Hvilket nok også kan kjennetegnes ved at jeg ikke evner å svare nei.
Torsdag kveld ringer telefonen. Det er MMI, de vil snakke med den i husholdningen (av de voksne) som sist hadde bursdag. Det er meg. Det er nesten alltid meg. Min kjære har bursdag en mnd før meg. Det er ikke så ofte disse spørreundersøkelsesfolka ringer i juli. Resten av året er det meg som er den som sist hadde bursdag.
Har jeg noen minutter til å svare på noen spm? Joda, jeg har vel det. Så jeg svarer ivei, men det blir mye “nei, det kan jeg ikke huske å ha sett reklame for i det siste.” Jeg ser nesten ikke tv. Utenom Disney Jr. og Nrk Super, ingen av disse er nevneverdig preget av reklame for Gilde eller de andre tingene han spørr etter. Jeg ser nok noe annen tv også, men alltid kombinert med at jeg sitter med pc på fanget og gjerne noen spill wordfeud på mobilen, så i reklamepausene følger jeg definitivt ikke med.
Men så kommer det da, på slutten av undersøkelsen, at de driver med denne store forbrukerundersøkelsen, om jeg kan tenke meg å delta i den? Joda, jeg har gjort det før, jeg kan gjøre det igjen, svarer jeg.
Så da har jeg altså mottatt denne. Den lå i postkassa allerede på lørdag, så de var kjappe med å sende den.
146 sider med spørsmål. Som jeg skal svare på i løpet av to uker.
Jeg, som egentlig ikke skal sitte ved pc’n nå. Jeg som egentlig har tusen andre ting å gjøre, hver eneste dag, enn å sette meg ned med en spørreundersøkelse. Jeg som skal rydde, pakke, kaste, organisere, og ja, pakke. Jeg som nemlig skal flytte om to mnd. Jeg skal altså faktisk ta meg tid til dette. Fordi det ikke falt meg inn i si “nei, det har jeg ikke overskudd til i år”, men heller “jada, det har jeg gjort før, så det skal jeg nok klare igjen.”
Jaja, jeg har nok godt av å sette meg ned innimellom, men det ER faktisk mer spennende ting jeg kunne tenkt meg å bruke “sitte ned tid” på enn å svare på den der altså. så jeg tror jeg skal vurdere å øve litt på hva jeg skal svare, sånn i tilfelle de vil sende meg en om et år eller to. Jeg liker egentlig spørreundersøkelser. Eller, mer korrekt, jeg likte det. Nå føler jeg at det tar tid jeg heller vil bruke på andre ting, men vanen i å svare “jada” henger i, så jeg får dem på mail, i posten og på telefonen.