tirsdag 29. mars 2011

Vi sår

Eller også kjent som “vi gjør noe vi ikke kan”.

En gang i min tidlige barneskoletid sådde vi karse på bomull i eggeskall. Ettersom jeg egentlig ikke syntes karse var noe godt, og minnes at vi brukte det på nettopp egg (?) og jeg altså heller ikke er av dem som frivillig spiser et egg søndag morgen, så.. ja, det fanget aldri den helt store interessen.

Noen år senere sådde mamma tomater. DET fanget egentlig interessen, for tomater liker jeg, og disse var små (det var før det ble vanlig med cherrytomater i butikkene, i alle fall kjøpte ikke vi dem, nå spiser jeg små tomater året rundt, men dengang var dette spesielt) og veldig gode.

Men kunsten å få frø til å bli til blomster som det vokser ting på, eller til å bli til grønnsaker i seg selv, den kan jeg nok ikke påberope meg å beherske. Noe som er litt dumt når det slo meg at jeg fikk lyst å innvie Knerten i fenomenet “frø kan bli til mat”. Jeg leste at man kunne så gulrøtter i tomme melkekartonger, det virket som et barnevennlig prosjekt. Jeg dro avsted på plantasjen, og endte nå opp med litt mer enn bare gulrøtter, fristelsen ble for stor for å prøve på tomater, og så tok jeg med paprika, for det er Knerten veldig glad i.

059Vel hjemme leste jeg dog litt mer på dette med å så gulrøtter, og innså at det visst er noe som ikke er så lett å egentlig få til, men ble anbefalt sukkererter, det “kan ikke gå galt”. Vi får nå se, men her er i alle fall utganspunktet.

Så var det noe å så i da, jord må man ha. Denne delen av jobben tenkte jeg det var like greit å ta mens Knerten var i barnehagen, så som tenkt så gjort, 061jeg fant frem en pose mde jord og gikk igang med jobben. Skal man fylle mange melkekartonger med jord lønner det seg antakelig å enten være utstyrt med mer tolmodighet enn jeg har, eller å ha noe litt større enn ei egentlig veldig flat spiseskje å hjelpe seg med… Men, det ble da jord i fire melkekartonger, vi begrenser oss til relativt få gulrøtter i første omgang, så ser vi hvordan dette går… Vi kan evt lage flere neste år (vi rekker vel ikke flere når vi ser om det faktsik BLIR gulrøtter av dem) men for nå er dette det vi har plass til i den vesle vinduskarmen… I den andre saken er det sådd paprika på ene siden og tomat på andre siden, også her begrenser jeg meg til fem av hver (og med en spireprosent på 65 på paprika og 75 på tomaten blir det nok ikke mer enn 3-4 planter av hver) rett og slett fordi vi skal jo faktisk både ha plass til dem, stelle dem (Jeg husker noen ekstreme mengder med tomatplanter fra det tidligere omtalte prosjektet i min barndom,) og spise det som evt kommer av. Og som sagt, dette er jo noe vi faktisk ikke kan. Så vi starter i det små, og utvider heller neste år om det er noen suksess.

Sukkerertene er ikke plantet enda, må finne noe egnet, og en plass å gjøre av det. Det skal nok bli en ordning med det også. Men altså… hvorvidt det kommer grønne spirer… som overlever… og om det blir noe grønnsaker på oss utover sommer og høst…. ja, det får tiden vise. Jeg er ikke veldig overbevist, men vi prøver nå….

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...