt sikker på hvor kameraet mitt er etter pinseturen, eller overføringskabelen. Og for å være helt ærlig, jeg ble å bruke mye mer tid på surfing enn strikking i kveld, så ullbuksa har ikke kommet så mye fremover at det er noe å vise frem...

Dagens oppdatering på barnehagefronten tyder på at jeg mer stadig økende sannsynlighet kommer til å bli delvis hjemmemamma fra høsten av. Planen da var jo å prøve å strikke og sy litt småting for salg. Om noen vil kjøpe noe av det jeg lager da... Ikke fordi jeg tror salg av slike ting kan erstatte lønna fra jobben min (selv som statsannsatt tjener jeg nok mer enn jeg kan klare på slike småting) men mest fordi det vil gi meg en følelse av å gjøre NOE... Og fordi det er gøy, da :)

Vi får nå se, både hvorvidt det på mirakuløst vis ordner seg på barnehagefronten og hvorvidt jeg klarer få opp produksjonshastigheten så det blir noe som kan selges, og om det i så fall er noen som vil kjøpe det...

Men enn så lenge, så får jeg vel strikke videre på denne ullbuksa som er til min sønn. Han trenger den.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...