tirsdag 28. september 2010

Bekkenløsning :(

Jepp, da var det klart.

Jeg var hos fysioterapeut i dag, og hadde et vagt håp om at hun skulle bekrefte legens påstand om at jeg ikke har (og ikke kommer til å få (*)) bekkenløsning. Men dengang ei, tvert imot bekreftet hun mistanken min om at det er det jeg har.

Undersøkelsen gjorde ikke vondt mens det pågikk, men jeg er dårligere i kveld enn jeg har vært på lenge, så trykkingen og “provoseringen” har nok irritert litt ja. Fikk litt råd om hva jeg bør gjøre, og litt øvelser jeg kan gjøre, knipeøvelser er visst det viktigste her også, så jeg får bare bli flinkere til å kniiiiiiiipe… Så skal jeg tilbake om to uker. Da håper jeg det hun skal gjøre med meg skal gjøre meg bedre, ikke sånn som i dag. Regner med at det er sånn nå siden dette innebar en undersøkelse. Som altså bekreftet at jeg har bekkenløsning, så hun endrer på henvisningen min så jeg slipper å betale noe, for bekkenløsning gir rett til fri fysioterapi. Jeg hadde gledelig betalt om hun sa at jeg ikke hadde det. Det hadde vært bedre det. Men sånn er det altså ikke.

(*) Legen min mente at jeg har ikke bekkenløsning for det får man ikke så tidlig i svangerskapet. Det stemmer ikke. Bekkenløsning kan man få før man er blitt stor og tung, det er nemlig hormonelt betinget, og hormonene har vært i sving lenge allerede… Hun mente også å kunne si at det kommer jeg heller ikke til å få,  siden jeg ikke hadde det i mitt første svangerskap. Dengang ei, dama jeg var hos i dag er spesialisert på bekkenproblematikk og ikke i tvil. Jeg hadde nok ikke bekkenløsning i mitt første svangerskap, men jeg har det i dette.

mandag 27. september 2010

Plutselig så mange ting jeg vil strikke

Ja, så plutselig løsner det i hodet mitt. Da er det ett og hitt og ditt og datt jeg vil stikke.

Jeg hadde jo planer om den kjøreposen til Mikro. Men så satt jeg og tittet på ulltøyet til Knerten for å se litt på hva jeg skulle erstatte med større, og fastslo at jo, "tante Turid-dressen" hans måtte jeg se nærmere på. (en dress han fikk av min tante når han ble født, litt stør første vinter, med oppbrettede armer og ben, og faktisk passe neste vinter også siden han er sånn ikke verdens største...) Jeg visste den var for liten i år, den var knapp på slutten i fjor, men altså hvor tykk er den, garnet og tettheten, for å se litt på hvilke av alternativene jeg tenkte på som ville best erstatte denne.

Og vips så slo det meg, Mikro trenger jo ingen kjørepose... hun kan jo bruke den dressen!
Men neste tanke var derved absolutt at jeg kan gjerne bruke den dressen til henne i bil og vogn frem til våren overtar med litt mer varme (og ikke minst, antakelig bruke den neste vinter også, finfint!) men jeg vil selv strikke det hun skal reise hjem fra sykehuset i. Derved begynte tankene å svirre om hentesett, og der har jeg slett ikke landet enda. Jeg vil strikke et, men vet ikke hvilket enda.

"Jeg tenker jeg har lyst å strikke et sett med bukse og jakke og lue og sokker og votter til lillejenta" sa jeg til mannen. Han syntes jeg sa det på en måte som hørtes ut som en liten jobb, så han smilte og sa "og hva skal du gjøre etterpå da?" sånn som om jeg skulle gjøre det i gårkveld :)

