tirsdag 1. mars 2011

Innholdsrik mandag

Ja, nå har vi lagt bak oss en hendelsesrik mandag.

Opprinnelig var planen enkel. Levere Knerten i barnehagen, slappe av, se litt vm, få hjemmebesøk av helsesøster sånn i to-tiden, en snartur på handlesenteret dersom vi rakk det, før vi hentet Knerten hjem og  koste oss med middag i god tid før leggetid.

Vel, ting gikk fint etter denne planen frem til en time før helsesøster var ventet. Da ringte mobilen min, og jeg skjønte jo hva som var å vente når jeg så hva det sto i displayet: Barnehagen.

Ja, Knerten hadde feber. Så jeg hentet ham hjem. Der fant jeg en gutt som ble båret av en av de ansatte, med pleddet fra vogna rundt seg, for han var kald. Kald, ja faktisk hadde han de tovede raggsokkene sine på hendene…

Vel hjemme var det jo ikke tvil om feber, men formen var grei nok, så han fikk nå bare kose seg, slappe av, sitte på fanget. Han kjenner helsesøser, siden det er samme helsesøster som han har gått hos. Dog hadde jeg glemt at hun hadde sagt at hun skulle ha med seg helsesøsterstudent, men det gikk jo fint. Vi fikk en god del papirer, å veie henne var ikke nødvendig siden hun ble veid av jordmor på søndag (da var jordmødrene fra fødselen her på avsluttende hjemmebesøk, nemlig) de førte opp vekta fra den veiingen. Da hadde hun forøvrig gått opp 105 gram siden fødselen, så hun har nok ikke gått mye ned denne jenta her. Hun er flink til å suge, og melka kom allerede ett-halvannet døgn etter fødsel, så hun har fått i seg masse melk allerede.

Men når helsesøstrene var gått ble det  klart at det var en goood del feber, formen gikk nedover, og vi besluttet å måle ham. 39,9 og laber form, vi ga paracet. En time senere var temperaturen en grad ned, og formen fin, om enn matlysten laber. Optimistene oss var godt fornøyd. Men frem mot leggetid ble det klart at formen absolutt ikke var på bedring, og temperaturmålingen ved kveldsstellet viste 40,5. Det var bare 3 timer siden han fikk paracet, og feberen var allerede høyere enn da han fikk den. altfor, altfor tidlig å gi ny dose. Men leggetid, stigende feber, Og høyeste vi kunne huske å ha sett for denne gutten. Et avkjølende bad ble besluttet, men magefølelsen var ikke så god. Etterhvert bestemte vi oss for å ringe legevakta for å få råd om medisinering gjennom natta. Det var laaaang telefonkø, men tilslutt fikk jeg da snakke med en sykepleier som sa at en lege skulle ringe oss tilbake med svar på dette, for det kunne ikke hun gi. Og tilslutt fikk vi da den telefonen, og beskjed om at vi kunne gi ibux paralellt mde paracet. På dette tidspunktet hadde temperaturen stabilisert seg mellom 39,5 og 40 grader et sted etter det avkjølende badet, og steg i alle fall ikke så mye opp igjen. Men klokka var nesten ni, og her i huset var det ikek ibux å oppdrive, definitivt ikke noe som kunne gis til en gutt på 2,5 år i alle fall. Og apoteket var jo stengt.

Vaktapoteket da. Dvs en bytur. Togtur. Det hadde vært kjappest om jeg kjørte ned, tok toget, handlet, tok toget hjem og kjørte hjem, men så har vi jo i tillegg til Knerten den lille jenta vår å ta hensyn til, som fullammes. Og denne byturen ville fort ta litt tid. Litt lite fristende å ta henne med sent på kvelden. Helt i superform var hun ikke hun heller, snørrete var hun blitt, antakelig smittet av sin bror… så det ble mannen som måtte ta byturen. (Ja, han har jo ikke lappen, denne mannen min. Det jobbes med saken, men enn så lenge var det altså å jogge ned til toget da (for det var litt knapp tid…))

Knerten sov på sofaen, forsåvidt rolig, men varm. Dog altså i underkant av 40 grader, og relativt stabil. Mikro sov i vugga, ble ammet ikke så lenge før mannen kom hjem, og fikk en ny bleie på stuegulvet, for jeg ville ikke gå ned siden Knerten akkurat da våknet litt. Sa ikke noe, bare så på meg og snudde seg, jeg klappet ham på hodet og snakket beroligende, han sovnet igjen. Men jeg ville ikke gå ned, så heldigvis lå det en bleie i stua, som jeg hadde tatt opp i tilfelle helsesøster ville veie og bleien hun hadde på seg var våt.

Så kom da mannen hjem fra sin utfukt med flytende ibux som vi fikk gitt til Knerten, og gjort ham klar for natta. Han fikk sove sammen med oss da, så vi fikk passe på ham. (Planen var egentlig han og mannen på sofaen, men han ville ikke sove på sofaen, han ville sove i senga) Feberen gikk ned av ibuxen, og forble nede gjennom natta. I morgers var han heldigvis feberfri.

Etter en sen kveld og ei urolig natt var det godt at ungene sov litt lenge. Men så var det jo tirsdag. Da skulle vi ta turen til Åsane på barnevognbutikken og få fikset bremsen på barnevogna. Dvs, det skulle vi gjøre sist tirsdag, men jeg prioriterte ikke å være på butikken klokka ti samme dag som jeg hadde født klokken seks… Det kunne alltids vente lenger, men siden mannen som fikser vogner bare er der hver tirsdag formiddag var alternativet neste tirsdag, når jeg er alene med ungene, mannen på jobb. (Knerten forhåpentligvis i barnehagen, men likevel…) Så vi besluttet å ta turen i dag, og det ble en familieutflukt, Knerten var jo i grei form, jeg ville ikke dra fra Mikro i dag heller, og mannen ville heller ta med seg Knerten på tur enn å være her med ham.

Men vogna fikk han åpenbart ikke fikset, de skulle ringe når de var ferdige, men det var mulig han måtte ta den med seg inn til byen hvor han har mer verktøy, men de skulle egentlig ringe om han gjorde det også. Har ikke hørt noe.

Men nå sikter jeg på å hvile resten av dagen, sikter på at tempen til junior roer seg, og ikke minst at ikke lillejenta er smittet av noe mer enn snørret. (Nåja, hun gulpet så mye det må klassifiseres som oppkast utover mannen i natt, og hadde skummende avføring, så helt god natt hadde ikke hun heller…)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...