mandag 29. oktober 2018

Så venter vi i spenning - Vannkopper?

Det trenger jo slett ikke skje, selvsagt ikke.

 Men i dag når jeg hentet i barnehagen fikk jeg beskjed om at det er vannkopper på avdelingen. Bare sånn vi vet det. Det smitter jo før det bryter ut, og det tar to uker fra smitte til utbrudd, så ventetiden er i gang.

 Den som har lest litt tilbake i denne bloggen, og ikke så langt heller, det er ikke mange innlegg mellom dette og dengang... husker kanskje at vi har hatt en runde med vannkopper på alle tre ungene. Som for yngstemor endte på barneavdelingen. Så for all del, lillemor på nesten tre år har hatt vannkopper. Mange. Når hun var nesten tre uker gammel. Det er bare det at hun hadde ikke noe immunforsvar da, så lita som hun var, derfor ble de så infiserte. Immunforsvar regner man ikke med at de har før de er ca 3 mnd sa overlegen. Og uten et immunforsvar, har hun heller ikke immunhukommelse. Immunforsvaret hun ikke hadde dengang, husker ikke at hun har hatt vannkopper. Så det vil hun trolig få igjen, sa han dengang.

 Så derved inspiseres den lille kroppen for prikker morgen og kveld. Litt kjipt med de svært synlige arrene som minner oss så godt om første runde, og så trolig måtte gjennom det igjen..

torsdag 18. oktober 2018

tirsdag 16. oktober 2018

Den beste delen av å lage julepålegg.... smaketiden...

Ja, da var den dagen kommet, at rullen var moden for smaking. Det er den beste tiden, og aller best er det jo om en begynner å smake litt før den er klar så man "desverre" må legge den tilbake og prøve igjen i morgen.

 Som en kan se en ganske liten rull, men god var den og det er det viktigste. Nå er den pakket inn og frosset ned til jul.

Gleder meg :)

Romkabalen...

Soveromskabalen altså.

Vi har et hus med fire soverom. Et av dem i bruk som gjesterom (og oppbevaring av veldig mye rart i stabler med kasser) og tre som soverom. Vi er fem i familien. De to eldste ungene har hvert sitt, og yngstemor sover hos oss. Tiden er etterhvert moden for å flytte henne ut av vårt rom.

Men da har vi en del alternativer.
Flytte henne inn til søsteren? Det har begge jentene nok lyst til, men rommet er for det første litt lite og for det andre har hun en del greier der, og bruker det ved besøk av venner, så greit å ikke dele med sin nesten 5 år yngre søster.

Lage rom til mellomste på gjesterommet. Har lenge vært min tanke egentlig. Og da gi yngste det lille rommet som jeg malte rosa og lilla for et par år siden. At hun skulle overta det var i alle fall planen da jeg malte det.

Eller faktisk lage rom til oss på gjesterommet, og til mellomste på vårt rom. Som er en ide mannen lanserte sånn i forbifarten en kveld.

Vi sitter egentlig uansett igjen uten gjesterom, så en "en unge overnatter sammen med en annen og låner ut rommet sitt" løsning bør være praktisk gjennomførbar, svigermor kommer jo på besøk 2-3 ganger i året.

Sånn ca uansett så begynner visst planen med å rydde de to mest rotete "her oppbevarer vi alt vi ikke har en plass til"-rommene våre. Vårt rom og gjesterommet. Juhu...

fredag 12. oktober 2018

Jeg har laget fårerull!

Vel, i alle fall begynt. Den skal kokes og presses og saltes før den er klar da.

Jeg kjøper et halvt lam til jul. Det er jo ikke så mye, men det er nok for oss som ikke egentlig ikke spiser særlig mye lam utenom akkurat til jul. Og jeg skulle gjerne skrytt av at jeg hadde lår og side på salt før tørking. Det har jeg nok også, men realiteten er at det er min far som tar seg av den delen, i år også. Jeg fikk bare med meg hjem resten.