Men så er det jo Knerten da, og den dressen han skulle hatt, en litt tykk strikkadress, ikke tykk-tykk, men varm, han skal jo ha ullundertøy under og dress utenpå er planen. Vi bruker nemlig ikke typiske vinterforede dresser, han har en høst/vårdress som bare er tynt foret. Det hadde han i fjor også, og det var en veldig god løsning, da vi bare regulerte hvilke og hvor mange lag ull han hadde under etter gradestokken (som jo viste ekstremt lave temperaturer etterhvert) så vi går for samme løsning i år, fleksibelt og lett å bevege seg i. (samt økonomisk, han har samme dressen til våren, da uten så mye ull under :) )

Jeg fant en dress jeg tror jeg skal strikke til ham. Men så fant jeg en genser jeg så absolutt gjerne vil strikke også. Han kan nok trenge begge deler. Det er bare det at det straks er oktober... og jeg har ikke begynt på disse prosjektene enda... Jeg som pleier gå tom for strikkeprosjekter har plutselig hodet fullt av planer. (Men har ikke tråd til noen av dem da, så jeg ender med å strikke på det babyteppet hver kveld likevel... tror jeg må på garnshopping...)

fredag 24. september 2010

Ullbuksa

P9230217

Ja, da har jeg endelig fått fotografert den. Den ble jo ferdig for noen dager siden, bare manglet de to sømmene, og så fikk jeg tatt bilde, så tok batteriet i kameraet kvelden, så måtte det lades før bilde kunne overføres…

Jaja, i alle fall, her er den. Fargerik og rar, ja… Sånn går det når man feilberegner garnbehovet, og går tom for den mørkeblå fargen noen cm for tidlig. Planen var bare den lyseblå stripa oppe, og lytseblått rundt lårene, det som altså ble hvitt.

 

P9230218

Men den skal bare brukes på natta under pysjen, og han er jo ikke så opptatt av denslags uansett. Men den ser noe bedre ut bakfra, kanskje? Om ikke annet så illsustrerer denne kanskje litt hvordan den er strikket? Monteringen besto altså av de to sømmene opp på hver side av det lyseblå stykket.

Og nei, den er ikke så skjev som det ser ut som, den er faktisk symetrisk, bare ligger litt dumt. :)

onsdag 22. september 2010

Rosa?

Litt vel rosa?

Lurer på muligens det ja. Tenkte meg en liten rosa touch siden vi venter ei lillesøster, men jeg blogger jo vel så mye om den storebroren vi allerede har, og strikking…

Hvilket minner meg på, dersom noen gidder formidle sin mening, burde jeg dele det i to blogger, en ren hobbyblogg og en mammablogg?

Det kribler i magen

Ja, det gjør det, det kribler i magen. Det kiler. Det er den lille jenta mi som kiler mamma’n sin fra innsiden.

I dag har jeg vært på kontroll hos jordmoren. Jeg kan meddele at alt er vel. Vel, altså, det hun sjekket da. Blodtrykket er 110/60. (Litt opp og litt ned fra første kontroll, da var det 100/80.) Urinprøven var negativ. Hun lyttet ikke til hjertelyden siden jeg var på ultralyd og hørte den for to dager siden, og symfysemålet sier hun de ikke måler før på kontrollen uke 24. Det har de ikke gjort på mange år, visstnok… Nåja, jeg ble målt på kontroll uke 17+4 for to år siden, så alle følger ikke den praksisen da, åpenbart…

Men, greit nok. Vi snakket litt om fødselen, altså da jeg fikk Knerten, hvilket jo var enrask, men fin opplevelse. Sannsynligheten er jo absolutt tilstede for at det skal gå enda raskere denne gangen, men som hun sa, de fleste rekker frem til sykehuset likevel. (Vi har en liten tilleggsutfordring i det at vi ikke har noen opplagte barnevaktkandidater i sånn umiddelbar nærhet… men det finner vi vel ut av.) Om hvordan ammingen gikk sist, og sånne ting. Ikke noen spesielt spennende kontroll egentlig. Men vi var jo på UL for to dager siden, så det var jo ikke noe viktig å gjøre i dag, bare greit å få sjekket blodtrykket og urinprøven, det gjør de jo ikke på UL. (Og en ting jeg kan “skylde på min mor for”, siden hun hadde ganske alvorlig preekmapsi, svangerskapsforgiftning, i begge sine svangerskap, er det at de er litt sånn ekstra obs på sånne ting som blodtrykk og tendenser til proteiner i urinen…) Nå har jo jeg for tiden heller lavt blodtrykk jeg da, men det kan jo potensielt forandre seg. Det gjorde det ikke sist, så jeg satser på det ikke gjør det denne gangen heller. Gjerne litt opp altså, mer sånn tilbake til normalen så jeg ikke blir så lett svimmel, men ikke sånn høyt.

