Barnehagestart!

Ja, nå er guttungen snart to år, og har blitt barnehagegutt!

Mandag klokken ni møtte vi opp, mor og sønn. Vi hadde vært en tur på besøk forrige uke, så han visste at her var det kjekt. Jeg måtte selvsagt ta bilde av gutten klar for avgang, før vi trillet avsted.

Vi ble tatt godt imot og han var straks nede på gulvet og lekte med bilene. Jeg satte meg litt unna, han kom og viste meg ting innimellom, men brydde seg lite om meg, både inne og ute, han lekte og kooooste seg.

Tirsdag morgen gikk far og sønn til barnehagen, jeg var på jobb. Jeg ventet spent på melding om hvordan det skulle gå når faren skulle forlate ham der i et par timer. Instruerte ham om å gi meg melding når han gikk, ringe tilbake om han gråt, for å høre om det gikk bedre, og så gi meg melding igjen. Sms tikket inn, Guttungen hadde sagt “hade”, og lekt videre uten å bry seg om at faren gikk. Han ble hentet etter lunsj, hadde kost seg og spist godt. “sinke og gukk” fortalte han meg når jeg kom hjem, skinke og agurk.

Småspent på om det ville gå like greit når jeg leverte tok jeg med meg guttungen i morges. Han skulle dessuten prøve å sove der. Min sønn som må trilles en times tur, og først legges ned når han har sovnet. (Dog i det siste begynt å akseptere å legges ned våken) Jeg tok på ham tøfler og han løp inn mens jeg puttet på plass tørre skiftklær i boksen hans og hang opp jakka og sekken. Etter noen minutter var det tid for “oppstartssamtale” med ped.leder,  så jeg forklarte ham at jeg gikk for å prate litt med denne damen. Han ropte “mamma” i det jeg gikk ut døra, men jeg gjentok at jeg skulle gå og prate, og det var greit. Etter samtalen gikk jeg inn igjen for å si atjeg dro, men han hadde ikke tid til å si hade, han lekte jo!

5 timer alene hjemme. Var jeg her så lenge? Spist, satt på vaskemskina og oppvaskmaskina, luftet hunden, og vel, sett tv og slappet av. Tok meg i å se etter babycallen, våkner han snart? Jeg er vant til å bare være alene når han sover…

En stykk barnehagegutt er nå hentet hjem, det hadde ikke vært problemer å legge ham, han hadde spist godt (makrell i tomat kan jeg se på ansiktet… en klut hadde ikke skadet?) og kost seg. Og er helt klar for å dra tilbake i morgen, mamma skal gå på jobb, sier han…

Er det mulig å få en enklere tilvenning? Vi er selvsagt forberedt på at han kan få en reaksjon senere når det går opp for ham at dette er hverdagen, det har jo enda nyhetens interesse. Men han trives, har ikke grått en tåre, gleder seg til å leke og storkoser seg med masse lekekamerater. Han var klar for mer sosialt liv enn han fikk hjemme, klar for barnehagen.

Og mor? Tja, kanskje ikke like klar, men det er jo greit å få noen mnd på jobb før det er tid for en ny permisjon…