Og i "resten" er det jo en svange. Jeg liker fårerull, men familien i sin helhet spiser egentlig mest sylte og fenalår, så den rullen blir nå ofte tilovers. Så jeg har ikke laget rull på noen år. Men, i år bestemte jeg meg for å lage en liten en.

Den endte enda mindre enn jeg hadde tenkt, så vi får vurdere om den skal bli bittelitt  større neste år. Jeg delte rett og slett av deler av svangen så jeg har laget fårerull av en halv svange, og ikke stappet den veldig full.

 Det første jeg gjorde var å fjerne "alt" av synlig fett og hinner. Jeg vet at det som synes nå, det synes veldig når det er kokt, og jeg er ikke veldig glad i fett i maten.

Det er en jobb som kan være litt enklere å gjøre om kniven er litt skarpere enn min var, men egentlig ligger det mye i lag mellom kjøttet så jeg lot fingrene jobbe mye, gli mellom hinner og kjøtt og løse det fra hverandre. Og vips, før jeg visste ordet av det hadde jeg plutselig rulleskinnet fritt fra kjøttet. Det var ikke helt etter intensjon så vi får se hvordan det går. Jeg drysset litt gelatin på før jeg begynte med kjøtt og krydder og håper det sitter.

 Jeg har ferdig krydderblanding fra butikken, men det er ifølge posen i hovedsak salt, pepper og ingefær og reelt ikke helt utenkelig at jeg kan ha blandet mer i den samme posen, kanskje.

Jeg tar somregel frem julematheftet fra matprat/opplysningskonotoret for kjøtt når jeg driver med dette, men i år har jeg faktisk bare tatt det fra husken. (og en liten tekstmelding til mamma...) Heftet kommer nok frem når jeg skal til med saltlake i morgen da

Jeg la lagvis med kjøtt og krydder mellom lagene, på rulleskinnet og brettet den andre delen over og sydde sammen. Minirull, virkelig. Jeg pleier å ende med en diger stappet sak som nok er tre ganger så stor som denne, om kke mer. Vrkelig behersket meg år. Kanskje litt vel mye.
 Men altså, sydd.

Vanligvis trer jeg den inn i tubegas (tykkelse for arm/fot) men det ville nok vært for løs denne gangen, om det da ikke var for at jeg er tom for det uansett. Så da prøver jeg meg uten, derav meldingen til mamma.

Julematheftet mitt sier "kan du lage rull kan du lage sylte", men akkurat her skiller det seg. Jeg syr ikke i svor, men lammeskinnet er greit å sy

Jeg skal heller skaffe ny tubegas til jeg skal lage syltaflesk til jul, men det tar jeg nærmere jul, ingen hast. De siste årene har jeg vel egentlig laget det sånn like før jul at det bare er klart akkurat til jul, det er litt sånn deilig førjulstid å begynne å smake "om den er salt nok"...

 Så uten tubegas ble det surring da. Tettere enn vanlig, jeg surrer jo alltid, men surret tettere i dag. Blir spennende å se hvordan dette går, men det går nok helst bra.

Nå hviler den i kjøleskapet, i morgen skal jeg salte den, så presse den og så i saltlake noen dager før jeg legger den i fryseren frem til jul.

Saltlake koker jeg med grovsalt og bør kanskje oppdatere her i morgen med hvor mye salt og vann når jeg har sjekket det, for nå er jeg rimelig klar for senga. Saltlake kan vente til i morgen.

Update:
Etter et lite døgn i kjøleskapet så krydderet får trekke inn i kjøttet koker jeg rullen. Som reelt er at den skal trekke på 90 grader i halvannen time. Eller mer når den er tykk, så trolig trenger ikke denne så lenge heller. Og så skal den i press. Jeg har presse så det er greit.

I dag har jeg også kokt saltlake. 550 GR grovsalt og 2 ss sukker på 4 liter vann, men jeg laget bare halvparten. Altså av 2 liter vann. Og noen laurbærblad. Den gryta er satt ut for at saltlaken skal bli kald til rullen er ferdig presset i morgen. 

Og prosessen med komposten virket.

Ja, bare en kjapp post nå. Jeg har vært ute og tømt komposten og leste av 62 grader før jeg begynte. Kjempeflott. Da er komposten i god driv. Neste punkt er å så tømt den (ikke tømme helt, men altså delvis) for den er ganske full.

torsdag 11. oktober 2018

Å få opp temperaturen i varmkomposten

Ja, de siste dagene har jeg jobbet med en redningsaksjon for komposten vår. Jeg må få opp temperaturen. Men før jeg skriver mer om det, la meg introdusere Kompostbjørn

Meget passende for meg, som har lært alt jeg kan om kompost fra min far, Bjørn. Så det er vel kanskje noe av det som gjorde at vi valgte denne, men også det at den er norskprodusert og svanemerket. 
Denne har vi hatt siden våren 2013, da vi altså inngikk kompost-avtale med renovasjonsselskapet. Den som nå gir oss litt grå hår, men det er en annen historie.  

Kompostbjørnen har tjent oss godt disse årene, den tar mot matrester og gir oss god jord ut i andre enden. Til venstre i bildet kan man skimte pallekarmene hvor komposten ligger til ettermodning, der skal jeg gjøre noe til våren, for det er ikke tildekket og har vokst ugress i det. 
Til høyre ser man bøtta med strø. Det skal jotilsettes 1/4 strø når en "mater" komposten, så det må stå lett tilgjengelig. Og helst skal man ikke glemme å legge på igjen det logget når man går inn. I alle fall ikke sånne ganger da det kan finne på å regne... Been there, done that. Og fant lokket av i dag når jeg kom ut også, men det er i det minste uvanlig tørt på sunnmøre nå.   Rutineforbedring absolutt mulig der altså, men itt flaks kan man jo ha. 

Så, over til redningaksjonen 

Termometeret  jeg har hatt stående i komposten tok kvelden en gang i sommer og har ikke blitt erstattet men jeg kunne se at det har blitt for tørt og kaldt. Den har ikke gått helt i stå, men det er ikke optimalt. 

Mange grunner til det, men i vårt tilfelle i hovedsak at den er "matet" for sjeldent og med for store menger om gangen, og fått gå litt for "lut og kaldt vann" de siste ukene når det har regnet så intenst. Det er lett å bare gå ut med komposten når en absolutt heeeeelt må, og derved ikke ofte nok, og bare grave det ned og gå inn igjen uten å se skikkelig til komposten.  

Men kuren er ganske grei. Røre om, blande, og tilsette kokt sukkervann. 



 Denne "skruen" her fulgte med kompostbingen, og den er en god hjelper. Den kan skrus ned i kompostmassen, og så dras den opp. På den måten får jeg "luftet" godt nedi komposten og blandet det hele.

Redningaksjonen min nå består av ei god gjennomrøring i komposten hver dag, og ei gryte med kokt sukkervann til oppnådd ønsket temperatur

Siden jeg ikke har hatt termometer i den vet jeg ikke helt hvor kaldt det har vært, men observasjon av små fluer som krabbet på komposten tilsier at det var for kaldt. Det skal være så varmt at de ikke lever der.

(Og ja, det vokser frodig ugress forran bingen. Det siver ut gjødsel fra kompostbingen... Og gresset trenger en siste klipp før høsten, det vokste litt mye etter det som var egentlig siste klipp. Jaja, vi får se)


Tall-nerden liker nå likevel å ha termometer, så det ble en nødløsning da idag, ikke et termometer som kan stå i komposten men et digitalt grilltermometer som jeg stikker nedi. Etter to runder med kokt vann (dels fordi jeg hadde dette innlegget i tankene, men glemte på ta bilder første gang, og også fordi jeg ikke var fornøyd med temperaturen etter første runde) fikk jeg det opp i 48 grader i alle fall. Jeg vil nok helst over 50 grader sånn optimalt sett, så vi får se hva jeg får ut av den i dag

Bildet avslører også at det er ganske fullt i komposten, så snart må den tømmes. Da tar vi av luken nederst og spar ut det nederste av massen, frem til det faller sammen/raser ned. Så rører vi godt rundt og blander resten, så det samler seg fint, og fortsetter prosessen.

