33 uker på vei

Sannelig ikke lenge igjen til det er fødsel her i huset. I alle fall ikke lenge igjen på jobb.

33 uker på vei er det om barnet fødes innenfor normalvinduet mellom 4 og 9 uker igjen.

Etter i dag har jeg 20 arbeidsdager igjen på jobb, søknad om permisjon er levert, og nav-papirene i alle fall fyllt ut, skal bare signeres og leveres. (Jeg har ikke sånn hastverk med dette som mange andre fordi jeg som statsansatt har den fordelen at min arbeidsgiver utbetaler lønn under permisjonen, og får refusjon fra nav. Derved haster det ikke at jeg søker for å få penger fra første dag, det får jeg uansett.)

32+6 var jeg på en litt forsinket 32-ukerskontroll hos jordmor. (Siden jeg altså var 32 uker i romjula, men slett ikke hjemme da) Alt er vel med meg og den lille i magen, hjertelyden hennes var fin, blodtrykket mitt det samme, ingen utslag på urinprøven, magen vokser. Alt vel. Vel og merke, JEG vokser ikke, jeg veide det samme som da jeg var der 28 uker på vei… (og det er altså bare 5 kilo mer enn utgangspunktet) og livmora vokser ikke helt så fort som den røde streken på helsekortet tilsier, men ikke mye saktere heller altså, godt innenfor normalområdet, bare altså at jeg ikke helt følger “min egen kurve” visstnok. Siden UL på min kontroll for “lite liv” før jul viste en helt gjennomsnittelig baby tar vi ikke dette så tungt, men dersom trenden fortsetter vil hun vurdere på neste kontroll om jeg bør til vektestimering eller ei. Greit at det passer godt på, men jeg er ikke bekymra, jeg ligger da ikke langt under, og personlig synes jeg magen er stor nok, det presser stadig et ben oppunder ribbeina mine, jeg kan ikke helt skjønne at det skulle være plass til at magen var stort større jeg… Men enda har jeg jo altså 7 uker igjen av svangerskapet…

Jeg gleder meg til fødselen, og til å bli kjent med den lille jenta mi. Jeg kjenner at det absolutt skal bli veldig godt med permisjon fra jobb om en liten måned, jeg er sliten. (Også er det den travleste tiden av året på jobb akkurat nå, så jeg jobber lange dager, i dag var jeg der i ti timer, og jeg bør nok være minst like lenge i morgen. Fredag har jeg sagt at jeg må gå litt før, jeg skal på juletrefest i barnehagen 17.30 og det har jeg tenkt å få med meg! Mandag skal Knerten på en noe forsinket toårskontroll, så da sitter jeg heller ikke lenge, men da er det mest hektiske perioden for min del over egentlig. Fortsatt mye å gjøre altså, men ikke det samme behovet for så lange dager. Heldigvis.)

Men tanken på at det faktsik er sånn at dersom jenta skulle komme om fire uker, så er hun ikke prematur, den er litt merkelig. Fire små uker, det er ikke lenge, men om fire uker er jeg fødeklar. Jenta er ferdig. Terminen er ikke før om sju, men det er altså ikke noe unormalt eller galt i at hun potensielt kommer om bare fire uker! Det er ikke lenge til. Og etter mine praktiske forhold et par uker for tidlig, vi har ikke barnevakt før om 6 uker…

Jaja, det ordner seg helt sikkert uansett. Det blir nå spennende, tenk å få oppleve dette underet en gang til, å bli mamma, å få bli kjent med et nytt lite menneske.