Det var mannens kommentar når jeg viste frem strikkebuksa jeg lager til lillejenta.
Og ja, man kan jo trygt si det, den er nok litt lav i livet enda. Særlig siden dette skal bli ei selebukse… Men den vokser da! Og ligner litt mer på ei bukse nå, enn når jeg satt der med ei buksebein som bare var en flat firkant. Jada, for de er strikket frem og tilbake, for det skal være åpning i skrittet, som jeg dog vurderer å sy igjen. Og hovedargumentet mitt mot å sy den igjen er ikke at det blir dumt i bruk, men at dersom jeg likevel gjør det, kunne jo beina vært strikket rundt og rundt, så hadde jeg sluppet de hersens vrangpinnene!
Jeg har ikke noe mot vrangmasker, som del av vrangbort, perlestrikk, eller annet mønster, men jeg har noe psykologisk mot hele pinner med vrangt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar