torsdag 30. juni 2011

Kanse de e en body?

Ja, denne har jeg tenkt på å skrive ned lenge. Det er vel faktisk fire måneder siden dette utsagnet kom fra min sønn. Eller, jeg husker ikke lenger. Det var en gang min mor var her, det kan ha vært til dåpen, men jeg tror det var ved fødsel.

Mamma skulle kle av Knerten, og holder på å ta av ham en genser som ikke kommer over hodet. Sånn omtrent i det det demrer for henne at den muligens har knapper på skulderen (Jepp, det har den) kommer det tynt fra inne i genseren: Kanse de e en body, momol?

Godt fast satt den i alle fall, men ikke såå godt som om den var kneppet fast under skrittet da, heldigvis.

onsdag 29. juni 2011

Paprikaen blomstrer også

Ja, det har seg slik at jeg ikke spiser paprika. Jeg ønsker å like det, men har liksom ikke klart å sette pris på det. Jeg bruker mye paprikakrydder i matlagingen, og elsker paprikapotetgull, men selve paprikaen, hverken varm eller kald.

Men det har jo ikke hindret meg i å plante paprikaplanter da. (Min mann og Knerten spiser paprika, så det er jo ikke helt bortkastet) Jeg elsker tomater, og gleder meg nok mest over fremgangen for tomatplantene, men jeg skal jo likevel også skryte litt av papirkaplantene mine nå.

P6290346I går kveld pekte jeg på en knopp for min mann, se, den er helt hvit. I dag tidlig sto den i full blomst. Det er en knopp til som er sånn som den andre var i går (den kan ses på bildet litt til høyre for blomsten), og en som er litt kortere kommet, og mange, mange som enda ikke er helt klare.

Det er jo litt spennende for mor også dette her. Knerten synes det er gøy, og tror nå at ALT kommer fra frø. “Bananer vokser fra frø mamma.” Tja, bananer vokser på trær, som nok en gang kom fra et frø ja. (Men nei, vi kan ikke plante bananfrø) “spaghettig vokser fra frø mamma” Ehh, nei, ikke helt det, vennen min. Han plukker småstein utenfor huset, og sier han samler frø. Han er i det hele tatt opptatt av frø. Og at det kommer tomater på plantene våre. Tror nok han vil ha enda mer glede av det i årene som kommer (og da skal jeg ikke drepe gulrøttene før de kommer igang…) men han synes nå det er litt stas i år også.

Jeg synes det er veldig stor stas å kunne lære min sønn at maten ikke opprinnelig kommer fra butikken.  Han vet at kuene gir oss melk, for de lager melk i puppene sine. (Ja, det gjør jo mamma også…) Han vet at biene lager honning, de henter jus fra blomstene. (Dette har han lært i en historie om Peppa Gris) Og han vet at bjørner liker honning, så han skal spørre morfar om han har honning til ham… (for morfar heter Bjørn, og liker faktisk veldig godt honning.) Og nå lærer han at en del ting vokser på planter som vi kan få frem om vi planter noen frø og vanner dem og steller med dem. Jeg synes det er viktig å lære ham dette, for noe er litt galt når 5-6 åringer sier at tomater kommer fra butikken, og melka den er på en kartong i kjøleskapet i butikken. (Jeg er litt uenig i at det er sjarmerende at de ier at vi feirer julaften fordi julenissen har bursdag også jeg da…Men da har vi kommet til et HELT annet tema enn blomstrende paprikaplanter, og nå våknet mit datter og det er på tide å dra på apotekt for å hente medisinen til hunden før mannen og sønnen skal hentes med hjem for middag.)

tirsdag 28. juni 2011

En ny tur på legevakten.

Denne gangen høyst udramatisk, bare en sånn “en lege bør vel se på det og bekrefte at alt er greit”-greie.

Når jeg kom til barnehagen for å P6280351-2hente min sønn fant jeg ham nemlig sittende på et bord halvt avkledd. De hadde akurat renset et sår og smurt på Brulidine. Knerten hadde nemlig blitt bitt av et annet barn i barnehagen. Muligens et lite hull i huden, men helt overfladisk. Vi ringte nå legevakta sånn just in case, og de mente vi burde komme så de fikk se det, just in case. Så det gjorde vi.

