Rolig fredags formiddag

Ja, her sitter jeg i sofaen og strikker på en fredags formiddag, med to stykker som sover rundt meg. Ikke helt som vanlig det.

Nei, jeg har ikke begynt i permisjon enda, jeg skal jobbe til og med onsdag neste uke. Ikke har jeg født. Og ikke er jeg syk. Og mannen er på jobb. De to som sover er min sønn, som er hentet hjem fra barnehagen grunnet feber, og hunden, som har dradd med seg teppet sitt bort i salongen for ligge der folka er, og lagt seg til å sove under bordet. Knerten sover jo egentlig ikke på dagtid lenger, men når man er syk er ting litt annerledes, så derved sovna han, og jeg lar ham bare sove. Når jeg har feber vil jo jeg helst bare sove også, så da må jo han også få den hvilen han trenger.

I mellomtiden får altså mor sitte i sofaen og strikke, midt på dagen på en arbeidsdag. Det er jo ikke så verst det heller. Selv om jeg har mer enn nok å gjøre på jobb i forhold til hvor mange dager jeg har igjen.. Men det ordner seg vel. I dag trengte Knerten meg, så da er jeg her.

36 uker på vei!

En måned til termin.

I går var det 24. januar. 24. febnruar har jeg termin. Jeg er igang med den aller siste måneden. Det er snart babytid. Det er helt uvirkelig å tenke på at det er så snart, samtidig kan jeg nesten ikke vente til jeg er kommet enda litt lenge. Så langt at jeg kan begynne å kjenne. Lure. Håpe… for det gjør jeg jo ikke enda, jeg er bare 36 uker på vei, jeg må vente minst ei uke til før jeg er “fødeklar” og enda et par uker til før JEG egentlig  er fødeklar, barnevakta må jo komme… Jada, vi skal alltids få levert guttungen til en nabo om vi må, det ordner seg helt sikkert, men det aller meste av døgnet enten sover han, eller han er i barnehagen. Det hadde absolutt passet best med ei barnevakt som bodde her, så kunne han bare sove da, ikke måtte fraktes over i et annet hus. Så vi setter stor pris på at mamma har mulighet til å komme, og satser på at denne jenta ikke har hastverk. Mamma kommer ei uke før jeg har termin. Jeg fødte jo 6 dager over termin sist, aå vi satser på at det er tidsnok.

Men tenk da, det er sannelig ikke lenge igjen. 8. mars er “#deadline”, siste frist. Det er datoen sykehuset har satt som overtidsdato. Innen den tid vil jeg absolutt ha fått henne ut. Jeg satser på det. Jeg renger med det. Men jeg er absolutt mentalt forberedt på at 24. februar meget godt kan bli mars. Det passer jo fint med mars, siden min nevø er født i februar, så slipper de sloss om plassen på fotokalenderen vi lager til besteforeldrene

I alle fall, i dag er jeg 36 uker på vei. Det er 4 uker og 2 dager, dvs 30 dager, til terminen. Snart. Snart er jeg tobarnsmor!

I går var jeg forresten på kontroll, og alt er vel med oss begge. SF-målet ligger litt under den gjennomsnittsstreken, men følger sin egen kruve, så jm så ingen grunn til å bekymre seg videre for dette, heldigvis, Blodtrykket er lavt, slett ikke høyt, jeg har ingen ødemer, ingen utslag på urinprøven, alt er fint. Jm har min mors svangerskapåsforgiftning i begge sine svangerskap i bakhodet, men rollefordelingen er grei. Ingen av oss tror jeg vil få det nå, jeg fikk det ikke sist, og ikke noe tegner på det denne gagnen heller. Men mens jeg derfor bare lar være å bekymre meg (men selvsagt tar kontakt om jeg skulle merke symptomer mellom kontroller) har hun dette i bakhodet når hun vurderer hvor ofte jeg skal på kontroll fremover. Jeg skal i alle fall om to uker, den timen fikk jeg allerede sist. Siden alt ser så flott ut nå satte hun ikke opp en i mellomtiden, og dersom alt fortsatt er fiot i uke 38 får jeg neste uke 40, men dersom hun synes det trengs får jeg en uke 39 også. Satser på å slippe det, for det betyr jo altså at hun er bekymret for meg og lillejenta. Og slikt vil vi ikke ha noe av. Jeg liker å gå derfra og kunne skrive sms til de kommende besteforeldre at “alt er vel med meg og lillejenta”. Det er slik det skal være. Hjertelyden er en koselig lyd å lytte på, selv om jeg har hørt den mange ganger nå. Jeg kjenner henne absolutt daglig, det er  ei aktiv lita tulle som romsterer i magen til sin mor. Hun har hodet plantet godt nedi bekkenet mitt, ikke heeeeeeeelt festet enda, men nesten. Hun kommer i alle fall til å komme med hodet først ut i denne verden.

