Syk Knert

Ja, det er det vi har i huset denne helga.

I går morges syntes jeg han virket litt varm, målt til 38,0, altså helt sånn i grenseland. Grei form, “vi får følge med ham” konkluderte vi. Matlysten ikke helt på topp, men grei. Klokka 12 spiste han en klementin, og da jeg så han ikke klarte svelge siste båten ba jeg ham spytte ut i hånden min. Jeg fikk hele klemetinen, og noe jeg tipper var tomatskall fra frokosten, bl.a… Resten av dagen grei, på grensen til feber, spiser, men ikke mye.

I dag ville ham ikke ha mat. En banan i morges, ville ikke ha noe mer før vi fikk i ham et halvt vaffelhjerte nå for en halvtime siden. En del drikke har vi jo pushet, for i dag HAR han absolutt feber. Og så, ja, så kom vaffel og saft i retur, i større mengder enn jeg kan huske å ha fått inn…

Ikke noe kjekt å være en syk, liten Knert. Og ikke så kjekt å være foreldrene heller, som tilbyr kos, saft, bok, togbane, sove, se tv, kjeks… og alt er bare nei, nei, nei med hyyyyyyyl. Vi vil jo bare trøste, men viftes vekk.

I det minste virker han mer tilfreds nå, mistenker at “mamma, e hal vondt dæl” mens han peker på magen har hatt med kvalme å gjøre, første matinntak etter disse klagene resulterte i behov for en dusj og fullt klesskift.

Det begynner å demre for meg at en skinnsofa, eller i det minste avtagvart, vaskbart trekk, sikkert er litt smålurt… enn så lenge er det pleddet som måtte vaskes i dag…