tirsdag 25. august 2009

Går han snart?

Ja, det er det alle lurer på. Junior har passert et år. Han raser rundt bordet, langs sofa, vegger, folk, etter gå-vogna si, over leker og det meste. Og han står. Står. Men da står han stille.

Dvs, han har de siste par dagene faktisk tatt et skritt eller to mens han kaster seg fremover til det neste han kan holde seg i. En gang i går, og et par ganger i ettermiddag.

Men gå? Nei, han går ikke. Ikke enda. Men det kommer helt sikkert tidsnok.

mandag 17. august 2009

Nyter livet

Jepp, jeg nyter livet.

Tenk å ha en snart-ettåring. Mimre litt om "for et år siden", tenke på alt vi har opplevd det siste året, men ikke minst, rett og slett nyte min snart-ettåring og alt han gjør!

En liten gutt som sitter på baksetet på bilen, og lager smaskelyder! En liten gutt som sitter i handlevogna på butikken, og synger! En liten gutt som leker på gulvet, og krabber bort til den store lekehunden for å gi den en klem, for da vet han at mamma kommer og gjør det samme...

Han har begynt å få til å gå med gåvogna si uten at den fyker avsted for ham, fordi han endelig HOLDER seg i den, ikke LENER seg på den... Han forsøker å få til enkle puslespill, han forsøker på nye ord, han forstår småting med lekene sine, han forstår stadig mer av hva jeg sier. Han elsker at vi leser bøker, så det er kjekt at vi får bokpakke i posten :)

Dette er mitt liv for tiden, og heldige meg får være hjemme med karen, 5 av ukas 7 dager! Det er jeg, og hans far, som får være der og oppleve hans små og store fremskritt. Jeg skal ikke hente en gutt i barnehagen og få høre at "i dag tok han sine første skritt...", nei, jeg skal tilnød komme hjem fra jobb og få høre at faren sier det, men minst en av oss er der, når han sier nye prd, tar sine første skritt uten å holde seg, når han gjør andre nye ting. Og vi elsker det!

Jeg kjente på en kriblende følelse inni meg, når jeg lå der nede på gulvet og koste med lekehunden, og så at han endelig knekket koden på en lekebil han har, hvor der er to knapper som kan trykkes på. Å trykke har han gjort lenge, men altså ikke helt fattet dette med at de må trykkes på annenhver gang (den ene går opp, når den andre går ned) Og nå klarte han det, og var såååå fornøyd med seg selv der han satt. Og det brusa opp inni meg, glede, stolthet, kjærlighet!

Sånn i en bisetning, kan vi jo nevne at nå er jeg over på andre halvdel av det "besømte" strikketeppet, jeg feller en maske pr pinne. Lenge igjen enda, men mottaker er ventet født om en måneds tid, så jeg får skru opp farta fremover...

Jeg titter på toppen av denne bloggen... at den skal handle litt om det jeg lager...
Vel, jeg har ikke sydd noen tøybleier enda. Ikke noen tøybind heller. Og enn så lenge bare det ene tøytruseinnlegget. Litt skuffa over det stoffet jeg brukte som overlag, det "faller av"... Antakelig er det ikke skapt for den typen vask det får, men skal det kunne brukes i tøybleier og tøybind, så må det tåle det mitt truseinnlegg er utsatt for, for det vaskes altså sammen med bleier (og det gjør også bind, når mensen en gang dukker opp) Dvs, 60 graders vask. En og annen runde i trommel, ikke til hverdags, men det skjer. Jeg bruker lav varme på da. Og bleievask inkluderer forøvrig en kokvask i ny og ne... Så når stoffet ser ut til å ikke tåle dette, da er det ikke noe jeg vil satse på å sy mye slikt i... Tiden har forøvrig ikke strukket til i sommer, vi får se utover høsten, om det blir noe mer produksjon. Jeg mener jo å tilby for salg også, men det er vel ikke så mange som vil kjøpe noe jeg enda ikke har prøvelagd... (Ikke at salg er noe jeg satser på å tjene noe særlig på, men bare sånn fordi jeg neppe kan bruke alt jeg syr selv, om jeg kommer igang, så da kan jeg jo kose meg med det, bruke det som motivasjon, og dertil glede noen som gjerne vil ha, men ikke syr/strikker selv...?)