Jeg goleder meg. Gleder meg til å føde, og gleder meg til å få møte den vesle babyen min. Og ikke minst, jeg ser på den gutten jeg allerede har, og kjenner hvor stort et privilegie det er å få lov til å være mamma… jeg er veldig takknemlig for at jeg skal få være mamma til et barn til, se utviklingen, følge den dag for dag, se fremskrittene, se kjærligheten. Knerten har lenge vist at han er glad i oss med kos og klem, men det er noe ekstra spesielt med det å høære “mamma, e e gla i de, du må få en kos” likevel. Og lillesøster i magen får også kos. Lurer på hvordan han vil ta det, når babyen kommer ut, og han innser at den faktisk skal bo her sammen med oss, at han må dele mamma’n sin og pappa’n sin med babyen… Men han er omtenk som, og spørr om kanskje lillesøster liker melk? Og grøt? Ja, for babyer liker babygrøt., kom han til, så det liker hun nok. Lillesøster må få babygrøt! Jeg forklarte at den første tiden kan hun ikke spise annet enn melk fra mamma… og det syntes han nok var litt rart, for babygrøt er da defintivt noe babyer skal spise, vel?

Det skal bli spennende. Jeg gleder meg.

Prosjekt barnerom endelig skikkelig igang.

Ja, endelig er vi kommet skikkelig igang med prosjektet barnerom. Knerten sitt soverom. Har snakket om det lenge, begynt å rydde (det er jo brukt som stor rotebod…) og sånn, men det ligner ikke på noe barnerom.

I går dro vi på ikea og kjøpte kommode til ham. Malm-kommode, den høyeste av dem. Det ble svart. Vi hadde tenkt hvit, men de var tomme for hvite, så da ble det svart. (De er –20% denne uken, så derfor var det rett og slett litt større etterspørsel enn vanlig, og vi kom på salgets nest siste dag…)

I dag har far og sønn montert kommode. (Jeg har bilde av det, men da må jeg slå på en annen pc for å få det inn fra kameraet, så det kommer nok ved en senere anledning, jeg har bare ei kort pc-pause nå, før jeg skal ned og putte klær i den.) Jeg har nettopp strøket navnelapper på en diger bunke arveklær (Barnehagen skjønner ikke at klær merket med onkelens navn tilhører Knerten, nemlig…) som skal få plass i den nye kommoden.

Min kjære snakke med vår sønn under middagen (som var hans kveldsmat) i dag om at i morgen skal de flytte senga hans inn dit. Bare så det er sagt, den senga har han ikke sovet i på… mange måneder. Mange. Troen på at han skal ligge der i morgen er ikke så stor hos meg i alle fall.

Men vi er i alle fall igang med prosjektet. Når vi en gang kommer i mål skal det komme bilder av resten også. Jeg innredet hele rommet i hodet i morges (Gutta sov så lenge, jeg var jo helt overrasket når jeg våkna fem på sju, og alle andre sov. Og mer overraska når jeg en halvtime senere hadde ommøblert store deler av huset mentalt, og fortsatt var den eneste våkne, sånn utenom lillejenta i magen da altså…) og jeg tror det skal bli bra. Men jeg er ikke sikker på hva slags seng han skal få seg der. Det er ikke meninga at den sprinkelsenga skal være en permanent løsning i alle fall, men sånn for nå er det nå den sengen han har.

365 ting ut av huset, litt mer

Ja, da har jeg ryddet litt mer på badet, og ut av dette kom i alle fall

• 17 (ubrukte ja!) tamponger. Jeg sluttet med tampongbruk før jeg ble gravid med Knerten…
• en dekkstift som har feil farge i forhold til mitt ansikt
• hårnålene som håret blitt ble satt opp med til bryllupet (nei, jeg talte dem ikke, de får gå som en enhet, men der var sikkert 50 stykker, minst)

Jeg hadde så vidt jeg ser 11 på forrige liste, teller jeg 19 her er jeg faktisk oppe i 30. Dvs over en pr dag i snitt, så da bør jeg jo klare de 365?

