torsdag 18. november 2010

Strikkevegring?

 Jeg vet ikke egentlig hvorfor det er sånn. Men jeg får på et vis strikkevegring når ting nærmer seg ferdig.
Det er ingen logisk forklaring på det, men det gjentar seg gang på gang.

Dressen til Knerten, den er nesten ferdig. Jeg hadde planer om å ferdigstille den i helga. Det ble ikke. Manglet knappene, så jeg gikk innom strikkebutikken på togstasjonen på mandag, men de hadde faktisk ikke knapper. Jo, de hadde en liten boks med plastknapper i ulike størrelser, men ikke sånn at jeg kunne si "Seks stykk drops treknapp nr 511, takk". Og generelt altfor store knapper.Det gjensto i tillegg å strikke mansjetter på den.

Når jeg så begynte å plukke masker til mansjettene innså jeg at de vide armene  nok er videre enn de burde vært, for det sto jeg skulle plukke 40 masker. Jeg var kommet til 30, og enda ikke halvveis rundt armen... Jeg har strikket etter oppskriften etter beste evne, og målt ivei, men ermene er nok litt vide. Men jeg fikk da til en mansjett som er passe stram, så da trekker den det hele sammen så det blir nok helt greit.

Men så stoppet det, på et vis. Der ligger dressen. Jeg fant noen knapper hjemme som jeg kan bruke. Knerten syntes det var stor stas, mamma hadde en pose med fine knapper! Også tømte hun den på bordet. Men så begynte hun å putte dem oppigjen, SELV? Han ville hjelpe! Og så ville han tømme den og plukke opp en gang til. Og se på knappene, og spørre hva det var på dem (det var barnslige knapper, med løve og pusekatt og prikker og marihøne og skattekiste på...) Jeg lovde ham på et vis når han gikk til sengs at jeg skulle gjøre den ferdig, dressen hans. Vel, fortsatt har den bare en mansjett. Ingen knapper. Og trådene må festes.

Jeg har planer om å dra på "strikketreff" med noen andre strikkejenter i byen fra et nettforum i kveld, så da får jeg vel det sparket bak jeg trenger for å bli ferdig, tenker jeg. Det ER ikke mye jobb som gjenstår. virkelig. Jeg bare klarer liksom ikke ferdigstille ting.

Babyteppet er det heller ikke mye igjen på. Det er rundt 110 masker på pinnen. Det går fort fremover nå, og jeg forventer at det blir ferdig på tirsdag, da skal jeg nemlig på glukosebelastning, altså sitte to timer på venteværelset hos legen uten lov til å gjøre så veldig mye... altså, jeg skal strikke i to timer på venteværelset hos legen. Da regner jeg med det blir ferdig, ellers strikker jeg bare på det sånn et par-tre pinner på toget hver morgen og ettermiddag.

Men det betyr i praksis at det er på tide å planlegge det neste prosjektet mitt. Litt fort, for dersom dressen blir ferdig i kveld har jeg ikke noe å strikke på hjemme i helga. Da er jeg truendes til å ta fatt på teppet. Som derved blir ferdig i helga. Og derved har jeg ikke noe å strikke på tirsdag.

Jeg har en "kriseplan" da, jeg har vage planer om en "tubehals" til meg selv, har ikke funnet noen oppskrift, men har et nøste eskimogarn liggende, så jeg tenkte bare legge opp et passe antall masker utfra oppgitt anbefalinger fra garnet, tilpasset mine pinner, og at jeg strikker litt stramt, og antatt ribbestrikk for fleksibilitet, og strikke ivei, og se hvordan det blir. Men det egentlige planlagte neste prosjektet mitt er vel et eller annet "hentesett" til lillejenta. Bare at jeg ikke klarer bestemme meg for hva...

1 kommentar:

  1. Seriøst?
    Onsdag: finner frem knapper
    Torsdag: drar på strikketreff, glemmer knapper som ikke ble festet torsdag.
    Fredag: ignorerer knapper
    Lørdag: fester TO av seks knapper
    søndag. gjenstår å se, får jeg festet de siste fire?

    Fullføringsvegring.

    Tubehalsen mangler at jeg feller fem masker (tråden var for kort...) og hentesett klarer jeg ikke bestemme meg for...

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...