Jaja, nå er guttungen i seng, min mann, som sto for legginga, og sovna selv, har kommet opp igjen, det blir litt strikking og litt tv-titting og litt surfing og litt sløving, og så er det vel tid for senga. Livet som mamma for en snart-ettåring er DEILIG, men en anelse slitsomt også....

lørdag 15. august 2009

Helg

Ja, helga begynte jo sånnsett for litt siden da. Men det er nå jeg føler roen senker seg.

Vi har hatt besøk. Kjempekoselig med besøk, min svigermor og yngste svigerinne (enn så lenge, yngre svigerinne ventes, som mottaker av dette etterhvert litt mye omtalte, halvferdige strikketeppet...) som var her, litt sånn i anledning at junior har bursdag til uka.

De dro hjemmover tidligere i dag, og så har vi vært på shopping og kjøpt bursdagagave til junior. Og hjem og fått i oss mat, alle tre. Nå er far og sønn ute på trilletur, så den yngste av go'guttene mine skal få seg en dubb. Og jeg sitter altså hjemme og slapper av. Tenker på at for et år siden hadde jeg stor mage, var lettere utolmodig, og håpet på at den vesle babyen min snart skulle bli født. I år sitter jeg her med en sønn som snart er et år, som øver seg på å snakke, elsker at vi leser små billedbøker til ham, leker med ball og bil og bøker og bamser, og virkelig er en kjempesjarmør som villig deler ut kos, eller smeltende smil.

Jeg føler meg så heldig. Når vi triller rundt på matbutikken, og det sitter en liten nesten-ettåring i handlevogna vår og synger for seg selv (og oss) og smiler når vi ser på ham. Da bare nyter jeg. Nyter å være mamma.

Og som en ren bonus, jeg skal ikke på jobb før på tordag. Jeg har mange dager til å kose meg med go'gutten min.

DET skal bli godt, for de to dagene på jobb har vært lange. Ja, altså det går helt greit for meg, selv om jeg ikke har jobbet fulltid på halvannet år (var 30% sykelemdt siste del av svangerkapet, og har hatt to timer ammefri siden jeg begynte igjen.) Men jeg merker på klengegutten min, som absolutt vil ha PUPP, og forsåvidt på min egen melkespreng, at det er litt lenge... Men en deilig hjemkomst da, til en gutt som åpenbart er glad for at jeg er hjemme :)

Tannlegetimen jeg nevnte, er overstått, opg det gikk langt bedre enn frykta. Jeg slapp heldigvis å rotfylle, og det hele ga minimalt med smerter. Godt fornøyd med å være ferdig med den saken, så satser vi på 30 år til før neste hull? Eller er det i overkant optimistsike, kanskje? ;)

Der hører jeg at guttene mine er hjemme. Den eldste er våt (det regner ute) og den yngste sover. Og livet er egentlig deilig!

tirsdag 11. august 2009

To dager som hjemmemamma!

Ja, det har jeg bak meg nå. Og i morgen er den tredje. Deretter er det to jobbedager, så er det helg, og tre hjemmedager til. Og slik gjentar det seg.

Jeg koser meg hjemme med junior. I går sto vi opp etter at far var gått på jobb, spiste frokost, lekte og koste oss, leste bøker og gikk lang tur. En våken-tur. I alle fall var det planen. I det siste har det blitt til at jeg har rusla en liten tur med ham for at han skulle få en liten dubb når jeg kom hjem fra jobb. Vel og bra det altså, men livet som hjemmemamma gir andre muligheter.