Vi har hatt andre rednigsaksjoner også, det oftest er for kaldt = fluer og lukt, men en gang hadde vi mus i komposten. Da ble den tømt helt og inngangen, noe som hadde falt av i bunnen, ble ordnet. Jeg kan trygt si at den redningsaksjonen overlot jeg til min mann og min far, for mus, DET er ikke min greie. Men dette klarer jeg. Komposten er tross alt egentlig "mitt prosjekt" sånn i utgangspunktet.


onsdag 10. oktober 2018

"Bonus"-tømming

Når jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg at vi har fått en bonus-tømming av restavfallet. Det skulle jo ikke tømmes før neste uke, men det er tømt denne uken.

Spørs om  det tømmes igjen neste uke da...

Det kan ha gått litt i kluss med overgangen fra oddetall til partallsuker, det var jo 37-39-40-42 som var planen, men så ble det altså tømming uke 41

Sånn i tillegg har jeg satt igang en prosess med å få liv i kompostbingen igjen, den har gått litt i stå i høst oppdaget jeg. Ikke jeg som har vært ute med komposten på en stund og det straffer seg. For tørr og for kald. Kokt sukkervann tilført og daglig tilsyn planlagt. I morgen skal jeg se om jeg får tak i nytt termometer til den, for det som har stått der de siste årene tok kvelden i sommer. Tallnerden liker å følge med på slikt også.

tirsdag 9. oktober 2018

Status restavfall-utfordring...

Dette ser ikke helt lyst ut.

I lys av at vi altså i løpet av høsten går over fra tømming av restavfall annenhver uke og maten i kompostbinge til tømming av restavfall hver 4. uke fordi Årim innfører matsortering og derved halverer antall tømminger av restavfall fordi man får egen dunk til matavfallet.... som vi ikke får fordi vi har kompostabbonement.... Ja, så har jeg jo lovet at dette skal jeg blogge om hvordan vi klarer

En familie på fem, inkl en bleiebruker. 140 liter søppeldunk hver 4. uke. (papir og plast også hver 4. uke og glas og metall hver 10. uke. Og altså kompostbingen vår som heldigvis lar oss tømme så ofte vi vil.

Det er enda et par tømminger igjen før vi går over på hver 4. uke men vi benytter oss da av litt sånn opprydding her og der og "kaste mens de enda tømmer", noe som medførte at min mann i dag morges fastslo at nå er det ganske fullt. Vi får nok stappet nedi en pose til men ikke så veldig mye mer. Og nest tømming er altså om en uke.

Jahh... ser ikke så lovende ut for å klare oss i 4 uker mellom tømmingene dette. Her er vel og merke minst to poser "ekstraordinært" i dunken nå, men bleiebrukeren vår genererer nok et par poser i uka...

Lurer på om jeg må forhøre meg med Årim om hvilke alternativer de kan se for seg utover rent ordinært abbonement. Vi trenger jo ikke den matdunken egentlig!


mandag 8. oktober 2018

Høstferie

Ungen har høstferie
Mor og far jobber

Men ungene har besteforeldre. Det er en herlig bonus for både store og små.

I dag har hele ungeflokken vært hos min mor, og i morgen skal de være hjemme, sammen med svigermor som er kommet på besøk til oss i høstferien. Sannelig heldige unger som får være sammen med besteforeldrene sine.

Det var annerledes før vi flyttet. Da jeg startet denne bloggen bodde vi i Bergen, en liten dagsreise unna alle våre foreldre. Når mellomste, dengang yngste, var drøyt året flyttet vi, og mye ble annerledes. Mye. Mer enn jeg skal skrive om nå.

Men disse skoleferiene når foreldrene ikke har ferie, de har blitt rent koselige. Både for ungene og for besteforeldrene.

tirsdag 2. oktober 2018

Når barna begynner på aktivieter mor ikke kjenner...

