mandag 1. november 2010

Snille, gode mannen min

Når arbeidsdagen er over er egentlig jeg mer eller mindre oppbrukt jeg også. Jeg spiser middag, og så er jeg sliten. Trøtt og sliten. Det synes jeg egentlig er veldig dumt, for det er jo da de begynner de få timene vi har sammen med Knerten på hverdagene. Jeg drar på jobb før han står opp, eller evt mens han er på badet, så det er bare etter jobb jeg ser ham våken, får leke og kose.

Men guttungen er jo ikke verre enn at han gjerne kommer med ei bok eller tre han vil vi skal lese, så det er gode muligheter for å tilbringe tiden i sofaen men likevel sammen med ham.

Men i alle fall, det jeg skulle skrive om nå, er tiden etter at gutten er i seng. Da er jeg kaputt. Ligger på sofaen med pc og strikketøy. Ikke så verst, men det meste faller jo på mannen da. I dag, som så mange ganger før, tok han turen ut i mørket med hunden. Det heter seg at har man hun må man gå lang tur i alt slags vær. Nå stemmer ikke det helt med vår hund da, Gabi kan ikke fordra regn, og holder seg gjerne i lang tid for å slippe å bli vår. Dersom hun absolutt må lyde naturens krav, så snur hun fort og vil hjem uansett, trim i regn er ikke noe for henne, må vite... Men, nå regnet det jo ikke da, så det var på med refleksvest på tobent og firbent, og ut på tur. Mens jeg lå på sofaen og surfet og strikket.

De kommer hjem, og jeg høer han begynner å romstere på kjøkkenet. Vasker han opp? Snille mannen, tenker jeg, mens jeg strikker litt mer. Hører han lager mat. Steker han egg til meg? Han vet at jeg ikke har så mye matlyst, og at jeg trenger å spise ofte, vektoppgangen dette svangerskapet er ikke noe å skryte av. Jeg strikker og surfer, og følger nå ikke helt med på tiden, men han styrer nå voldsomt for et stekt egg? Selv om det var til seg selv også, og med bacon eller noe sånn? jaja, reise meg for å sjekke? Ikke det nei...

Så kommer min elskelige, snille mann inn på stua og sier at dersom jeg har lyst på litt mer kveldsmat, så har han bakt pizzaboller. Ja, de står i ovnen da, hvor lenge steker man egentlig sånne? Men om litt er det i alle fall pizzaboller å få.

Så det har jeg spist i kveld. Nybakte pizzaboller :)
tilberedt av en mann som skjønte at min nedslåtthet etter morgenens "tjuveiing"(jeg veier meg egentlig ved ukeskift, som er tirsdager, men jeg tok en sjekk i morges også...) betydde at jeg trengte mer mat.
Innmari fintfølende kropp dette her, jukser man litt med "ekstramåltidene" (et par dager med vikaropplæring, så har jeg ikke spist de to ekstramåltidene, før og etter lunsj, som jeg pleier) så viser den hva den mener om det... Bare å trykke innpå, tydeligvis.

Gode, snille mannen min. Pizzabollene var gode også!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...