En liten merkedag...

Ja, mange vil sikkert mene at jeg er et års tid for sent ute med dette, men vi tar ting i det tempo som passer vår familie og vårt barn etter vår mening, og derfor er det i dag denne merkedagen kan kommenteres, og ikke for et år siden. I natt har jeg nemlig ikke ammet min sønn. Ikke i det hele tatt, ikke en "tidlig morgentår" heller. Det er den morgentåren, som finner sted mellom 4 og 5, som har hengt igjen gankse lenge, etter at vi egentlig sluttet med nattammingen.

Vi hadde en liten diskusjon, jeg og min sønn, klokken 4.15 (den varte av og på med smådubber (for ham, ikke meg) frem til 5.30 (da sovna vi begge, men jeg fikk bare sove 30 minutter før jeg måtte stå opp, han sov fortsatt når jeg gikk på jobb).Den gikk omtrent som så:
Han våknet, og sutret.
Jeg: Du er stor gutt nå lille venn, og store gutter sover om natten, de spiser ikke.
Han: drar i t-skjorten min og sier  MAT!
Jeg: du må sove til det er morgen, SÅ skal du få mat.
Han drar mer i t-skjorten min, sutrer, men med et godt tak rundt armen min slår han seg til ro, etter litt dubber han av, sover i et par sekunder, våkner, og det hele gjentar seg.

Så i dag er jeg litt trøtt. Og hva sier det egentlig om arbeidseffektiviteten min, når dette er en av mine to arbeidsdager denne uka, og jeg tenker på det som en "togstrikkedag" og er glad for at jeg fikk kommet meg en cm videre på den evigvarende pulsvarmeren på toget i morges. Og anser timene mellom nå, og at jeg kan strikke videre på vei hjem, som bare et nødvendig onde...