Jeg hører tidvis om foreldre som skal ha barna til å drive med samme fritidsaktivieter som de selv har drevet med. Noen ganger kan det gå litt langt, men andre ganger er det unektelig litt praktisk.

Når ungene en etter en har begynt på fotball, så har faren fulgt opp. Han har spilt fotball selv i over 30 år og kan og kjenner systemet.

Når eldstemann derimot begynte i korpset. Ja, jeg støttet og oppmuntret valget, men jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til. Særlig ikke når man er en sånn type forelder som engasjerer seg såpass at man blir spurt om å være med i styret (og du trenger faktisk ikke gjør mer enn å følge til øving og henge i gangen den halvtimen for å regnes som engasjert...Frivillig arbeid er det ikke akkurat kampvotering for å få plass i styret...)

Plutselig har man da som mor helt uten korpsbakgrunn ansvar for en del ting man ikke egentlig tenker så mye på. Hvilke instrumenter som er stemt i e eller b og derfor skal ha noter deretter overlater jeg til dirigenten å holde styr på, men man må jo faktisk ta tak i detaljer så som "korpset skal selvsagt som vanlig trolig spille på julegrantenning og adventskonserten på bedehuset" Ehh, ja... da må man vel faktisk trekke i noen tråder så det skjer da. Mye å passe på. Heldigvis er jeg da ikke helt alene i dette styret. Men det hadde vært fint om det var noen engasjerte foreldre til de nye aspriantene, for vi trenger litt påfyll... (denne moren avanserte altså nemlig til leder etter et år som styremedlem. Kravet for å kunne bli leder er antakelig altså sånn ca "kan puste. Og ikke nok til å hyle nei høyt nok")

Så begynte han på speider. Der har jeg klart å holde meg ute av styre og stell, i alle fall inntil videre (argumenterte litt med at nå har vi altså leder i idrettslaget og leder i korpset, styremedlem i barnehagen og fau på skolen samlet rundt samme middagsbord, det er nå greit om NOE skjer i bygda uten at vi har en finger med i spillet... og dessuten er møtene midt i "fotball for mellomste, leggetid for yngste og egentlig diskgolf for de to eldste og evt mannen" så da passet det litt dårlig å være speiderleder selv om jeg bare skulle hjelpe en erfaren, for den der "leggetid for yngste" fordrer at minst en av oss er hjemme, og mannen er jo allerede på fotball med mellomste og tidvis diskgolf selv.)

Men speider er en verden jeg ikke kan. Slett ikke kan. Så lenge han bare går på møter og har det kjekt og hentes igjen, så greit. Men, jeg må nok ha meg en prat med en av disse her erfarne speiderlederene jeg. For speiderskjorte skal han sikkert snart ha. Han var på krinsbannerkonkurranse  i helga, og ikke helt visste jeg hva det var heller, men det er nå så. Men han kom hjem med et merke som sikkert skal sys på den skjorta han altså ikke har. Og selv er han opptatt av disse merkene, for han ser for seg noe ang Hakkespettene i Donaldbladene, men hvor kommer nå egentlig de fra ? Skjerf skal han ha, etter opptagelsen, men jeg har googlet, man må visst ha en knute på også. Ikke knyte det, men ha en knute til å feste på. Aner meg at han kanskje kan like å få den speiderboka, liksom virkelighetens hakkespettbok, til jul?

Så ja, jeg se visse fordeler med at barna går på aktiviteter foreldrene selv kjenner. Det gjør det litt enklere. Men, det blir vel i alle fall litt enklere når mellomste neste høst begynner i 3. klasse og ifølge seg selv derved vil begynne både i korps og speider. Hun går forøvrig i kor da, men det er ganske enkelt å følge opp. Og forresten har jeg da faktisk sunget i kor i et år eller to selv også en gang for svært mange år siden...

Så får vi se da hvilken vei lillemor velger etterhvert, men nå begynner vi å få erfaring innen mye av det som tilbys i bygda i alle fall, så kaaaaaanskje, kanskje velger hun noe som ikke gjør at vi må lære oss en ny verden. Hvem vet?
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...