Jeg skal tilbake 3. november på ny kontroll. Deretter hver 4. uke frem tildet blir annenhver på slutten. Og så må jeg inn på legekontoret i slutten av november på glukosebelastning da, siden mamma har diebetes.

Ikke noe veldig spennende å rapportere om fra dagens kontroll altså.

Jeg stakk innom strikkebutikken på togstasjonen på vei hjem i dag og skaffet ny monteringsnål da, den forrige er blitt borte, så nå er det ingen unnskyldning igjen for å ikke ferdigstille den ullbuksa som bare mangler to sømmer! Og på vei ut så jeg at de har drops eskimo-garnet, det garnet kjøreposen jeg tenker strikke skal strikkes i, så det blir nok en tur inn og finne farge til den en dag jeg har beregnet litt bedre tid.

Kjempedeilig med en butikk plassert så strategisk, for meg som altså tar toget to ganger om dagen!

mandag 20. september 2010

Og svaret ble…

P9200212

Ja, da er ultralyden vel overstått og vi kan med glede meddele at alt så ut til å være i orden. Det er en stykk baby i magen min, som har to armer og to ben, et hjerte med fore kammer som banker og slår blod rundt i kroppen. Nyrer, blære, magesekk, hjerne, ryggmarg, overleppe, alt hun sjekket så helt flott ut. Sa dama som kan med slike ting. Vi nikker og smiler, og synes det er kjekt å høre. Og å se sånne ting som vi skjønner hva er, profilen til babyen og sånn.

Terminen ble satt til 24. februar, to dager før min egen beregning, jeg er derved 18 uker allerede i morgen.

Og tilslutt lurte hun på om vi hadde noen spørsmål, jeg spurte om hun kunne se om det er gutt eller jente. Som bildet av garnet indikerer… det er altså etter det hun som kan sånt sier, ei lita jente som vokser inni magen min. Så da blir det rosa den andre delen av babyteppet :)

Kanskje får vi vite det i dag?

Ja, om bare noen timer.

I dag er det nemlig tid for ultralyd. Det viktigste er selvsagt å se om ting tyder på at Mikro har det bra og ser frisk ut, beregne når de mener h*n skal komme ut, og sånne ting, men dersom de ser det, så håper vi jo å få vite om det er en liten gutt eller ei lita jente også. Uansett om vi får vite det eller ei er det jo spennende å få en slik liten tyvtitt på magebeboeren.

Litt skummelt er det, sånn tenk om kjønn slett ikke er vesentlig, tenk om de forteller oss noe mye skumlere... Jeg er glad mannen skal være med, mest sannsynlig bare for å dele den koselige stunden med meg, men just in case...

Men mest av alt gleder jeg meg, det er jo kjekt med ultralyd, i de aller, aller fleste tilfeller :)



fredag 17. september 2010

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær…

Ja, det er altså planleggingsdag i barnehagen i dag. Derved ble det hjemmedag for meg og Knerten i dag. (Pappa’n tok nemlig den første, dette er årets andre. Siden august, ja.) Koselig med hjemmedag.