Og altså, det ser helt greit ut mener legen, ikke dypt, så med mindre det blir puss i det, så er det ikke noe annet å gjøre enn den rensingen som allerede er gjort.

Frodige tomatplanter?

P6280345

Se på dette, er ikke det en frodig tomatplante, kanskje? Den observante leser som kan noe om tomatplanter vil dog se at jeg har vært litt lite oppmerksom på dette med sideskudd. Sideskudd skal fjernes, slik at planten bare har en topp. Denne har ikke mindre enn tre topper.

Det inntraff mens den var omtalt som “den jeg håper overlever, den får stå inne og få mye stell, så kanskje den overlever, for de øverste bladene er jo friske.” De nederste blandene var nemlig slett ikke friske, og de vissnet og falt avP6280346.

I sin helhet ser planten slik ut. Merk den nederste halvmeteren, så godt som uten blader. En må se litt etter for å legge merke til det kanskje, for det står jo en papirkaplante på hver side, og de fyller det tomrommet der bladene på tomatplanten skulle vært.

Men i alle fall, mens planten altså fikk stå der og få mat og sol og næring og forøke å komme seg, så har det kommet et par sideskudd jeg ikke så før de var blitt store. Og nå er de heftig store, og har blomsterknopper, så de får være.

Men som bildene helt klart viser, planten har vokst ut av vinduskarmen min. Det er høyst på tide å flytte denne ut. Men det renger ute Plaskregner. Jeg tror den får stå inne et par dager til, været skal bli bedre fra i morgen ettermiddag/kveld.

P6280347

Den planten som står ute er ikke helt like frodig. Den har ikke den samme varmen, og ikke det samme vernet mot det tidligere omtalte regnet. Men den har det da etter forholdene ganske bra, en del blader som vissnet ja, men “toppen lever da fint”, så jeg satser på at også denne skal klare seg. Dog har altså det samme skjedd her, stakkars planten har det litt trist og de nedre bladene visner (det skjer visst når jeg potter dem om, jeg er usikker på hva jeg gjør galt) og vips så har jeg ikke fulgt med på sideskuddene, og så har denne planten også to topper. Og blomster på den ekstra, så det får nå være.

Jeg gjorde forsøk på å ta bilder av de små minitomatene også, men de kom ikke i fokus. Jeg skal nok prøve igjen, men som tidligere nevnt, det plaskregner, så jeg orket ikke stå ute og styre lenge.

Det jeg er usikker på er å potte den store, frodige inneplanten min om til ei bøtte og sette den ut. Den trenger det, ingen tvil om det. Men som tidligere nevnt, jeg har visst en tendens til å halvt drepe tomatplantene mine når jeg potter dem om… Denne uteplanten er muligens preget av overgangen til å stå ute også, det var jo en brå overgang. Men jeg er strålende fornøyd med at den blomstrer, og faktisk har noen små tomater. Det er lenge til de er klare, men der er små anlegg til fremtidige tomater. Så det gpr forhåpentligvis bra å sette ut den andre også.

fredag 24. juni 2011

En ny lapp i asfalten…

Ja, en strekning jeg ofte går langs når jeg triller tur eller lufter hund, eller for tiden begge deler på en gang, har asfalten mange lapper. Med noe ujevne mellomrom, dog gasnke tett i tett, det er ikke mange lyktestolpene mellom hver, er det skåret ut en firkant, halvt ut i veien, og store deler av fortauet, om har fått ny asfalt. Ikke alle på en gang, nei, de har ulik fargerskala disse lappene.

Og nå kommer der en ny.

Onsdag kveld hadde vi nemlig nesten ikke vanntrykk. Jeg var derfor ikke det minste overrasket når jeg så en gravemaskin, en bil fra bydrift og en fra Bergen Vann borti gata. Brudd i vannledningen i Stølsveien. Igjen.

Så nå blir det nok en ny lapp i asfalten.

