torsdag 11. oktober 2018

Å få opp temperaturen i varmkomposten

Ja, de siste dagene har jeg jobbet med en redningsaksjon for komposten vår. Jeg må få opp temperaturen. Men før jeg skriver mer om det, la meg introdusere Kompostbjørn

Meget passende for meg, som har lært alt jeg kan om kompost fra min far, Bjørn. Så det er vel kanskje noe av det som gjorde at vi valgte denne, men også det at den er norskprodusert og svanemerket. 
Denne har vi hatt siden våren 2013, da vi altså inngikk kompost-avtale med renovasjonsselskapet. Den som nå gir oss litt grå hår, men det er en annen historie.  

Kompostbjørnen har tjent oss godt disse årene, den tar mot matrester og gir oss god jord ut i andre enden. Til venstre i bildet kan man skimte pallekarmene hvor komposten ligger til ettermodning, der skal jeg gjøre noe til våren, for det er ikke tildekket og har vokst ugress i det. 
Til høyre ser man bøtta med strø. Det skal jotilsettes 1/4 strø når en "mater" komposten, så det må stå lett tilgjengelig. Og helst skal man ikke glemme å legge på igjen det logget når man går inn. I alle fall ikke sånne ganger da det kan finne på å regne... Been there, done that. Og fant lokket av i dag når jeg kom ut også, men det er i det minste uvanlig tørt på sunnmøre nå.   Rutineforbedring absolutt mulig der altså, men itt flaks kan man jo ha. 

Så, over til redningaksjonen 

Termometeret  jeg har hatt stående i komposten tok kvelden en gang i sommer og har ikke blitt erstattet men jeg kunne se at det har blitt for tørt og kaldt. Den har ikke gått helt i stå, men det er ikke optimalt. 

Mange grunner til det, men i vårt tilfelle i hovedsak at den er "matet" for sjeldent og med for store menger om gangen, og fått gå litt for "lut og kaldt vann" de siste ukene når det har regnet så intenst. Det er lett å bare gå ut med komposten når en absolutt heeeeelt må, og derved ikke ofte nok, og bare grave det ned og gå inn igjen uten å se skikkelig til komposten.  

Men kuren er ganske grei. Røre om, blande, og tilsette kokt sukkervann. 



 Denne "skruen" her fulgte med kompostbingen, og den er en god hjelper. Den kan skrus ned i kompostmassen, og så dras den opp. På den måten får jeg "luftet" godt nedi komposten og blandet det hele.

Redningaksjonen min nå består av ei god gjennomrøring i komposten hver dag, og ei gryte med kokt sukkervann til oppnådd ønsket temperatur

Siden jeg ikke har hatt termometer i den vet jeg ikke helt hvor kaldt det har vært, men observasjon av små fluer som krabbet på komposten tilsier at det var for kaldt. Det skal være så varmt at de ikke lever der.

(Og ja, det vokser frodig ugress forran bingen. Det siver ut gjødsel fra kompostbingen... Og gresset trenger en siste klipp før høsten, det vokste litt mye etter det som var egentlig siste klipp. Jaja, vi får se)


Tall-nerden liker nå likevel å ha termometer, så det ble en nødløsning da idag, ikke et termometer som kan stå i komposten men et digitalt grilltermometer som jeg stikker nedi. Etter to runder med kokt vann (dels fordi jeg hadde dette innlegget i tankene, men glemte på ta bilder første gang, og også fordi jeg ikke var fornøyd med temperaturen etter første runde) fikk jeg det opp i 48 grader i alle fall. Jeg vil nok helst over 50 grader sånn optimalt sett, så vi får se hva jeg får ut av den i dag

Bildet avslører også at det er ganske fullt i komposten, så snart må den tømmes. Da tar vi av luken nederst og spar ut det nederste av massen, frem til det faller sammen/raser ned. Så rører vi godt rundt og blander resten, så det samler seg fint, og fortsetter prosessen.

Vi har hatt andre rednigsaksjoner også, det oftest er for kaldt = fluer og lukt, men en gang hadde vi mus i komposten. Da ble den tømt helt og inngangen, noe som hadde falt av i bunnen, ble ordnet. Jeg kan trygt si at den redningsaksjonen overlot jeg til min mann og min far, for mus, DET er ikke min greie. Men dette klarer jeg. Komposten er tross alt egentlig "mitt prosjekt" sånn i utgangspunktet.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...