Jeg fikk også fyllt opp “loddpengeskåla” med en god håndfull mynt, alt fra 50 øre til 20 kroner, det var sikkert 100 kroner der. I en eneste skuff, jeg vet at der er mer i mannens skuffer, og muligens noe i den andre skuffen min også. (Dette er penger som stammer fra bukselommene til mannen, når jeg skal vaske klær…) Det går ikke på ting ut av huset da, men tilsier at jeg absolutt burde rydde på badet ja… Så jeg fortsetter som jeg stevner, og sikter på at lista vokser videre nå i januar ja! (Ja, og jeg kastet forsåvidt litt søppel også altså, men det var ikke mye, det er mest ting jeg av uvisse årsaker har samlet på som befinner seg i disse skuffene. Sånn ca halvparten av det kommer ikke tilbake i skuffen etter rydding, ser det ut til. Så da bør jeg klare Knerten sitt krav, som han kom med i morges: Mamma, du må lukke skuffene dine. Helt igjen!

365 ting ut av huset, første oppdatering

Ja, vi er jo kommet et godt stykke ut i januar, det burde stå noen ting på lista mi nå om jeg skal komme i mål.

• En gammel hårbørste
• En Lano dusjsåpe refillflaske. (Ja, jeg vet man kan putte refill i dem, og det gjør vi. Men vi hadde to flasker. Jeg kastet for øvrig sikkert 5 tomme refillposer også, hva får noen til å samle på disse i dusjen??? Men de tror jeg ikke kan telles med på listen her, det er en tyyyyyyynn grense mellom ”ting ut av huset” og regelrett ”kaste søpla”…)
• 7 flasker med solkrem/aftersun
• 1 tube zinkkrem som stammer fra Knerten ble født, sikkert 97 % igjen i tuben, da det viste seg at zink ikke var noe for oss.
• En liten boks med en prøve av en hudkrem, som har lagt i skuffen veeeeldig lenge. OG boksen, som jeg et lite øyeblikk tenkte ”den kan sikkert brukes en gang…”

Listen bærer litt preg av at jeg bedriver en opprydding på badet, ja? Jeg har kommet frem til at det er dumt å ha skapet så fullt av ting vi ikke bruker ”men kanskje kan bruke en gang”, at der ikke er plass til de tingene vi faktisk bruker. (Disse ender derved opp med å stå på den altfor fulle, pitte lille benken ved vasken.) Samme gjennomgang bør absolutt tas av klesskapet vårt også, men akkurat nå prioriterer jeg badet av et par årsaker, for det første er det nok ikke helt feil av Knerten når han kommer inn på badet og utbryter ”OI, her var det mye rot!” og for det andre kommer jeg ikke til i klesskapet på min side for øyeblikket, ettersom vi bedriver en viss omplassering av møbler i forbindelse med at i prøve å lage barnerom, og akkurat nå står derfor sprinkelsengen foran klesskapet vårt på min side (et hemmer meg ikke i hverdagen, ettersom klesskapet altså inneholder alle de klærne jeg IKKE bruker, de jeg bruker har jeg div andre plasser, i hyller på badet og på soverommet, samt i det som Knerten definerer som ”rotet” på badet.)

Jeg har flere ting ”på nippet til å havne på listen også”, deriblant noen tøybleier vi ikke bruker som burde finne seg et bedre hjem, og faktisk noen papirbleier vi definitivt ikke bruker (sånne gratisprøver man får når det kommer en baby i hus…) som jeg tenkte donere til noen… men jeg kjenner ingen med nyfødt baby akkurat nå. Og sikkert halvparten av det som befinner seg i skapet mitt på badet, om jeg bare klarer å komme over denne tanken om at jeg ”sikkert kan bruke det en gang”… Og ideelt sett en god del av det som befinner seg i klesskapet mitt, og mannen sitt, også!

Den som lever får se. Håper å oppdatere listen med nye punkter om ikke så lenge.

“Hentesett” til lille Mikro i magen.

