Nyter livet

Jepp, jeg nyter livet.

Tenk å ha en snart-ettåring. Mimre litt om "for et år siden", tenke på alt vi har opplevd det siste året, men ikke minst, rett og slett nyte min snart-ettåring og alt han gjør!

En liten gutt som sitter på baksetet på bilen, og lager smaskelyder! En liten gutt som sitter i handlevogna på butikken, og synger! En liten gutt som leker på gulvet, og krabber bort til den store lekehunden for å gi den en klem, for da vet han at mamma kommer og gjør det samme...

Han har begynt å få til å gå med gåvogna si uten at den fyker avsted for ham, fordi han endelig HOLDER seg i den, ikke LENER seg på den... Han forsøker å få til enkle puslespill, han forsøker på nye ord, han forstår småting med lekene sine, han forstår stadig mer av hva jeg sier. Han elsker at vi leser bøker, så det er kjekt at vi får bokpakke i posten :)

Dette er mitt liv for tiden, og heldige meg får være hjemme med karen, 5 av ukas 7 dager! Det er jeg, og hans far, som får være der og oppleve hans små og store fremskritt. Jeg skal ikke hente en gutt i barnehagen og få høre at "i dag tok han sine første skritt...", nei, jeg skal tilnød komme hjem fra jobb og få høre at faren sier det, men minst en av oss er der, når han sier nye prd, tar sine første skritt uten å holde seg, når han gjør andre nye ting. Og vi elsker det!

Jeg kjente på en kriblende følelse inni meg, når jeg lå der nede på gulvet og koste med lekehunden, og så at han endelig knekket koden på en lekebil han har, hvor der er to knapper som kan trykkes på. Å trykke har han gjort lenge, men altså ikke helt fattet dette med at de må trykkes på annenhver gang (den ene går opp, når den andre går ned) Og nå klarte han det, og var såååå fornøyd med seg selv der han satt. Og det brusa opp inni meg, glede, stolthet, kjærlighet!

Sånn i en bisetning, kan vi jo nevne at nå er jeg over på andre halvdel av det "besømte" strikketeppet, jeg feller en maske pr pinne. Lenge igjen enda, men mottaker er ventet født om en måneds tid, så jeg får skru opp farta fremover...

Jeg titter på toppen av denne bloggen... at den skal handle litt om det jeg lager...
Vel, jeg har ikke sydd noen tøybleier enda. Ikke noen tøybind heller. Og enn så lenge bare det ene tøytruseinnlegget. Litt skuffa over det stoffet jeg brukte som overlag, det "faller av"... Antakelig er det ikke skapt for den typen vask det får, men skal det kunne brukes i tøybleier og tøybind, så må det tåle det mitt truseinnlegg er utsatt for, for det vaskes altså sammen med bleier (og det gjør også bind, når mensen en gang dukker opp) Dvs, 60 graders vask. En og annen runde i trommel, ikke til hverdags, men det skjer. Jeg bruker lav varme på da. Og bleievask inkluderer forøvrig en kokvask i ny og ne... Så når stoffet ser ut til å ikke tåle dette, da er det ikke noe jeg vil satse på å sy mye slikt i... Tiden har forøvrig ikke strukket til i sommer, vi får se utover høsten, om det blir noe mer produksjon. Jeg mener jo å tilby for salg også, men det er vel ikke så mange som vil kjøpe noe jeg enda ikke har prøvelagd... (Ikke at salg er noe jeg satser på å tjene noe særlig på, men bare sånn fordi jeg neppe kan bruke alt jeg syr selv, om jeg kommer igang, så da kan jeg jo kose meg med det, bruke det som motivasjon, og dertil glede noen som gjerne vil ha, men ikke syr/strikker selv...?)

Jaja, nå er guttungen i seng, min mann, som sto for legginga, og sovna selv, har kommet opp igjen, det blir litt strikking og litt tv-titting og litt surfing og litt sløving, og så er det vel tid for senga. Livet som mamma for en snart-ettåring er DEILIG, men en anelse slitsomt også....