Rusle bare en 20-minutters tur (Litt mer om denne etterpå) og sette ham utenfor for å sove. Han sov lenge, forresten. Da hang jeg opp klesvasken, satte på ny klesvask, og fikk meg en prat med min mor på telefonen. Litt senere, gikk vi altså vår skikkelige trilletur. Våkentur. Å gå tur med våken gutt, som IKKE skal sove, er veldig kjekt. Da småprater vi litt om det vi ser, jeg er evig takknelig or at vogna vår lar meg ha guttungen vendt mot meg der han sitter i sportsvogna si, så ser han meg. Ikke at han brydde seg så mye om å se på meg da, men jeg var der, om han ville ha litt bekreftelse, og jeg kommenterte det han så på. Barna i barnehagen, blomstene, folk vi passerte, en hund... Vi kom til en lekeplass, så da tok vi ei pause, lekte oss litt, før vi trilla videre. Gutten gjorde tegn på å være trøtt, så jeg la ham ned, så ble det litt sovetur på vei hjem likevel. Men du så koselig det var!

Den vesle 15-20 minutters turen på formiddagen var dog noe som gjorde meg minst like tankefull. Vi går nemlig forbi en barnehage når vi går på tur. Veldig kjekt det, vi pleier gå dit og leke etter stengetid. (Siden lekeplassen i borettlaget FORTSATT er under opp-pussing. Dette prosjektet skulle gå fra "etter 17. mai" frem til St.Hans, men er bebudet ferdig denne uken...kanske?) Men da vi nærmet oss hørte jeg et barn som skreik. HYLTE. Ikke gråt, men rett og slett hylte. Det viste seg å være en liten tass som så ut til å ikke være stort større enn min. En ansatt gikk og bar på ham. De andre barna lekte, men dette barnet virket utrøstelig. Jeg tenkte nå der og da at han kanskje var trøtt eller noe, og trillet min vesle sønn videre. Min gutt sovna fort, så jeg snudde litt borti veien, og gikk hjem. Da hylte barnet fortsatt. Det gikk altså 15-20 minutter fra jeg først hørte barnet, til jeg sist hørte det, og ikke noe tydet på at det hadde sluttet i mellomtiden, eller var i nærheten av å slutte da jeg gikk hjem. Stakkars lille tass, tenkte jeg. Helt sikker på at den ansatte gorde som best hun kunne, der hun bar på den vesle tassen, men mammahjertet mitt var innmari glad for at om min sønn gråter, så er jeg (eller pappa'n hans, avhengig av ukedag) der for å trøste ham. Og nettopp det tenker jeg hade gjort susen for den lille karen der også? Barnehagefolk er helt sikkert greie de, men de er nå ikke "mamma'n min" uansett.

Ja, sliiiiiiiiiten var jeg i gårkveld, men på en god måte. Jeg vet nemlig at min lille ettåring, han skal fortsatt være hjemme ei stund til, og det følest godt. Det var ikke den opprinnelige planen, men den opprinnelige planen hadde jeg aldri helt magefølelse for, så jeg er glad for at det ble som det ble. (Hadde vi virkelig ønsket å ha ham i en barnehage, hadde vi nok funnet en plass til ham. Han er jo lovfestet rett til en plass, så det kommer vel et brev fra kommunen når opptaket er over, 31. august)

