Jeg sitter her under pleddet, sliten og matt. Guttungen og jeg har vært i åpen barnehage i år, for første gang. Det har vært planlagt lenge, men ikke blitt praktisk gjennomført før nå, da vi tok fatt i det som et nyttårsforsett sammen med ei jenvgammel jente (altså, jeg og mora til den jenta da. Ungene har ikke så mye de skulle sagt, knapt 17 mnd gamle.)
Åpen barnehage var kjekt, han fikk leke med noen andre barn, selv om det sånnsett var begrenset hvor mye han lekte med dem, men litt rundt dem i alle fall... Men det er slitsomt å trille tur på snøføre. Det tar oss nok en halvtimes tid på sommerføre, litt mer på vinterføre ja. Veien hjem tok ca en time, mest oppoverbakker, og altså tungt trilleføre. Sliten mamma.
Etter middag tok jeg med meg guttungen ut i akebakken med hans splitter nye akebrett. Sine første akeerfaringer fikk han i juleferien (skulle vel vært et eget blogg-innlegg eller to om det også ja... kanskje det kommer...) med mitt gamle akebrett med ratt og bremse, men nå har han fått sitt eget "babyakebrett". Og det er sikkert, å trekke ham opp bakken, og løpe ved siden av nedigjen for å være der når det stopper, og dra ham opp igjen... Det er god trim ja. Når gutten var lei var jeg sliiiiiiten.
Og så har han vært en liten klengegutt etter det, som bare ville holdes av meg, sitte på meg, til og med trakk opp genseren og forsynte seg, han som egentlig bare ammes morgen og kveld. Sånn bortsett fra at jeg altså er midt i vår 6. runde (Jada, jeg er nok verdens mest ettergivende mor...) med nattavvenning etter juleferien. det gikk supert første natta, men hyyyyyl og skrik i natt, han var våken i en god time før jeg bare ikke orket mer, og lot ham få. Han spiste grådig, og sovnet på et blunk og sov i 4 timer etterpå, til det vart morgen. Åpenbart var ikke risengrynsgrøten vi hadde som middag (i hans kveldsmattid) det beste kveldsmaten han kunne fått, han ble jo sulten igjen klokka tre på natta.
Sliten og matt mamma.
Men så, det som overskriften gjelder. Koselige lyder. Far og sønn er på badet nemlig. Det er badekveld. Og lys barnelatter blandet med en mørkere stemme fra en kjærlig far kommer opp trappa til meg. Koselige, deilige lyder.
Og jeg hører noen harkelyder, etterfulgt av "Når gutten drikker badevannet, er det på tide å gi seg da?" Det er vel det, jeg kommer snart. Så tar vi resten av kveldsstellet sammen.
Gla dæ! roper gutten. Glad i deg. Mamma smelter, og rusler ned i kjelleren.
Mer her senere en gang?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar