fredag 4. juni 2010

Et stort skritt videre på vei mot å kvitte seg med bilen!

Ja, nå er vi absolutt nærmere.

Eller, mange små. Først var det EU-kontrollen som skulle være 19. mai. Da fikk jeg jo ikke start på bilen.
27. mai hadde jeg derfor ny time til EU-kontroll. I mellomtiden hadde vi kjøpt nytt batteri, og bilen starter som en drøm :)
Jeg visste ikke helt NÅR jeg hadde time 27. mai, for det var det ingen som hadde fortalt meg, jeg var såpass lettet da jeg fikk tak i verkstedet den morgenen da bilen ikke startet, og fikk utsettelse, at jeg rett og slett ikke tenkte på det før etterpå... Men jeg visste de åpnet klokken 7.30, og jeg skulle på jobb, så jeg kjørte avsted for å være der 7.30, vente om det var praktisk, dra på jobb om ikke. Vi hadde sett verkstedet da vi var i Åsane for å kjøpe bilbatteri, så dette skulle gå fint.... Helt til jeg fem på halv åtte innser at hey, der er verkstedet, men der er ingen innkjøring... med mindre jeg skulle kjøre over fortauet og passere noen sementblokker som sperret dette for trafikk, var det ikke mulig å kjøre inn der... Jeg er totalt retningsblind i dette området, det hjelper ikke å ha vært der før, og her ante jeg virkelig ikke hvordan jeg skulle komme meg dit. Litt desperate telefoner, verkstedet tar den ikke (de er jo ikke åpnet enda) og mannen lover å finne frem kart på pc. Jeg kjører i blinde "men, jeg må jo komme meg inn på baksiden på et vis, så jeg må vel opp den veien en plass, hvor finnes en avkjørsel?" og i det mannen ringer tilbake har jeg funnet en vei som fører meg til en vei der jeg ser hvordan jeg skal komme meg frem. Noen minutter over halv åtte kommer jeg frem. Joda, det var nok halv åtte jeg skulle være der, tipper mannen bak skranken, men den mannen jeg skal snakke med er ikke kommet enda. Han er på vei, jeg kan bare sette meg ned og vente så lenge. Jeg blir vist opp til ei sofagruppe i 2. etg, hvor jeg setter meg ned med strikketøyet mitt. Etter en stund oppdager jeg at noen tar bilen min, og enda lenge etterpå kommer den tilbake. Ingen har snakket med meg, men jeg har nå strikket ganske godt ivei på det lilla babyteppet, jeg har nemlig sittet der i godt over en time nå. Jeg "sniklytter" på hva reparatøren sier til "kundekonsulenten", får bare med meg bruddstykker da. "en så gammel bil.." "skulle vært her forrige uke, men hun fikk ikke start..." "bilen er ikke kjørbar sånn" "uten lys". særlig "BILEN ER IKKE KJØRBAR!" fester seg i hodet mitt, og det er med en klump i magen jeg går ned når kundekonsulenten informerer meg om at bilen er klar... Bilen er ikke kjørbar? Den startet da som en drøm... vi kan da vel ikke ha ødelagt noe ekstremt vesentlig da jeg antakelig "kokte" bilbatteriet i forsøk på å få start for ei uke siden? Den startet jo med nytt batteri.... Bekymra!

Hva feiler bilen? Jo altså, ene parklyset er dødt. Ei lyspære må byttes. (Jada, pappa, du sa jeg skulle sjekke alle lysene før vi dro på EU-kontroll, det er kjedelig å få feil på noe så dumt, men da bilen ikke startet ble liksom lyspærene litt underordnet....så det glemte jeg.)
Så er den ene støtdemperen ødelagt, den må byttes. Verkstedtime neste uke, så fikser de for meg? Jatakk, jeg kan ikke bytte støtdempere. Min bror byttet en for 4 år siden, da også en EU-kontroll avslørte et slikt behov. Han sa "ALDRI MER" etter å ha banket og hamret og slått og styrt i et par dager for å utføre "løsne boltene" fra arbeidsbeskrivelsen, de var nemlig rustet meget godt fast...
Også er det ene dekket for slitt til å oppfylle lovkravene. Det holder ikke å bytte bare det ene da altså, alle de andre tre er også så slitt at de må byttes selv om de er marginalt over lovkravet. Men bilen er ikke kjørbar med så slitte dekk.
Ja, vi visste at bilen hadde slitte dekk. Det hadde den nemlig på forrige EU-kontroll også, men da innenfor lovkravet. Vi kjøpte ny bil noen måneder senere, så selv om vi var rådet til å bytte dekk,så byttet vi bil i stedet, problem solved... Men at bilen ikke var kjørbar, var altså bare verkstedets måte å si at nå MÅTTE vi ha nye dekk. Ikke noe alvorlige greier, som jeg fryktet...
Jeg kom litt sent på jobb, men hadde fått strikket ganske mye på teppet. Og hadde time til fiks av bil.

