Ja, det har jeg laget i dag. Det er veldig enkelt.
Da jeg var på en liten handlerunde i dag oppdaget jeg at butikkene solgte bringebær til akseptabel pris, ikke disse 200 gram til 40 kroner som de hadde tidligere i år, men 300 gr til 19.90. Helt grei pris, for en som ikke gidder gjøre større krumpspring for å få tak i dem, tenker jeg. (for to år siden var det dog 350 gram for samme pris…)
Her er to kg bær på plass i mikseren, jeg har egenhendig kuttet hvert enkelt bær for å se at kvaliteten var grei, og at det ikke var makk i dem. Det var ikke en eneste makk i noen av dem, men jeg er nå opplært til dette fra barnsben av, så jeg gjorde det da likevel. Bæra hadde veldig god kvalitet også.
Jeg tilsatte en pose certo frysepulver, og 400 gram sukker. Oppskrifta på posen tilsier 500 gram, men jeg syntes 400 ble passe søtt. Det avhenger jo litt av hvor søte bær man har, og hvor syrlig man vil resultatet skal bli, jeg synes bringebær gjerne kan smake litt syrlig.
Og da var det til og med noe bær til rest. Jeg visste at dersom innholdet stemte, så ville det bli slik, men jeg hadde i bakhodet den gangen jeg kjøpte “4 kg” og hadde 3350 gram.
Og ja, akkurat der er den detaljen jeg burde husket, og i alle fall mistenkt når det hele ble så uventet lett å få med meg hjem. FIRE kilo. Jeg hadde altså kjøpt 2,4 kg jeg (sånn siden jeg altså tenkte jeg kanskje burde ha en boks å gå på for å være sikker) Derved ble det jo ikke akkurat så mye syltetøy som jeg pleier lage da. I tillegg hadde jeg nok litt mye i hver boks, for de fire kg jeg laget av sist ble altså 19 bokser, og disse to kg ble bare åtte.
Vi får se, muligens gjentar jeg suksessen på mandag, for ÅTTE bokser er ikke akkurat så mye for et helt år da…
Noen av ekstrabærene fikk æren av å bli hurtigvarianten da, gaffelknekkede bær på kveldsskiva. for syltetøyet må en tur via fryseren før det er klart til å spises.
NAM.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar