Antakeligvis astma…

Ja, det er det vi fikk beskjed om.

Knerten hadde legetime på tirsdag, et par timer etter vektkontrollen til Mikro. Så etter at jeg hadde fått bekreftet at hun hadde lagt på seg fint, ruslet jeg litt på butikkene, før jeg dro i barnehagen og hentet Knerten. Fikk avtalt tid for foeldresamtale, og tok turen til legekontoret.

Mikro våknet i barnehagen, og var våken, sulten, og derved ikke fornøyd, når vi kom til legekontoret. Knerten måtte på do. Vel, Mikro fikk ligge på teppet sitt utenfor do, mens jeg holdt Knerten, som slett ikke liker do som ikke har barnedoring… Tenkte jeg kanskje klarte amme Mikro i søvn? Nei, for tenk, hun ville ikke ammes… jeg tok henne i bæresjalet i stedet da, og prøvde bysse. Nei, ikke det heller. Vel, siste desperate løsning… løsne på sjalet, senke henne lavere. Lavere, så lavt at hun nådde puppen. Der ja… da ble det bra. Så heldigvis, hun hang nå bare der og drakk melk til hun sovnet, og var ikke noe forstyrrende under konsultasjonen.

Legen kom, og vi gikk inn. Knerten var heldigvis ikke så engstelig som sist, da var han rett og slett livredd for å måtte ta blodprøve. Vi snakket litt. Hun visste hvorfor vi kom, timen var bestilt på hennes oppfordring etter at jeg på min siste time fortalte henne at han hadde hostet i et par måneder. Ja, noen fordeler er det da å ha samme fastlege på hele familien, og å ha henne som helsestasjonslege også, vi blir da godt kjent…

Hun spurte igjen om hvor lenge han nå hadde hostet. Jo, han har jo hostet av og på hele høsten og vinteren, forkjølt stadig vekk, men de er altså siden den forkjølelsen han hadde da søstra fikk RS, så har han ikke sluttet. Det er rundt tre mnd siden.

Hoster han om natta? Ja, det gjør han jo. Det varierer hvor mye han hoster, men han hoster så godt som alltid om natta, eller kvelden, vel altså kvelden for oss, natta for ham, og om natta. Han våkner ikke av det selv, men jeg hører ham. Han sover rolig etter hostingen, somregel. I perioder hvor han hoster mer, hoster han mye på dagen også, men nå er han mye bedre, for halvannen uke siden hostet han mye. Da var han tett også. tung og surklete i pusten.

Hoster han alltid når han er forkjølt? Ja (men gjør ikke alle unger det?) Han har jo vært gankse mye forkjølt i høst og vinter, han begynte jo i barnehagen i august. Så det har vært den ene etter den andre. Og ja, han hoster når han er forkjølt ja. Sånn ei uke eller to i slengen. Stort sett alltid gitt seg etter max to uker, før altså nå denne gangen som har vart i tre mnd…

Hoster han når han leker og er i aktivitet? Hører du hvesing fra ham? Der er jeg noe usikker, jeg tror vel han kanskje hoster litt, men hvesing har jeg ikke hørt. (samtale med barnehagen neste morgen bekrefter dette, ja han hoster gjerne når han “leker og løper”)

Astma i familien? Ikke helt fritt for det nei. Jeg har vokst av meg anstrengelsesutløst astma. Min bror har… muligens vokst av seg sin? Min mor har astma. I min sønns generasjon på min side, altså tremenningene hans, er det sånn ca en i hver familie i snitt… nesten i alle fall. På farssiden? Nei, det tror jeg ikke, eller.. søren om jeg er helt sikker på mannens yngste søster, hun har litt av hvert allergisk, men jeg kan ikke helt huske å ha hørt astmadiagnose på noen av de to?

Greit, legen vil gjerne lytte litt på Knerten. får hun lov til det? Han nikker stille og lar henne løfte opp genseren hans. Han står ved siden av meg og holder meg i hånden. Hvisker stille: “Den var litt kald, mamma”, men  hun får lov til å lytte på ryggen også, han snur seg bare litt, men holder fortsatt hånden min.