Ikke like koselig vær. Plask, plask. Men, ut må man jo. Det var litt opphold akkurat når han var trøtt, så vi fikk oss enliten trilletur, lufte hunden. Kort tur, det begynte å regne, så hunden ville hjem, og gutten sovna, så det ville gjerne jeg også… Men, leke ute. Det fortjener jo gutten, som dessuten trenger å bruke energi, mener mor. Bygge togbane er kjekt det, lese bøker, bygge duplo og puslespill også. Men veldig stort energiforbrukt er det ikke innvolvert, selv hos en toåring som vel og merke løper mye frem og tilbake underveis…

Men det regna, jeg utsatte. Tilslutt var det bare å innse at det ikke ble bedre, og “men det regner altså…” la ingen demper på Knerten, som bare fastslo at vi “må ha  (s)tøvler og hette!” Vi var ikke ute mer enn ca 30-45 minutter, men med regnintensitet som tidvis minnet om dusjen, dog ikke i temperatur, var det nok det. Men jeg måtte innse… hvorvidt det finnes dårlig vær er muligens åpent for debatt, men det med klær…

Klærene Knerten hadde under sin reimatec-dress var tørre. Litt vått fremst på ermene, men ellers tørt. Klærene under min regndress…. vel, genseren hadde våte flekker medti cm diameter på begge skuldrene… Forutseende nok hadde jeg ulltrøye under den genseren, så jeg ble ikke kald da, i det minste. Men jeg tror jeg trenger ny regndress… en som er vanntett?

Men den yngste av oss var tørr (noe som får meg til å lure på hvorfor jeg fikk hjem en pose med klær fra innerst til ytterst fra barnehagen i går, det virket som om alt var blitt vått, jeg antok ute. Men han har samme type dress der. De er muligens ute lenger av gangen, men disse dressene har holdt ham tørr i mang en våt lekestund før han begynte der….) og syntes utelek i plaskregn var topp!

Og mor må bare innse at regn ikke hindrer de små i å kose seg, så det er bare å kle seg etter været og gjøre det beste utav det. Jeg burde jo huska det, det er jo ikke som om det er helt fremmed for meg å være hjemme med denne gutten, også i regnvær… En hjemmedag var i alle fall kos det :)

tirsdag 14. september 2010

Er det grenser for hvor mange strikketøy man kan ha?

Hvor mange strikkede ting man kan trenge?

For jeg ser ikke at jeg når grensen med det første, jeg har på min i alle fall mentale liste, og delvis på den her på bloggen og/eller ravlery de to prosjektene som jeg driver med, og tre eller fire til. Pluss planer om nlånisselue, var sant ja. Og enda litt til dersom Mikro er jente.  Pluss bleiebukser til nyfødt, selvsagt, Jeg ser ikke at jeg skal gå tom for prosjekter med det første, nei.

Det var en kollega som uttalte det nemlig, at det er grenser for hvor mange strikkegreier man kan bedrive en høst/vinter med. Dette kom opp under en samtale om sykemelding da. Jeg jobber jo 100% enda, og vil gjerne fortsette med det. Jeg ble delvis sykemeldt fra ca halvveis sist. Da ble det en del strikking på meg. Denne gangen merker jeg, i motsetning til sist, dessverre tegn til bekkentull. Jeg har derfor bestilt en legetime. Kollegaen lurte på om jeg trodde jeg ville bli sykemeldt. Det tror jeg ikke, det vil jeg ikke, for det trenger jeg ikke, enda i alle fall. (Legetimen er bestilt for å få henvisning til fysioterapi, dersom legen er enig med meg i at dette tyder på bekkenløsning da…) Som jeg sa, det fungerer jo greit å jobbe, så lenge jeg kan gå litt rundt innimellom. Og ikke gå så fort. Og åvære hjemme ville jo bli kjedelig. Sitte på sofaen, trykke på pc, se på tv, lese eller strikke. (For husarbeide er jo ganske lite aktuelt om man er sykemeldt grunnet bekkenløsning da.) Og da var det altså hun sa det om grense for hvor mye strikketing man trenger.

Ja, jo, det er sikkert det. Men sannelig om jeg vet, jeg tror ikke jeg når den grensen med det første, med eller uten sykefravær. Og selv om det er kjekt å strikke, så håper jeg å fortsatt jobbe 100% så lenge som mulig.