Og sånn som en festlig “ekstrabonus” fikk vi sms fra kommunen i gårkveld (veldig digital kommune dette her) med beskjed om å koke drikkevannet inntil videre, antakelig opphever de dette på mandag, sto det. Koking av drikkevann er litt ekstra pes… Men vi får nå gjøre det da, både til firbente og tobente. Det er nå heldigvis ikke for mange dager.

torsdag 23. juni 2011

Jeg tester solkrem.

Jada, dere vet jo det etterhvert. Jeg liker å teste ting jeg får. Noen av dem faller jeg for og kjøper mer av siden også. Andre bare tester jeg. På et vis kom jeg over Like‘n’Share (som jeg i mitt indre kaller “Test‘n’Share, for det er da vitterlig det jeg skal gjøre. Teste og dele, uansett om jeg liker eller ei)

Og da fikk jeg være med på denne. Teste denne solkremen for ansiktet. Nå har det seg slik da, at værmeldinga her hos oss stort sett ser slik ut for tiden:

Men i går glimtet solen seg frem når jeg skulle ut på min daglige trilletur, så frem med solbriller og solkrem! Juhu, jeg kan få teste den nye solkremen. Og det må jeg si, jeg liker den bedre enn den vi hadde. Nå har nok det mye sammenheng med at den andre er innkjøpt med tanke på Knerten. Mao, den er fri for alt mulig rart. Hvilke egentlig er en god ting. Men den kan på mange måter omtales som “treig å smøre” og parfymefritt dufter ikke alltid like deilig…

Denne her er derimot myk og lett å smøre utover, den trekker fort inn i huden, og dufter lett av sommer. Selv om den faktisk er merket med fragrance free, så lukter den i alle fall behagelig synes jeg. Slett ikke den dummeste tingen jeg har fått teste nei.

Måtte det bare bli litt mer sol så jeg får prøvd den litt mer…

mandag 20. juni 2011

Tomatplante ute i sol

P6150308

JA, enda i skygge når bildet ble tatt da, men sola tok den jo like etter. Det er nok litt dumt at den står helt inni det hjørnet, sånn av hensyn til sol, men det er nå der den er best beskyttet for vind og regn, og det er det mer av enn sol for tiden…

Den  stortrives ikke helt ute nei, det er mulig den rett og slett har fått for mye vann, via vanning, regn og høy luftfuktighet (tåke)

Men den blomstrer i alle fall absolutt.

Litt vanskelig å få bilde av, men den P6150309har totalt 6 gule blomster, et par knopper som snart blomstrer og enda flere som nok kommer snart, og noen små så kanskje utvikler seg dersom den får litt sol snart? Spent på om det blir noe tomater på den etterhvert…

Planen min var egentlig å få den neste tomatplanten over i bøtte og ut nå i kveld, men jeg ser at det er meldt muligens rett under 8 grader på det kjøligste i natt, så jeg lurer på å vente litt til. Det er dog lite aktuelt at det skjer i morgen, så vi får se om vi rekker det onsdag, ellers er det vel i så fall fredag.

Jeg trenger nemlig mannen til å hjelpe meg, holde blomsten mens jeg løfter den over. Og i morgen kommer ikke mannen hjem til middag. Han skal nemlig ut og spise middag med tidligere og nåværende kollegaer. (Jadda, på vår tiårsdag og fem års forlovelsesdag.) Onsdag er det mulig vi kan finne tid til det, torsdag er det jo St. Hans (og derved vår fire års bryllupsdag)

Vel, vi får se, jeg la jo en sånn dominoplan tidligere i dag. En stor tomatplante ut. Den største paprikaplanten over i den potta, og derved frigjøre plass i vinduskarmen til ei lita potte (der som da paprikaen nå står) med den mest livskraftige jordbærplanten min, som kunne trenge litt større vekstforhold. Men alt dette forutsetter altså hjelp til å få den tomatplanten over i bøtta, resten klarer jeg selv. Men kommer den over i bøtta må den nesten ut, for da er det ikke plass til den i vinduskarmen lenger. Og i natt er det altså muligens litt i kaldeste laget for tomatplanter ute…

onsdag 15. juni 2011

Hun snur seg!

