fredag 23. juli 2010

Nytt design?

Tja, ikke helt sikker på om det blir dette, men siden jeg ikke gadd prøve 58 ganger i timen på å komme inn på siden for å oppdatere den jeg hadde, valgte jeg i alle fall midlertidig å forsøke en annen variant.

Usikker på hvilket utseende jeg skal gå for, jeg er nemlig litt usikker på retningen bloggen tar fremover. Blir det mye babyfokus, så den skulle hatt babypreg? Blir det mer strikking? Eller får jeg tatt fatt på å sy litt til lille babyen?

Er i alle fall igang med et strikketeppe til lillebabyen, kommer vel bilde av det etterhvert.

onsdag 21. juli 2010

Tre skal bli fire!

Ja, nå “offentliggjør” vi denne gledelige nyheten.

Inni magen min vokser det en liten spire, som etter planen skal komme ut i februar.

Jeg har visst om det i en god måned, og bloggen lagt nesten “død” i mellomtiden, både som følge av sommergjester, lite overskudd, og vansker med å skrive uten å avsløre det… Men siden jeg jo har lesere av bloggen som også er i slekta, og slekta ikke ble informert før i dag. (utenom de nærmeste da)

(Dog,en liten fugl hvisket meg i øret at den hadde en mistanke om at Anne kanskje visste det? For hun virket så…. fiskende…. når de fortalte om hunden…)

I dag har jeg vært hos legen, en sånnsett ikke sånn veldig spennende time, siden det er så tidlig, men jeg fikk da papirene mine, det sendes henvsning til ultralyd, blodprøver for å fastslå at blodtypen min ikke har forandret seg, antistoffer og sånn, og forklaring på at jeg er svimmel muligens har sammenheng med et blodtrykk som er 100/80

Sist hadde jeg overtrykk mellom 115 og 130 (og undertrykk mellom 60 og 80), så undertrykket er jo i øvre sjikt av hva jeg er vant til, men overtrykket var lavt. Kombiner med min tendens til midlertidig blodtrykksfall når jeg reiser meg, så skjønner man jo hvorfor verden ikke er helt i vater når jeg reiser meg for tiden. Det midlertidge blodtrykksfallet er noe jeg har hele tiden, altså gravid eller ei, sånn i perioder. Det kom en slik periode nå for en god måned siden, og har vært mer aktivt enn normalt. (Det samme skjedde når jeg gikk med guttungen, så det er ikke uventet. Men at det egentlige blodtrykket mitt også er lavt var uventet.)

Formen er ganske grei, jeg ble kvalm sånn mens streken på testen kom frem, men jeg kaster ikke opp (sånn utenom av og til i forbindelse med vitaminsvelging) Matlysten er laber, og jeg blir fort mett, og vil jo ikke ha noe. Så matinntaket er begrenset, hvilket heller ikke er helt utenkelig at det har noe å gjøre med energiunderskuddet. Men formen kommer seg da, jeg har ikke sovet på sofaen siden mandag nå…

Hele familien gleder seg, selv om lillemann ikke helt forstår hva det dreier seg om.

onsdag 7. juli 2010

Da har vi fått hund!

Jepp, hund i hus. “Avgått matfar” er her også, og hunden søker heller mot ham enn oss, naturlig nok. Sutrer og piper om han går ut, eller på toalettet, tror hun på et vis skjønner litt da, siden hun ikke liker dette helt, men det blir spennende å se hvordan hun takler det når hun er her alene med oss!

Mannen er på kveldsluftetur nå. Det kan han vende seg til. Ja, jeg også, selvsagt. Men i kveld er det de to.

fredag 2. juli 2010

Sove hele natten!

