Så var hverdagen tilbake

Ja, i dag er hverdagen tilbake hos oss. Klokka var ikke så mye over seks når mannen sto opp. Mikro våknet og ble ammet, men sovnet igjen. Jeg sto opp. Knerten rørte på seg, så jeg satte meg ved senga hans og klappet litt på ham og småpratet med ham mens han våknet. Han var veldig klar for barnehagen, så vi måtte gå på badet og få på dagklær, han kunne ikke ha nattdress mer!

Frokost var han dog ikke så interessert i, så det tok tid å få i ham ei brødskive. Men den innsatsen må jeg bare gjennom, for matpakkefrokosten han har med i barnehagen kom som vanig nesten urørt hjem. Ja, øverste etasje, den som inneholder brødet altså. Under der ligger det oppskåret frukt, og DET har han jo spist. Men brødskiver er han ikke så ivrig på for tiden, så når ingen overtaler til “en løvebit til”, så hadde han altså spist hele EN bit av den… Jeg lurer på om jeg bør finne på noen litt spenstigere matpakker fremover, men i mitt hode er liksom sånn der “middagsrester” og pizzasnurrer og andre matpakkevarienter helt greit til lunsj, men det er faktsik frokost (nummer to, han kan ikke gå uten mat helt frem til klokka er 8.30, humøret hans tåler ikke det lave blodsukkeret)

På forsøk nummer to fikk vi da levert gutten i barnehagen også. Forsøk en svinger vi inn på parkeringen, og lurer på om jeg skal gå, eller om mannen og Mikro skal være med, “det er jo kjappere å pakke ut alle sakene om vi er to” starter jeg, hvorpå jeg kommer på å spørre om posen med yttertøy var med. Jada, det var den. Men sekken hans (med matboksen, og alt skifttøyt) nei… den tok vel du? mente vi begge… Så da dro vi hjem og hentet den før han altså ble levert på forsøk to.

Han var glad for å være der igjen, og en del timer senere hentet jeg ham og fikk rapportert at han hadde kost seg. Han har hatt det kjekt i ferien altså, men det ER ikke like spennende å gå på lekeplassen med pappa (eller mamma) som å leke med andre unger i lengden. Så han gleder seg til å dra tilbake i morgen, og leke med både gamle og nye venner. Det er jo over halvparten av ungene som er nye i år, så det er mange nye, men de blir fort kjent.

Og tenk, i fjor var det jo han som var en av de nye. I år er han av de eldste på avdelingen. (avdelingen hans har 08-09-10 barn, og han er jo 08-kullet.)

Men hvorfor ikke jeg er i seng nå, når jeg vet at også morgendagen starter før 6.30, ja det er vel en anelse uvisst.