 

P6150307

Sånn la jeg henne ned. Så gikk jeg et lite stykke unna, og fikk plutselig høre fra min mann: “La du henne helt der ute i kanten???”

Selvsagt hadde jeg da ikke lagt henne helt ute i kanten, jeg hadde da lagt henne midt på, så jeg måtte forte meg å se hva han mente.

 

 

P6150305

Sånn fant vi henne da. Lillejenta kan snu seg!

Ja, vi la henne tilbake på magen og hun snudde seg to ganger til, så det er ikke tvil om at hun har fått taket på det nå.

Nettopp tidligere i dag spurte min mor om hun hadde begynt å snu seg enda, og jeg svarte at det klarte hun ikke. Hun kaver i vei, kommer seg opp på siden, men blir stoppet av den besverlilge hånden, forklarte jeg. Men det kommer nok snart. Og vips, nå var det på plass, hun kan snu seg!

Og sånn mens jeg tok bilder og sendte skrytemail til slekta av jenta som kunne snu seg, hentet mannen Knerten i barnehagen. (Ja, helt selv, med bil. Lappen har han ikke, men i dag fikk han da en midlertidig kjøretillatelse, etter endt oppkjøring. Sertifikatet kommer som kjent i posten etter noen dager, Jippi, jeg er ikke lenger den eneste i huset som kan kjøre bil!)

tirsdag 14. juni 2011

En tomatplante ute, og den blomstrer!

P6140303

Ja, se, tomatplanten min blomstrer!

Jeg hadde jo opprinnelig fire tomatplanter. En overlevde ikke omplanting til stor potte, de andre to er det tvil om, men denne trives, og i tillegg til den knoppesamlingen som har fått et par blomster finnes tre knoppesamlinger til i ulike størrelser, den minste så liten den nesten ikke er å se enda, vi får se om de utvikler seg.

 

P6140304

Her er i alle fall den friskeste tomatplanten min, ganske stor! Den har litt lite jord, jeg skal hente mer i boden og etterfylle, når det ikke regner sånn… Jeg skal få en paprikaplante over i den potten som inneholder den døde tomatblomsten, og en i den potten som inneholdt denne, de to siste tomatplantene må jeg nok stelle varsomt med og se om de overlever eller om de er helt tapt. (Neste år skal jeg plante litt flere…)

torsdag 9. juni 2011

365 ting ut av huset, litt stillstand?

Forrige innlegg om temaet er fra januar. Nå er det juni… Jeg kan nok ikke påberope meg over 150 ting ut av huset enda. Og slett ikke å ha holdt oversikten over dem så jeg kan blogge dem. Jeg vet jeg har brukt noen vareprøver på vaskemidler og ammeinnlegg jeg har fått. Jeg vet jeg har kastet noen vareprøver jeg visste aldri  vikke bli brukt. Vi har gått gjennom noen papirer og kastet en del som var boss, men ja, det var jo boss, ikke da egentlig “ting ut av huset”. I dag fikk vi en reklame som gikk rett i papirinnsamlinga uten å oppbevares ufornuftig lenge i huset som rot.

Jeg har kastet et musikkspillende kosedyr, som hoppet over en av tonene. Ikke pga umusikalitet, men den ble aldri helt seg selv igjen etter en runde med omgangsyke, så etter å ha hatt den liggende litt for lenge ble den tilslutt kastet. Jeg har kastet en kjøkkendings som liksom slukke spraye olje i et tynt lag på stekepanna, for den virket ikke. (Mannen etterlyste den neste dag, men hallo, den virket ikke!)

Men med de tingen jeg kommer på her er jeg vel ikke oppe i mer enn rundt 40. Ikke de nærmere 150 jeg burde være. Vi får se, kanskje er dette en uoppnåelig målsetning?

Jeg sikler på strikkepinner…

Ja, ,muligens en noe merkelig ting å sikle på? Men jeg gjør fra tid til annen det. Titter på bilder, ønsker meg, tenker på… ja, ikke bokstabelig talt sikler da, men…

imageSe på disse da, er de ikke fine?

