Så senker vi skuldrene og nyter babytiden.

Ja, nå nettopp når jeg skiftet en bleie innså jeg at nå, endelig, NÅ har jeg senket skuldrene og bare koser meg. Det innså jeg når jeg sto der og sang om vasking av rumpestump, så den skal bli gullende ren, mens jeg byttet bæsjebleie på min datter.

Det har jo vært en litt annerledes start på livet hennes enn vi hadde tenkt oss. Det har jo ikke vært ille da, når jeg tenker på dem som får sine barn på neonatal, på måneder med usikkerhet, på muligheten for at barn ikke får vokse opp, på alvorlig sykdom, og sånn der. Ja, sammenlignet med det er jo dette bare a walk in the park. Men sånn for oss, så er det jo likevel, sammenlignet med normalen, litt tøffere enn vi hadde tenkt oss.

En blir litt sliten av sånt. Av jente som blir forkjølt 5 dager gammel. Av overnatning på barneklinikken. Av fastlegeturer. Av legevakt og innleggelse med RS bronkiolitt. Alt før jenta er tre uker gammel. Kombinert med at mor selv også var skikkelig forkjøla. Seriøst, jeg pleier ikke ta paracet eller ibux mot halsvondt altså. Mot feberen og hodepina jeg ofte får når jeg er forkjølt, ja, men ikke for halsvondt. Jeg tok max tillatt smertestillende i døgnet fra torsdag kveld til tirsdag morgen… bare for å klare å svelge. Får ikke max energioverskudd av det heller. Ikke av å kombinere det med å sove på sykehus der sykepleiere kommer for å gi medisiner til barnet sånn rundtom annenhver time, bare avbrutt av et par timersintervaller når andre ting skulle gis også…

I gårkveld tok jeg turen opp på barneklinikken igjen… Vi hadde åpen retur, og pustefrekvensen til jenta var høy. Jeg talte henne opp over 80 pust i minuttet, normalen er 40. Hun hadde ca 70 når sykepleieren talte henne når vi kom dit opp. Heldigvis var alt i orden, blodprøven (den som viste at hun faktsik var veldig påvirket i lungene da vi be innlagt) var fin, lungene var fine, og pusten kom faktisk helt ned i 43 da legen var der! Hun ble veid til 3610, så 15-20 gram opp på to dager også. Snill og grei lege, forståelsesfull og informerende, og derved en stykk beroliget mor som dro hjem igjen etter å ha fått sjekket ut jenten i topp og bunn og bekreftet at hun var i god form.

I natt sov jenta like godt 6 timer i strekk… for deretter å ta igjen all den tapte maten med hyppig amming på formiddagen, så hun er nok i rute med antall ml nå…

Og når jeg sto nede og byttet en bleie på henne for litt siden, oppdaget jeg at jeg sang til henne om det vi drev med. Sånn babypludresynging. Sånn som jeg altså gjør når jeg senker skuldrene, slapper av, og nyter barselstiden med en frisk baby. Det har ikke vært energi til det før, og jeg har ikke tenkt over det før akkurat der og da.

Det er deilig.