lørdag 15. august 2009

Helg

Ja, helga begynte jo sånnsett for litt siden da. Men det er nå jeg føler roen senker seg.

Vi har hatt besøk. Kjempekoselig med besøk, min svigermor og yngste svigerinne (enn så lenge, yngre svigerinne ventes, som mottaker av dette etterhvert litt mye omtalte, halvferdige strikketeppet...) som var her, litt sånn i anledning at junior har bursdag til uka.

De dro hjemmover tidligere i dag, og så har vi vært på shopping og kjøpt bursdagagave til junior. Og hjem og fått i oss mat, alle tre. Nå er far og sønn ute på trilletur, så den yngste av go'guttene mine skal få seg en dubb. Og jeg sitter altså hjemme og slapper av. Tenker på at for et år siden hadde jeg stor mage, var lettere utolmodig, og håpet på at den vesle babyen min snart skulle bli født. I år sitter jeg her med en sønn som snart er et år, som øver seg på å snakke, elsker at vi leser små billedbøker til ham, leker med ball og bil og bøker og bamser, og virkelig er en kjempesjarmør som villig deler ut kos, eller smeltende smil.

Jeg føler meg så heldig. Når vi triller rundt på matbutikken, og det sitter en liten nesten-ettåring i handlevogna vår og synger for seg selv (og oss) og smiler når vi ser på ham. Da bare nyter jeg. Nyter å være mamma.

Og som en ren bonus, jeg skal ikke på jobb før på tordag. Jeg har mange dager til å kose meg med go'gutten min.

DET skal bli godt, for de to dagene på jobb har vært lange. Ja, altså det går helt greit for meg, selv om jeg ikke har jobbet fulltid på halvannet år (var 30% sykelemdt siste del av svangerkapet, og har hatt to timer ammefri siden jeg begynte igjen.) Men jeg merker på klengegutten min, som absolutt vil ha PUPP, og forsåvidt på min egen melkespreng, at det er litt lenge... Men en deilig hjemkomst da, til en gutt som åpenbart er glad for at jeg er hjemme :)

Tannlegetimen jeg nevnte, er overstått, opg det gikk langt bedre enn frykta. Jeg slapp heldigvis å rotfylle, og det hele ga minimalt med smerter. Godt fornøyd med å være ferdig med den saken, så satser vi på 30 år til før neste hull? Eller er det i overkant optimistsike, kanskje? ;)

Der hører jeg at guttene mine er hjemme. Den eldste er våt (det regner ute) og den yngste sover. Og livet er egentlig deilig!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...