Ikke så godt å se på bildene, men det settet som er på bildet på forsiden skal jeg altså strikke, i hvitt og rosa. (For den som vil se bedre, prøv dalegarn sin hjemmeside og se på katalog 226.) Prøvelappen er jo vist frem, og gir en indikasjon på fargene, jeg har begynt på jakka nå, så jeg regner med å kunne vise frem bilde av påbegynt prosjekt når jeg får orden på kameraet.

Det skal bli bukse og lue,og muligens sokker…

Min aller første prøvelapp!

Ja, faktisk.

Jeg er ikke prøvelapptypen… jeg tar sjangsen på trikkefasthet, måler underveis, og pleier treffe ganske bra. Tidligere strikket jeg litt fast, men i det siste har jeg justert meg ganske greit synes jeg, og treffer stort sett godt. Godt nok, etter min mening.

Men nå skal jeg strikke “hentesett” til lillejenta i magen. Og falt for et sett som jeg syntes var søtt. Vel hjemme med oppskrift og garn innså jeg at jeg ikke helt så for meg hvordan dette mønsteret skulle strikkes… Så jeg kombinerte prøvelapp med “skal vi se om jeg forstår dette her da…” Det viste seg at mønsteret ikke var så vanskelig når man bare prøvde. Og strikkefastheten stemmer fint den, sånn når jeg kom meg noen pinner opp fra oppleggskanten, av uviss grunn la jeg ikke opp på dobbel pinne som jeg pleier, så da ble det stramt opplegg, så lappen “vokser” litt i bredden som man kan se.

Men i alle fall, mønsteret får jeg til, strikkefastheten ser ut til å stemme, så da er det vel bare å gå løs på prosjektet da. Sånn bortsett fra at jeg skulle jo presentere to ferdige prosjekter her først da…

Bodyen, som er ferdig, bortsett fra at jeg har glemt å kjøpe knapper…

Og kjolen, som jeg kjøpte knapper til da jeg kjøpte tråd og oppskrift til dette bukse-jakke-lue-sokker-settet (de sokkene tviler jeg på at jeg strikker, de ser ut som om de faller av bare man ser på dem… så jeg får evt se om jeg våger meg på en sokkeoppskrift som har litt større sjangs til å sitte…. har aldri strikket sokker jeg, hælfellingen skremmer meg. Men det skal vel la seg gjøre?) Kjolen er ferdig den, bortsett fra knappene. Monteringsnålen min (som forøvrig var her i går, og er søkk vekk nå) er for tykk til å gå gjennom knappen, den andre jeg fant frem har for lite hull til tråden, og jeg vet jeg har en som egner seg, bare orker ikke gå på loftet for å lete etter den, egentlig… eller er den på kjøkkenet? Eller?

Men siden jeg aldri har laget prøvelapper før… hva gjør man med dem? Rekker opp, eller feller av, eller bare klipper tråden?

Ny dyne til Knerten

Det var vel på tide, han har hatt den største babydyna lenge. På tide å få juniordyne. Den vesle han hadde forsvant av gutten hver natt, og jeg fikk høre “mamma, e tlenge dune, e må ligge me deg” før gutten krabbet under dyna mi sånn i 4-tida. (ja, han uttaler deG. Og gjerne meg. eller dug. (Ja, det er jo G i så mange ord, så hvorfor ikke i du?))

Så i går fikk han ny. Og fikk velge sengesett selv.

 

Denne var førstevalget.

Postman Pat er populær

Og denne er jo fin, er den ikke?

 

 

 

 

 

 

 

Deretter sa jeg han fikk velge en til. Da ble det denne

Og når kvelden kom, begge var vasket og tromlet og han skulle velge hva vi skulle  legge på, valgte han denne.

Det har han fortalt oss om i dag.

“Så satt e på do, å da ville e ikke ha postmann pat!”

Bærer klesvasken spor av ei lita jente på vei?

Vi har jo hatt rød vask før. Jeg har klær i rosa, rødt og lilla. For all del, både  far og sønn i huset har 2-3 plagg på snora her også. Men det var uvanlig mye smått, rødt og rosa, i denne klesvasken. Og det helt uten at jeg har gått amokk på klesbutikkene enda, engang. Dette er nemlig, med unntak av mine og Knerten sine klær da, utelukkende klær jeg ikke har kjøt. Det er arvetøy til lillejenta i magen. Litt stort arvetøy, så jeg har litt unnskyldning for å gå på shopping også

Høygravid!

40 dager til termin.

Jeg er høygravid!