I dag har vi forresten vært på helsestasjonen. En tur hos legen, som fastslo at jeg har et prakteksemplar (om enn med tendenser til noe som muligens er, og meget trolig i alle fall blir, eksem) Veiing og måling avslørte en gutt som ikke akkurat er verdens største, 74 cm lang og 8360 gram, men lengde i forhold til vekt er ganske så fint. Og han vokser stadig, i sitt eget tempo, altså bare et stykke under gjennomsnittet. Slik har han vært hele tiden, men lenge fulgte han egentlig min vektkurve fra da eg var baby. Men nå er han mindre enn jeg var, jeg var 9 kg når jeg var et år jeg. (Og 8200/74 da jeg var ti mnd) Men om han ikke er verdens største, så er han uansett helt perfekt. Han når helt fra tærene sine og opp til hårtustene, og det er da det viktigste :) Han er ifølge helsesøster en velfungerende kar, og utvikler seg som han skal. Selv om hun nok mener at det er på tide jeg slutter å amme ham om natta, ettersom han har tenner og sånn... Jeg glemte i farta det jeg hadde bestemt meg for å svare da, nemlig at statens offisielle anbefalinger er at man fra ett års alder reduserer til to nattamminger. Og at de påpeker "Det er viktig at helsepersonell er samstemte når det gjelder veiledning på dette området." Og derved at jeg synes det er dumt at hun gir råd som går på tvers av dette (Dette med tenner og nattamming nevnte hun første gang på FEMMÅNEDERS kontroll... Jeg fullammet i 6 mnd, han fikk forøvrig ikke tenner før han var ti mnd, og har fortsatt bare to.)

Vaksine fikk han også, et stikk i hvert lår. Litt gråt, og noe sprelling, men det gikk da fint, smokk som trøst mellom stikk 1 og stikk 2, og litt pupp etterpå. I løpet av dagen fikk han litt feber, men det høyeste jeg målte var 37,8, han var nede igen i 37,5 ved leggetid, så denne gangen klarte vi oss uten paracet. Det har han fått de to andre gangene, fordi feberen fortsatt han vært stigende ved leggetid.

To dager som hjemmemamma. Litt ulike dager, men uansett: Jeg nyter å være hjemmemamma!

fredag 7. august 2009

Og derved var vi igang!

Jepp, nå er jeg deltids hjemmeværende mamma!

Gleder meg til å komme igang!
Mandag skal jeg være alene hjemme med gutten, mens mannen går på jobb. Tirsdag også, da antakelig med en grinete gutt, siden vi har time på helsestasjonen for ettårskontroll med vaksine på morgenkvisten. Og onsdag også. Først på torsdag skal jeg på jobb igjen. Onsdag ettermiddag/kveld får vi runde tre av årets sommerbesøk. Livet er deilig!

(Om vi da bare kunne se bort fra at jeg har time hos tannlegen på fredag morgen for å fikse en permanent fylling i et hull...)

onsdag 5. august 2009

Kunstnerspire!


Min sønn har tegna sin aller første tegning. Er den ikke fin? Det

synes den stolte mamma i alle fall!

tirsdag 4. august 2009

Nå er det sannelig lenge siden jeg har skrevet noe særlig.

Det skjer vel ikke så mye her. Det var jo planen å blogge om strikkerier og ting jeg skulle sy... Jeg strikker FORTSATT på babyteppet, det er ikke stort mer enn en mnd til det skal overleveres, så jeg må forte meg... Sy gjør jeg så godt som ikke...

Men, kanskje litt mer fremover? Neste uke begynner min tid som deltids-hjemmemamma. 3 dager i uka skal jeg være hjemmemamma, de to andre skal jeg jobbe. Håpet er at jeg skal få unna litt mer av husarbeidet på dagtid, og derved ha mer tid til strikking og sånn på kvelden. Sånn utpå høsten en gang da, fortsatt har vi et par sommerbesøk igjen. Da blir det ikke gjort noe sånne hobbyting, da skravler vi til et par timer etter min leggetid... Slik har det vært nå de siste dagene også, med helgas sommerbesøk, så jeg har litt søvnunderskudd... Og absolutt blogg-underskudd, men skal nå prøve å rable ned litt her innimellom.

Om noen i det hele tatt leser det jeg skriver, så er det fritt frem å gi seg til kjenne, kommentere, "stemme" på om innleggene er gørrkedelig eller leseverdige, eller på annet vis gi utrykk for om det i det hele tatt er vits i at jeg forsøker å holde liv i denne bloggen... (Og evt tips om hva det er ønskelig at jeg rabler mer eller mindre om...)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...