Laber strikkehastighet



Konsentrasjonen må kunne omtales som dårlig, når det gjelder ullbuksestrikkinga mi.

Jeg kjøpte nye strikkepinner i går, og gikk igang etter middag. Det går jo egentlig fort, jeg mener, det er rundt 50 masker på pinnen, på babyteppet har jeg passert 200. Men så sitter jeg der da, så skal jeg bare se litt på nettet, så skal jeg bare sånn... også må jeg bare sjekke om... også strikker vi litt ja, og må må jeg måle litt, skal vi se...

Når man bytter til tynnere pinner enn oppskrifta tilsier, blir det litt ekstra utfordringer. Jeg gjorde de bevisst, forrige er strikket på 6, jeg kjøpte 5 nå. Da blir det litt mindre ja, men det blir litt tettere, hvilket er målet. Så strikker jeg bare litt lenger da, er tanken. Siden jeg ønsker den bredere i skrittet må jeg ha igjen flere masker på pinnen der. Vesentlig flere, nå på tynnere pinner. Oppskrifta er selvkomponert, og forandres litt fra utgave til utgave, i stadig søken på den perfekte modell. (Siden brukeren vokser, er jo det i seg selv en utfordring å holde tritt med...Bare vent til jeg skal begynne å strikke sånne til babyen også... men for øyeblikket husker jeg slett ikke størrelsen på en nyfødt...)

Så målte jeg størrelsen på den buksa som er i bruk da, for å ha en ide om hvor langt jeg måtte strikke ivei på mine noe tynnere  pinner. Helt til jeg syntes jeg hadde omtrent nådd cm-målet, og strikket bare litt over halvparten av forventet pinnetall... Ja, så kommer jeg på at den målte buksa er ei godt brukt ullbukse. Det er strikket i 100% ren ull, ikke superwash-ull, og den blir altså lett fuktig og gnis mot underlaget hver natt.Noen som aner at den er en liiiiiiten anelse tovet? Hvilket er ideelt bruksmessig, den er tettere da. Jeg har dog heldigvis også ei ullbukse som nesten ikke ble brukt, jeg kan måle på den. den ar nemlig for trang i beina, absolutt for smal i skrittet, og for stor ellers. en tidlig prototype. Men sånn ca høyden har den inne da, så jeg skal kontrollmåle den i kveld.

Også må jeg kanskje konsentrere meg litt mer, strikke mer enn jeg diller. Så blir den ferdig. For sånn teoretisk sett er ei sånn ullbukse fort gjort å strikke. Enkelt og greit. Ikke superlekker og dekorativ slik enkelte andre strikker, men fungerende og grei.
Til nattbruk synes jeg det er mer enn godt nok, skal jeg legge ned tid og energi på å strikke/brodere på mønster og sånn, så synes jeg det bør være tiltenkt bruk litt mer enn under pysjen mens gutten sover...

søndag 12. september 2010

Ny ullbukse underveis

P9120205

Enn så lenge svært lite, men dette skal bli ei ullbukse til nattesbruk for Knerten. Sånn siden han bruker formsydde tøybleier med ullbukse som sperrelag om natta.

Jeg begynte så smått i dag, vi får se hva jeg prioriterer fremover, de siste ti pinnene på første halvdel av babyteppet eller denne. Trengte litt avveksling, følte jeg. Og den posen klarer jeg jo ikke bestemme meg for farge på. Ultralyden er det ei uke til, så teppet haster ikke.

Og ullbuksa han for det meste bruker på nattestid er for liten. Så da begynte jeg på ei til, som skal bli litt større, er planen i allefall. Oppskriften er jo egenprodusert, og jeg tenkte å prøve litt tynnere pinner denne gangen (for babyteppet er på de jeg brukte sist…), så vi får se hvordan det blir. Time will tell.

