Hun snur seg!

 

Sånn la jeg henne ned. Så gikk jeg et lite stykke unna, og fikk plutselig høre fra min mann: “La du henne helt der ute i kanten???”

Selvsagt hadde jeg da ikke lagt henne helt ute i kanten, jeg hadde da lagt henne midt på, så jeg måtte forte meg å se hva han mente.

 

 

Sånn fant vi henne da. Lillejenta kan snu seg!

Ja, vi la henne tilbake på magen og hun snudde seg to ganger til, så det er ikke tvil om at hun har fått taket på det nå.

Nettopp tidligere i dag spurte min mor om hun hadde begynt å snu seg enda, og jeg svarte at det klarte hun ikke. Hun kaver i vei, kommer seg opp på siden, men blir stoppet av den besverlilge hånden, forklarte jeg. Men det kommer nok snart. Og vips, nå var det på plass, hun kan snu seg!

Og sånn mens jeg tok bilder og sendte skrytemail til slekta av jenta som kunne snu seg, hentet mannen Knerten i barnehagen. (Ja, helt selv, med bil. Lappen har han ikke, men i dag fikk han da en midlertidig kjøretillatelse, etter endt oppkjøring. Sertifikatet kommer som kjent i posten etter noen dager, Jippi, jeg er ikke lenger den eneste i huset som kan kjøre bil!)