søndag 24. mai 2009

Malama, home made care

Ja, det er det som er tanken min om dette.

Malama, som altså har en noe udefinerbar betydning, men som går på å vise omsorg Jeg synes dette absolutt er omsorg. Myk, deilig, hjemmelaget omsorg.

(Og her kommer en advarsel. Den som leser videre om tøybind og tøybleier, kommer kanskje til å få mentale bilder av hvorfor man bruker bind og bleier i utgangspunktet.... Om det er uønsket, så hopp over dette innlegget....)

Her har vi rett og slett et hjemmelaget tøytruseinnlegg i bambus. På oversiden har jeg brukt deilig, myk bambusvelour, og ellers består det av bambusfotte. Det mangler trykknappene til å lukke det med enda, de skal sitte ute på "vingene" så kneppes det hele fast rundt undertøyet. De kommer på så snart tanga til å feste dem med, og knappene, kommer i posten...

Det er forresten ikke så ujenvt som det ser ut til på bildet heller da, men helt perfekt er det heller ikke. Det er til mitt forsvar det første jeg har sydd da...


Tanken på tøytruseinnlegg er kanskje fjern for mange, men bare tanken på småstivt papir/plast, mot dette myke, deilige her? Tøytruseinnlegg er som om trusa bare er litt tykkere, slik at den absorberer. Og myyyykt. Og det er da ikke noe eklere å vaske dette, enn å vaske undertøy generelt.

Jeg har jo tatt det skrittet lenger, og vel så det.
Jeg kom tilfeldigvis til å lese om tøybleier allerede før jeg var gravid, og utbrøt lettere sjokkert til min mann:
-Visste du at en bleieunge genererer et TONN med søppel, bare av bleiene sine?
Han svarte glatt: Du kan jo prøve tøybleier da, om du orker ei uke...
Han visste nok ikke at den tanken hadde jeg allerede tenkt, litt mer enn ei uke da.. Vi prata om det mens babyen i magen vokste, og beslutningen ble tatt, og bleier handlet inn. Vår 9 måneder gamle sønn har av den grunn enda ikke hatt en papirbleie på seg, vi har istedet et lite utvalg av tøybleier i ulike farger og fasonger på badet.

Og når tanken først var tenkt... så kom jeg på dette med at etter at en baby er født, så følger det noen uker med blødning, hvor tamponger er fy-fy. Jeg begynte å klø bare av tanken. Så derved tenkte jeg at tøybind kanskje var verd et forsøk. En forskjell i opplevelse som jeg bare ikke kan sette ord på, men absolutt verd det!

Jeg har i lengre tid lekt med tanken på å sy litt sånne ting. Jeg trenger egentlig ikke stor mer, jeg har nok bind, og vi har vel egentlig nok bleier også. Men det er jo gøy å sy, og kanskje noen andre trenger? Jeg er slett ingen syekspert, bare så det er sagt. Symaskin fikk jeg få mnd før guttungen ble født, og den er derfor ikke akkurat mye brukt. Legg til at guttungen er redd for lyden av den, så jeg syr bare mens han sover. Ikke akkuat mye brukt nei. Men jeg blir stadig bedre, synes jeg selv. Det er dog ikke til å stikke under en stol, jeg må nok bli bedre, både på å klippe og sy pent, før det er noe som kan være til annet enn eget bruk. Men jeg må jo begynne en plass, og dette er altså mitt første forsøk.

Et stykk "home made care". Malama.

1 kommentar:

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...