Sove-mannen våknet da, når jeg kom ned en gang til. Han husker knapt at jeg var der første gangen da...
Men det ble litt strikking likevel, mens vi prata, og selv om veiing av nøstet (Ja, jeg er sær, jeg veier ting. Jeg må vite hvor mye som er igjen... Jeg veier nøstet for å se om det går fremover, jeg setter skåla på vekta før jeg lager grøt til junior, slik at jeg kan se hvor mye han spiser... jeg teller, måler, veier.... Det er sånn jeg er...) viste at det ikke har gått så mye ned i vekt, det veide 67 gram nå, så går det da fremover, jeg har passert 120 masker på pinnen i løpet av kvelden, og det ble noen til. Teppet begynner å ta form, selv om det selvsagt er lenge igjen til det er ferdig.
Og jeg håper mottakeren setter pris på det. Det ligger langt mer omtanke bak å strikke et slikt teppe, selv om garnet ikke koster mer enn et par hundre kroner, enn å gå på butikken og kjøpe et par antrekk... Det tar i alle fall mye lenger tid. Og jeg tenker jo på den vesle mottakeren innimellom mens jeg strikker. En enn så lenge ufødt mottaker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar