I dag er jeg 24+0. 24 fullgåtte uker av svangerskapet. En aldri så liten milepæl. Det er en viss sjangs for at ungen kan overleve dersom den fødes allerede nå. (Men ikke søren om jeg kan tenke meg å være å det minste grann moden for å få henne ut enda, ifølge oversikten er hun 650 gram og 29 cm lang, hun får holde seg der inne noen måneder til ja...) de vil i alle fall prøve, lungemodning og riehemmende, og forsøke med kuvøse og å redde den lille spiren dersom den kommer ut.
Og som boka også forteller meg, fra i dag av skal jeg kjenne liv hver dag. Skal. Som i at om jeg ikke gjør det, og ikke klarer fremprovosere livstegn heller, skal jeg kontakte sykehuset for en sjekk.
Heldigvis er det ingen tegn på at min lille spire har tenkt seg ut med det første. Og dertil er det ingen problem med å si at i dag har jeg kjent liv. Lillejenta er våken.
Tenk, når Olander var så liten, ville han ut i den store verden..! det er rart det!! Heldigvis tok han til fornuft! ;)
SvarSlettGratulerer med å ha rundet 24 uker!! Det er en fantastisk milepæl!
Ja, akkurat det har jeg tenkt en del på. At Olander ville ut. Og hvor innmari lite klar jeg er for at lillejenta skal finne på slike ting nå.
SvarSlettMen det er en fantastisk milepæl, det å vite at der er en sjangs dersom hun skulle finne på slikt.
ja, man er liksom ikke helt forberedt på å ligge på en fødestue i uke 24...
SvarSlettGlad vi ikke har et årsdag her i huset om ettpar uker, for å si det slik!
Kos deg med guttene dine, og gullejenta i magen! Vi gleder oss til å hilse på henne, ved termin! ;)