Jeg ønsker meg gjerne et sett med slike pinner mde utskiftbare tykkelser. så har man alle tykkelser og lengder man trenger. De finnes i metall også. Og i tre, fargerike trepinner. Trepinnene er jeg usikker på, jeg antar de er gode, jeg bare er litt preget av den ene trepinnen jeg har. Den virket grei når den var ny, men etter en god del bruk, og litt mer erfaring hos meg, er jeg ikke akkurat forelsket i den. Maskene glir ikke ledig og lett over den pinnen. Den begynner jo også å bli litt slitt antakelig, som sagt er den mye brukt. Det er nemlig 6’erpinnen min. Den laaaange, som jeg strikker babytepper på. Det er vel også derfor denne tanken har blitt vekket igjen, kombinert med at jeg kom over et bilde av disse spectrapinnene.

Jeg sitter jo og strikker på et babyteppe nå. Det er mange tusen masker til jeg er i mål. Mange tusen. På “ikke akkurat favorittpinnen min”.

torsdag 2. juni 2011

Antakeligvis astma…

Ja, det er det vi fikk beskjed om.

Knerten hadde legetime på tirsdag, et par timer etter vektkontrollen til Mikro. Så etter at jeg hadde fått bekreftet at hun hadde lagt på seg fint, ruslet jeg litt på butikkene, før jeg dro i barnehagen og hentet Knerten. Fikk avtalt tid for foeldresamtale, og tok turen til legekontoret.

Mikro våknet i barnehagen, og var våken, sulten, og derved ikke fornøyd, når vi kom til legekontoret. Knerten måtte på do. Vel, Mikro fikk ligge på teppet sitt utenfor do, mens jeg holdt Knerten, som slett ikke liker do som ikke har barnedoring… Tenkte jeg kanskje klarte amme Mikro i søvn? Nei, for tenk, hun ville ikke ammes… jeg tok henne i bæresjalet i stedet da, og prøvde bysse. Nei, ikke det heller. Vel, siste desperate løsning… løsne på sjalet, senke henne lavere. Lavere, så lavt at hun nådde puppen. Der ja… da ble det bra. Så heldigvis, hun hang nå bare der og drakk melk til hun sovnet, og var ikke noe forstyrrende under konsultasjonen.

Legen kom, og vi gikk inn. Knerten var heldigvis ikke så engstelig som sist, da var han rett og slett livredd for å måtte ta blodprøve. Vi snakket litt. Hun visste hvorfor vi kom, timen var bestilt på hennes oppfordring etter at jeg på min siste time fortalte henne at han hadde hostet i et par måneder. Ja, noen fordeler er det da å ha samme fastlege på hele familien, og å ha henne som helsestasjonslege også, vi blir da godt kjent…

Hun spurte igjen om hvor lenge han nå hadde hostet. Jo, han har jo hostet av og på hele høsten og vinteren, forkjølt stadig vekk, men de er altså siden den forkjølelsen han hadde da søstra fikk RS, så har han ikke sluttet. Det er rundt tre mnd siden.

Hoster han om natta? Ja, det gjør han jo. Det varierer hvor mye han hoster, men han hoster så godt som alltid om natta, eller kvelden, vel altså kvelden for oss, natta for ham, og om natta. Han våkner ikke av det selv, men jeg hører ham. Han sover rolig etter hostingen, somregel. I perioder hvor han hoster mer, hoster han mye på dagen også, men nå er han mye bedre, for halvannen uke siden hostet han mye. Da var han tett også. tung og surklete i pusten.

