Fysj, som det lukter!

Hele huset lukter! Jeg snakker om klesvasken, faktisk. Ren klesvask. Vasket med ordinær såpe. Jeg er åpenbart avvendt. Fra parfymelukt.

Før jeg ble gravid vasket vi klær med ordinært vaskeiddel, med lukt, og tøymykner med litt lukt, og jeg reagerte ikke. (Jeg vasket alltid sengetøy og håndklær i parfymefritt når min mor skulle komme på besøk da) Da tiden var inne for å begynne å vaske babytøy til den kommende babyen kjøpte jeg parfymefritt, og jeg gadd ikke 1)ha flere flasker enn nødvendig og 2) skille mellom hans og våre klær hele tiden. Så siden da har vi vasket parfymefritt. Og jeg har aldri savnet lukten av parfyme. (Derimot savner jeg på denne tiden av året den friske lukten av klær som har tørket ute…)

Men så sto jeg der i morges da, med alle klærene i maskina, en guttunge som var klar til å starte den, bleieløs var han, for dette var under morgenstellet. Såpeflaska var tom. Jeg visste det var en refill en plass oppe som ikke hadde kommet ned, men jeg fant en sånn der vareprøve som lå på vaskemaskina, kjappere det enn å lete etter den andre, med en bleieløs og naken gutt som ikke kunne være alene på badet… Innen jeg hadde slått den opp i maskina angret jeg litt…  Jeg trykket inn knappen for ekstra skylling. Og når vasken var ferdig satte vi på et skylleprogram til.

Og nå sitter jeg i stua, på loftet henger klesvasken til tørk. Og hele huset lukter av klesprfyme. Fysj, tror vi må vaske klærene en gang til jeg, nå som jeg har funnet frem refillen, og guttungen både er påkledd og dessuten i sin fars varetekt. For orker jeg gå i klær som lukter sånn da? GIKK jeg virkelig i så sterkt luktende klær før? GÅR andre folk i det? Jeg reagerer jo ikke på at andre på jobb lukter sånn, men kan jeg gå sånn? Nei, fysj, om vi har flere slike vareprøver skal jeg kaste dem, dette vil jeg ikke gjøre igjen.