36 uker på vei!

En måned til termin.

I går var det 24. januar. 24. febnruar har jeg termin. Jeg er igang med den aller siste måneden. Det er snart babytid. Det er helt uvirkelig å tenke på at det er så snart, samtidig kan jeg nesten ikke vente til jeg er kommet enda litt lenge. Så langt at jeg kan begynne å kjenne. Lure. Håpe… for det gjør jeg jo ikke enda, jeg er bare 36 uker på vei, jeg må vente minst ei uke til før jeg er “fødeklar” og enda et par uker til før JEG egentlig  er fødeklar, barnevakta må jo komme… Jada, vi skal alltids få levert guttungen til en nabo om vi må, det ordner seg helt sikkert, men det aller meste av døgnet enten sover han, eller han er i barnehagen. Det hadde absolutt passet best med ei barnevakt som bodde her, så kunne han bare sove da, ikke måtte fraktes over i et annet hus. Så vi setter stor pris på at mamma har mulighet til å komme, og satser på at denne jenta ikke har hastverk. Mamma kommer ei uke før jeg har termin. Jeg fødte jo 6 dager over termin sist, aå vi satser på at det er tidsnok.

Men tenk da, det er sannelig ikke lenge igjen. 8. mars er “#deadline”, siste frist. Det er datoen sykehuset har satt som overtidsdato. Innen den tid vil jeg absolutt ha fått henne ut. Jeg satser på det. Jeg renger med det. Men jeg er absolutt mentalt forberedt på at 24. februar meget godt kan bli mars. Det passer jo fint med mars, siden min nevø er født i februar, så slipper de sloss om plassen på fotokalenderen vi lager til besteforeldrene

I alle fall, i dag er jeg 36 uker på vei. Det er 4 uker og 2 dager, dvs 30 dager, til terminen. Snart. Snart er jeg tobarnsmor!

I går var jeg forresten på kontroll, og alt er vel med oss begge. SF-målet ligger litt under den gjennomsnittsstreken, men følger sin egen kruve, så jm så ingen grunn til å bekymre seg videre for dette, heldigvis, Blodtrykket er lavt, slett ikke høyt, jeg har ingen ødemer, ingen utslag på urinprøven, alt er fint. Jm har min mors svangerskapåsforgiftning i begge sine svangerskap i bakhodet, men rollefordelingen er grei. Ingen av oss tror jeg vil få det nå, jeg fikk det ikke sist, og ikke noe tegner på det denne gagnen heller. Men mens jeg derfor bare lar være å bekymre meg (men selvsagt tar kontakt om jeg skulle merke symptomer mellom kontroller) har hun dette i bakhodet når hun vurderer hvor ofte jeg skal på kontroll fremover. Jeg skal i alle fall om to uker, den timen fikk jeg allerede sist. Siden alt ser så flott ut nå satte hun ikke opp en i mellomtiden, og dersom alt fortsatt er fiot i uke 38 får jeg neste uke 40, men dersom hun synes det trengs får jeg en uke 39 også. Satser på å slippe det, for det betyr jo altså at hun er bekymret for meg og lillejenta. Og slikt vil vi ikke ha noe av. Jeg liker å gå derfra og kunne skrive sms til de kommende besteforeldre at “alt er vel med meg og lillejenta”. Det er slik det skal være. Hjertelyden er en koselig lyd å lytte på, selv om jeg har hørt den mange ganger nå. Jeg kjenner henne absolutt daglig, det er  ei aktiv lita tulle som romsterer i magen til sin mor. Hun har hodet plantet godt nedi bekkenet mitt, ikke heeeeeeeelt festet enda, men nesten. Hun kommer i alle fall til å komme med hodet først ut i denne verden.

Jeg goleder meg. Gleder meg til å føde, og gleder meg til å få møte den vesle babyen min. Og ikke minst, jeg ser på den gutten jeg allerede har, og kjenner hvor stort et privilegie det er å få lov til å være mamma… jeg er veldig takknemlig for at jeg skal få være mamma til et barn til, se utviklingen, følge den dag for dag, se fremskrittene, se kjærligheten. Knerten har lenge vist at han er glad i oss med kos og klem, men det er noe ekstra spesielt med det å høære “mamma, e e gla i de, du må få en kos” likevel. Og lillesøster i magen får også kos. Lurer på hvordan han vil ta det, når babyen kommer ut, og han innser at den faktisk skal bo her sammen med oss, at han må dele mamma’n sin og pappa’n sin med babyen… Men han er omtenk som, og spørr om kanskje lillesøster liker melk? Og grøt? Ja, for babyer liker babygrøt., kom han til, så det liker hun nok. Lillesøster må få babygrøt! Jeg forklarte at den første tiden kan hun ikke spise annet enn melk fra mamma… og det syntes han nok var litt rart, for babygrøt er da defintivt noe babyer skal spise, vel?

Det skal bli spennende. Jeg gleder meg.