2. juni var jeg derfor tilbake. Klokken ti. Bytte av en stykk støtdemper, og fire nye dekk. (Lyspæra hadde jeg byttet selv, det var jo en smal sak) Ja, det ble bytte av to dekk da, for de hadde ikke fire på lager. De var bestilt og skulle vært der til denne timen min, men så var det denne transportarbeiderstreiken da... de var ikke kommet. Jeg hadde med strikketøy og var klar for et par nye timer i sofagruppen, men nei nå fikk jeg beskjed om "det tar nok 2-3 timer, men jeg ringer deg jeg!"

Jaja, jeg rusler meg en tur, litt usikker på hvor jeg skal gå... bortover veien... se der, den remabutikken kjenner jeg. Om jeg følger denne veien videre skal jeg komme til binders, og rett opp i krysset derfra er jeg jo like ved barnas hus... Joda, det stemmer. Binders heter vel og merke Staples, men jeg kommer da frem. Det tar meg ca en halvtime, men der er jeg. Rusler gjennom sportsbutikken, bare for å se at nei, de har ikke en trehjulssykkel til Knerten. Inn på toys'r'us for å registrere at joda, det har de. De har sånn lita trampoline for småttiser også. Og lekehus. Og dissestativ. Og... og.... og.... Lekehus skal han få arve mitt (mer om det i et senere innlegg sikkert) Han trenger ikke dissestativ. Eller huskestativ, eller hva man nå enn kaller det. Vi har 1)ikke hage som har plass til det. og 2) lekeplass rett nedenfor hagen. Han trenger vel ikke sånn småttis-trampoline heller, men det hadde sikkert vært kult...Han har ikke bursdag før i august, og jeg har allerede lyst å gi ham trehjulssykkel (må han jo få før august om han skal ha noe glede av den i sommer) og trampoline (må jo også få før august om det skal være noe poeng) og lekekjøkken, og mye annet rart....
Jeg tusler videre til Barnas Hus, hvor det åpenbart er "bring your kid to work"-day. Også kjent som streik i kommunal sektor, alle skoler og kommunale barnehager i byen er stengt... Tusler omkring og ser på vogner. Triller. Vi har snakket om å skaffe noe slikt, så jeg titter masse.
Når klokka blir 12 begynner jeg å tenke på å tusle tilbake. Underveis oppdager jeg at de regnbygene som var meldt.. visst er på vei... men nei, det stoppet like fort som det kom. Vel fremme finner jeg ut at jeg kan likegjerne sitte ute, så jeg setter meg på noen steiner og strikker. Det begynner å regne igjen. Jeg sitter i ly under et tre, men bestemmer meg for å gå inn på verkstedet når jeg er ferdig med pinnen. Det slutter å regne  innen jeg er ferdig med pinnen, så jeg blir sittende. Til litt over ett, da tusler jeg inn på verkstedet. Like etter får jeg beskjed om at bilen er klar, så jeg kan dra hjem. Føler at hele dagen er gått med til prosjektet, men
BILEN ER NÅ EU-GODKJENT!
(de skal ringe meg når de får inn de siste to dekkene, så får vi byttet dem også, om vi ikke ender opp med å gjøre det et annet sted i mellomtiden, vi får se)

Og 1. juni tok min svigerinne lappen.

Så nå ligger alt absolutt tilrette for at vi kan bli kvitt den bilen. Så kanskje jeg kan få begynne å parkere i garasjen igjen. Og derved slippe å skrape bil, i alle fall om morgenen, til vinteren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...