Hoster han alltid når han er forkjølt? Ja (men gjør ikke alle unger det?) Han har jo vært gankse mye forkjølt i høst og vinter, han begynte jo i barnehagen i august. Så det har vært den ene etter den andre. Og ja, han hoster når han er forkjølt ja. Sånn ei uke eller to i slengen. Stort sett alltid gitt seg etter max to uker, før altså nå denne gangen som har vart i tre mnd…

Hoster han når han leker og er i aktivitet? Hører du hvesing fra ham? Der er jeg noe usikker, jeg tror vel han kanskje hoster litt, men hvesing har jeg ikke hørt. (samtale med barnehagen neste morgen bekrefter dette, ja han hoster gjerne når han “leker og løper”)

Astma i familien? Ikke helt fritt for det nei. Jeg har vokst av meg anstrengelsesutløst astma. Min bror har… muligens vokst av seg sin? Min mor har astma. I min sønns generasjon på min side, altså tremenningene hans, er det sånn ca en i hver familie i snitt… nesten i alle fall. På farssiden? Nei, det tror jeg ikke, eller.. søren om jeg er helt sikker på mannens yngste søster, hun har litt av hvert allergisk, men jeg kan ikke helt huske å ha hørt astmadiagnose på noen av de to?

Greit, legen vil gjerne lytte litt på Knerten. får hun lov til det? Han nikker stille og lar henne løfte opp genseren hans. Han står ved siden av meg og holder meg i hånden. Hvisker stille: “Den var litt kald, mamma”, men  hun får lov til å lytte på ryggen også, han snur seg bare litt, men holder fortsatt hånden min.

Nå har det seg slik… Jeg bestilte denne timen, fordi hun sa hun ville lytte på ham. Jeg husket min mors ord “denne pusten har jeg hørt før”, hun syntes ikke det var tvil om astmapust den kvelden hun kom til oss på besøk. Jeg har tenkt tanken, og lest litt om astma, nettopp fordi han har hostet litt lenge. Men inni hodet mitt var jeg likevel på et vis overbevist om at jeg skulle få beskjed om at  ja, alle unger hoster når de er forkjølet, og noen ganger sitter det i lenger enn andre ganger. At pusten hans var jo helt fin nå, jeg måtte ikke lese så mye på nett og tro ungene har det jeg leser om, han er en frisk, men forkjølet gutt. Seiglivet virus, kanskje?

Men hva sier legen? Jeg tenker at det er en god ide å prøve astmamedisiner for å se om det hjelper. Det tror jeg det vil gjøre, for han har antakeligvis astma.

Hun skriver ut resepter, og skriver ned en forklaring til meg om hvordan medisinen skal tas. 1 trykk og ti pust i kolben med ventoline. Gjenta. Vent minst ti minutter. 1 trykk og ti pust i kolben med flutide. Gjenta. Prosedyren gjentas morgen og kveld. Ved behov kan ventoline tas inntil hver tredje time. Viktig å skylle munnen eller drikke etter ventoline, ellers lett å få sopp. Ja, det er helt greit å ta den ene først, så spise frokost, så ta den andre. Og så pusse tenner. Fint å ta kveldsdosen før tannpussen også. Helt greit det. Ny time om fire uker for kontroll. Hun regner med at vi skal ha merket bedring innen den tid. forhåpentligvis holder det med m orgen og kveld så vi slipper involvere barnehagen.

Så tar jeg med meg en stykk baby som sover i sjalet (jeg pakker innigjen “matfatet”, men hun får ellers henge i fred) og en stykk vilter storebror på apoteket. Det kan beklageligvis være litt ventetid for resepter grunnet sykdom hos de ansatte. 9 ventende. Vi finner en stol og venter. Det blir nå vår tur, og vi venter vel sikkert like lenge da, nesten. For det er ikke måte på hvor mye trykking de er på pc’n for å få ut dette her. Er det til meg? (nei, det står da vitterlig at det er til Knerten, 2 år, på resepten. Jeg skal heller ikke ha behov for slik pustekolbe for barn 1-5 år, vil jeg tro?) Er det første gangen han får det? Ja, det er det. Vet jeg hvordan det virker? I teorien i alle fall… Legen har forklart meg en del. Og apotekstudenten (ehh, apotekkeknikerstudent? aner ikke, men det sto hun var student i alle fall, jeg antar innen et relevant apotekfag…) forklarer en del mer. Men hun trykker og trykker på pc’n. Som viste seg å være litt feiltrykking så hun må trykke litt mer også ja. Mens  Knerten klatrer opp og ned av krakken. plukker på ting. plukker i hyllene, blir stoppet av mor. Etterhvert litt svett mor. Menmen, vi fikk da med oss en pose med greier, og kommer oss tilslutt hjem.