Jeg la til en liten sånn “progress bar” for pågående prosjekter under strikkelista mi, mest sånn for gøy.

tirsdag 7. september 2010

Hvilken farge?

Dere husker kjøreposen jeg strikket på bestilling for snart et år siden?

Denne: PB010023-1

Jeg har lyst å strikke en sånn til Mikro. (Mikro er babyen i magen, for de uinnvidde.) Men ikke i brun, jeg er ikke så glad i brun, selv om jeg synes posen ble fin altså. Men har lyst å strikke i en annen farge, tror jeg. Muligens ikke heeeeelt samme modell heller, det er jeg usikker på, denne var fin, og grei å strikke da. Garnet vil jeg gjerne bruke, det er superdeilig! Men tykt, så det blir en varm pose. Det er jo litt meningen da…

Jeg tenker, ikke rosa eller babyblå, det er jo utrolig lite smart i forhold til gjenbruk. Ikke at jeg sånn umiddelbart planlegger flere akkurat, men sånn generelt synes jeg at ting som tar mye tid å lage til sånne små kanskje burde vært gjenbrukbart.

hentesett Det  er kanskje nå jeg skal nevne at jeg synes det er litt dumt at jeg strikket hentesettet til Knerten med denne ellers veldig fine bodyen i blått?

Dersom magefølelsen min på at Mikro skal ha rosa teppe, er jo blå ullbody lite brukervennlig. Den var dessverre lite brukervennlig til den kommende storebror også, det var rett og slett for varmt når han var så liten, så den ble lite brukt. Det bør være en gutt i magen min, så jeg får bruke den igjen…

Av den grunn er jeg lite lyste til å gå løs på kjørepose i babyrosa eller babyblå. Men garnet finnes i mange fine farger, mange unisex.

http://www.garnstudio.com/lang/no/visgarn.php?garn=Eskimo

Spm blir hva jeg skal gå for. Liker ikke orange. Synes ikke den gule eller grønne passer til babypose. Hadde tenkt å unngå jordfargene, men havner kanskje der likevel? Lillafargene er gjerne litt feminine, men RØDT er jo en mulighet? Dog, det kan bli litt overveldende med en hel sånn pose i rødt?

Noen innspill?

Bloggtørke?

Ja, det er visst bloggtørke hos meg for tiden. Ikke det, jeg har mye jeg har lyst å skrive om, men tiden strekker bare ikke til. Eller overskuddet, rettere sagt. Men tema hr jeg jo. vi har hatt toårsdag. Vi har jo en hund. Som har fått en kronisk diagnose. Jeg har jo babyen som vokser i magen. Jeg strikker stadig videre på babyteppet, og bobler over av inspirasjon til å strikke andre ting, må bare vite om del to av teppet skal være rosa eller blå..

Har lyst til å sparke liv i "jeg strikker for salg" delen også, ikke fordi jeg tror det er stor etterspørsel etter de tingene jeg strikker, men det er noe inspirerende i det, strikke ting jeg ikke trenger, eller ting jeg får lyst på selv. Den kjøreposen jeg strikket på bestilling i fjor, f.eks, den har jeg lyst å strikke til babyen nå. Bare usikker på hvilken farge jeg vil ha. Den var kjekk å strikke, kunne gjerne strikket flere jeg... Og ullbukser. Jeg må ha noen små nyfødtullbukser. Men det er måte på hvor mange jeg trenger til babyen (i tillegg til de vi har...) i forhold til alle de tankene jeg har om hva som hadde vært kjekt å prøve...

Jeg har kanskje bloggtørke, men skal prøve å sparke litt liv i bloggen igjen nå. Starter med dette, og prøver å få til regelmessige innlegg fremover. Må jo vise hvor langt jeg har kommet på teppet, og alt jeg har så lyst til å strikke videre! Forresten medfører denne babyen i magen en viss lyst til å sy litt også... jeg sydde jo sengesett til Knerten, dersom Mikro viser seg å være jente fortjener hun vel et rosa, siden Knerten sitt er blått?



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...