Ja, nå har det skjedd så mange netter på rad at jeg tørr si det høyt, Knerten sover natta gjennom! For tiden i vår seng da, motivasjon til bruk av storeguttsenga må etterhvert prioriteres igjen, det går i perioder, vi stresser ikke med det.
Men så utrolig deilig, han sover stort sett fra han legges 19-19.30 frem til det er morgen en plass mellom 6 og 7. Veldig deilig for foreldrene også. Men antakelig minst like godt for Knerten selv.
Jeg må nemlig innrømme hva som var nøkkelen til suksess. Det er ikke våre fantastsike evner som foreldre, gjerne tvert imot, vi burde vel kanskje tatt dette skritt på et tidligere tidspunkt, så hadde det ikke tatt over 22 mnd…
Løsningen har banansmak. Nei, det er ikke frukt til kveldsmat. (Banan etter kvelds var standard en periode, for å få ham skikkelig mett så han skulle sove, men det hjalp ikke…) Løsningen var nemlig en resept på flytende Zyrtec (med banansmak.) En halv måleskje hver kveld, første natta  sov han til fem (i egen seng, videre til 7 i vår) siden har han sovet til en plass mellom 6 og 7 hver natt, med et unntak om jeg husker rett, på litt over ei uke.
Ja, han klør på  dagtid også, så jeg tenker å spørre på toårskontrollen om han kan få en halv skje på morgenen også, slik pakniningsvedlegget sier er dosen for barn fra to år, men siden han ikke er to år enda, skal vi vel være glad han har fått den i det hele tatt.
Ja, tenk, det som skulle til for å få min sønn til å sove natten gjennom var slett ikke slutten på nattammingen. (Eller dagammingen, for den del), skikkelig kveldsmat, strenge foreldre som sier “det er natt” og ellers er kjedelige ved nattlig oppvåkning eller annet i den retning. Det var derimot en mamma som endelig kom til at nok er nok (etter et par slitsomme netter med hyl og skrik fra en gutt som klødde seg og ikke ville trøstes…) og bestilte legetime. Som jeg sikkert burde gjort i vinter… Men vi ville prøve ut litt for å finne kilden til kløen, så vi har nå drøyet litt med legen mens vi har eksperimentert med vaskemiddel, babyolje, tenkt på kostholdet… Men nok er nok. Legen gjorde ingen forsøk på å finne årsaken til kløen, etter å ha fastslått at det ikke er eksem, så var det resept på kløestillende. (og deretter ny resept da apoteket sa den første var på et legemiddel som var utgått. Selv om det fortsatt står i felleskatalogen på nett...) Menmen, om vi ikke et hvorfor, så vet vi i alle fall noe som hjelper. Så forsker vi videre på årsaker, og lurer på hvordan det blir til høsten når pollensesongen er over, det var nemlig et absolutt oppsving i kløen sånn rundt april/mai i år… ekstra ille siden rundt 17. mai.
Men nå sover en gutt som i alle fall ikke plages sååå mye av nattlig kløe.
Og mor prøver å ikke tenke på at dette burde vært  prøvd for lenge siden, men fokuserer heller på at det nå er prøvd. Og virker.

Kom-ta-bla!

Ja, det sa Knerten, mens han holdt to duplo-elefanter mot sin morfar. Det undrende blikket til morfaren fikk ham til å gjenta, kom-ta-bla, kom-ta-bla, kom-ta-bla! Morfaren så på meg, men heller ikke jeg visste hva dette betydde.

Jeg har en knapt to år gammel sønn som snakker ganske bra for alderen, somregel skjønner vi godt hva han mener, selv om jeg måtte smile da jeg innså at han synger “kjæle gull, ha det bla”, han er nok selv vant med å kalles “gullet”, men ordet Gud har han åpenbart ikke et like nært forhold til…

Nåja, ingen av oss fattet kom-ta-bla, han sier ofte fint-å-bla, men det er altså at det går fint/bra (i hand verden går det altså både fint og bra) Denne fattet vi ikke.

Et par dager senere satt han på do, pekte på Egner-sangboka og krevde at mor skulle synge “fadelullandei”. Kaptein Sortebill, som mor i huset sliter med å krølle tungen sin rundt når vi kommer til tredje verset, så etter et par ganger spurte jeg om vi ikke kunne synge noe annet, Dyrene i Afrika, kanskje? Ja, det kunne vi. Ved andre gangs gjennomsynging så han på tegningen av en elefant på side to, og utbryter “KOM-TA-BLA!” og jeg lurer veldig på hva det er med elefanter og kom-ta-bla helt til øynene mine faller på teksten… “Den store elefanten, han var skogens brannkonstabel….”, er det KONSTABEL du sier, spørr jeg og gutten stråler. Kom-ta-bla! Elefanten er brannkonstabel. At det tok mor sååååå lang tid å skjønne det!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...