En oppfølger på “merkedagen”

Jeg begynte egentlig på en kommentar til siste kommentar, men det ble så langt at det fortjente å bli et eget innlegg.

Natt til i går trodde jeg vi var på rett vei. Han våkna 04:05, og sov igjen 04:25. Det gikk fint.

I natt var jeg meget gledelig overrasket over at han sov fra leggetid til rundt tre, altså ikke over i vår seng før 3-4 timer senere enn vanlig. Og når han våkner i engen seng tar jeg ham over i vår, sier at han får sove godt, snur meg godt til, og så sover vi videre.
Men så våknet han igjen en time senere, og da var det hyl og skrik. Mer skrik enn det har vært på hele denne avvenningsrunden. Men han sovna da etterhvert, og sov til nesten åtte!

Og da var det "Heia mamma!" og koooos, og ligge i armkroken og "småprate" før han kom på at litt melk før morgenstellet kunne vært ok, så det er ikke som om han var utsulten, det er bare rett og slett forventningen, og derved skuffelsen, som plager ham.  Vel, vi fortsetter. Det ER om han tror det eller ei, til hans eget beste, for det er jo faktisk greit å etterhvert være i stand til å sove uten å trenge mattilførsel nattestid...

Men nå kjenner jeg at mamma’n hans trenger litt mattilskudd før hun tar kvelden.