Timen hos legen var 13.45, men klokka var vel rundt 14 innen vi kom inn der. Den var 15 innen vi gikk fra apoteket. Da var Knerten sliten, sulten og lei. Jeg var svett, sliten og lettere stressa. Men vi dro hjem og fikk i oss noe mat. Så hentet vi mannen på toget, og deretter spiste vi middag.

image

Så var det på tide å prøve pustemedisinen. Knerten fikk leke litt med denne i forkant, og syntes jo den var spennende og grei, puste i den var greit det altså. Så koblet vi til medisinen, og da var det ikke like greit. Han ville trykke på den, ville ta bort maska fra munnen, puttet fingeren inn i ut-luft-ventilen… Men vi fikk da på et vis i ham noe medisin i alle fall. Øvelse gjør mester, så etterhvert skal vi vel få tak på det. Vi skal jo få prøve oss, med totalt 40 pust inni den der hver morgen og kveld…

Når Knerten var vel i seng for natta gikk lufta ut av meg. Det var som et slag i magen. Jeg visste jo på et vis langt inne i meg… men jeg var likevel forberedt mer på å få beskjed om at han er forkjølt…

Jada, jeg vet at mange vokser det av seg. Men det er antakelig lenge til… Jeg vet at det er greit å få medisiner, når man nå engang har slike problemer. jeg vet at, jeg vet, jeg vet, jeg vet. Men det var jo ikke akkurat dette jeg hadde lyst til, likevel.

Men sånn er det altså. Knerten har antakelig astma, og vi prøver derfor ut medisin mot det. Så får vi se hva tiden bringer.

onsdag 1. juni 2011

3 månederskontroll og ekstra vektkontroll

Ja, Mikro har passert tre måneder. Derfor har hun også vært på tremånederskontroll på helsestasjonen. Vaksinetid. Denne kontrollen fant sted for over ei uke siden, jeg er bare ikke så aktiv på blogging for tiden. Men her kommer en rapport, og vips så kan jeg blogge oppdateringa i samme slengen.

Mikro ble kledd av og lagt på vekta som vist 4910 gr. Hun ble målt til 60,5 cm. Har absolutt strukket seg i lengden, fra de 49 cm hun var tre måneder tidligere! Store jenta mi. Favorittsideproblematikken vi har vært nedom HS for virket som å ha løst seg, hun snur hodet fint begge veier. Hun er sterk og våken, pludresnakket med hs. Fin jente. Vaksine liker hun ikke, og siden denne jenta ikke lar seg trøste av pupp gråter og hyler hun resten av tiden, og i en halvtimes tid på venterommet før hun er rolig nok til at jeg får ammet henne…

Men altså, det var den vekta… 4910 er 650 gram mer enn sist. Det er 6 uker siden sist. Det betyr fall på kurvene, hun burde gått opp minst en kilo… Ny time til kontrollveiing. HS mener jenta har falt for langt under sin egen kurve. Ja, jeg er enig, hun er nok under kurven sin. Men vi vet ikke helt hvilken kurve hun hører til på heller. Forrige veiing var ved 6 uker, da hadde hun gått opp over en halvkilo siden 4 uker, altså på 14 dager. Fordi hun hadde en “oppfeiting” etter at hun jo faktisk hadde gått NED i vekt når hun var syk. Kurven hennes spretter derfor litt opp og ned i starten, og jeg tror ikke hun klarer holde seg på den streken forrige måling var på. Men over to streker lenger ned skulle hun jo likevel ikke være, så hun må legge på seg mer ja. Men vi skulle ikke gå igang med noe tillegg eller sånn nå, bare amme videre, og se hva neste måling viste.

Den kontrolltimen var i går, og da veide jenta 5190, altså 180 gram opp på 8 dager, uten at jeg har gjort noe særlig annerledes… jeg ammer nå bare…

Men i alle fall, jenta vokser og utvikler seg, fine jenta mi!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...