Nå har det seg slik… Jeg bestilte denne timen, fordi hun sa hun ville lytte på ham. Jeg husket min mors ord “denne pusten har jeg hørt før”, hun syntes ikke det var tvil om astmapust den kvelden hun kom til oss på besøk. Jeg har tenkt tanken, og lest litt om astma, nettopp fordi han har hostet litt lenge. Men inni hodet mitt var jeg likevel på et vis overbevist om at jeg skulle få beskjed om at  ja, alle unger hoster når de er forkjølet, og noen ganger sitter det i lenger enn andre ganger. At pusten hans var jo helt fin nå, jeg måtte ikke lese så mye på nett og tro ungene har det jeg leser om, han er en frisk, men forkjølet gutt. Seiglivet virus, kanskje?

Men hva sier legen? Jeg tenker at det er en god ide å prøve astmamedisiner for å se om det hjelper. Det tror jeg det vil gjøre, for han har antakeligvis astma.

Hun skriver ut resepter, og skriver ned en forklaring til meg om hvordan medisinen skal tas. 1 trykk og ti pust i kolben med ventoline. Gjenta. Vent minst ti minutter. 1 trykk og ti pust i kolben med flutide. Gjenta. Prosedyren gjentas morgen og kveld. Ved behov kan ventoline tas inntil hver tredje time. Viktig å skylle munnen eller drikke etter ventoline, ellers lett å få sopp. Ja, det er helt greit å ta den ene først, så spise frokost, så ta den andre. Og så pusse tenner. Fint å ta kveldsdosen før tannpussen også. Helt greit det. Ny time om fire uker for kontroll. Hun regner med at vi skal ha merket bedring innen den tid. forhåpentligvis holder det med m orgen og kveld så vi slipper involvere barnehagen.

Så tar jeg med meg en stykk baby som sover i sjalet (jeg pakker innigjen “matfatet”, men hun får ellers henge i fred) og en stykk vilter storebror på apoteket. Det kan beklageligvis være litt ventetid for resepter grunnet sykdom hos de ansatte. 9 ventende. Vi finner en stol og venter. Det blir nå vår tur, og vi venter vel sikkert like lenge da, nesten. For det er ikke måte på hvor mye trykking de er på pc’n for å få ut dette her. Er det til meg? (nei, det står da vitterlig at det er til Knerten, 2 år, på resepten. Jeg skal heller ikke ha behov for slik pustekolbe for barn 1-5 år, vil jeg tro?) Er det første gangen han får det? Ja, det er det. Vet jeg hvordan det virker? I teorien i alle fall… Legen har forklart meg en del. Og apotekstudenten (ehh, apotekkeknikerstudent? aner ikke, men det sto hun var student i alle fall, jeg antar innen et relevant apotekfag…) forklarer en del mer. Men hun trykker og trykker på pc’n. Som viste seg å være litt feiltrykking så hun må trykke litt mer også ja. Mens  Knerten klatrer opp og ned av krakken. plukker på ting. plukker i hyllene, blir stoppet av mor. Etterhvert litt svett mor. Menmen, vi fikk da med oss en pose med greier, og kommer oss tilslutt hjem.

Timen hos legen var 13.45, men klokka var vel rundt 14 innen vi kom inn der. Den var 15 innen vi gikk fra apoteket. Da var Knerten sliten, sulten og lei. Jeg var svett, sliten og lettere stressa. Men vi dro hjem og fikk i oss noe mat. Så hentet vi mannen på toget, og deretter spiste vi middag.

Så var det på tide å prøve pustemedisinen. Knerten fikk leke litt med denne i forkant, og syntes jo den var spennende og grei, puste i den var greit det altså. Så koblet vi til medisinen, og da var det ikke like greit. Han ville trykke på den, ville ta bort maska fra munnen, puttet fingeren inn i ut-luft-ventilen… Men vi fikk da på et vis i ham noe medisin i alle fall. Øvelse gjør mester, så etterhvert skal vi vel få tak på det. Vi skal jo få prøve oss, med totalt 40 pust inni den der hver morgen og kveld…

Når Knerten var vel i seng for natta gikk lufta ut av meg. Det var som et slag i magen. Jeg visste jo på et vis langt inne i meg… men jeg var likevel forberedt mer på å få beskjed om at han er forkjølt…

Jada, jeg vet at mange vokser det av seg. Men det er antakelig lenge til… Jeg vet at det er greit å få medisiner, når man nå engang har slike problemer. jeg vet at, jeg vet, jeg vet, jeg vet. Men det var jo ikke akkurat dette jeg hadde lyst til, likevel.

Men sånn er det altså. Knerten har antakelig astma, og vi prøver derfor ut medisin mot det. Så får vi se hva tiden bringer.