Ja, det har vi hatt, lille Kristine og mamma.
For å ta forhistorien, jeg har jo ikke skrevet så mye etter hun ble født. Vi har hatt litt nok med oss selv. Kristine er en deilig og rolig unge, hun sover mye og gjerne i vugga på dagen, i motsetning til sin bror som baby…
Men Knerten går i barnehage. Han ble forkjølet. Han smittet sin søster. Knapt ei uke gammel var hun blitt forkjølet. Tett nese, snørr og slim. Og brekninger. Med snørr og slim i.Men grei nok form, våte bleier og blid jente. (som dog altså sover mye, men det gjorde hun før hun ble syk også) Fredag var vi på helsestasjonen for veiing, siden hun kastet opp etter nesten hvert måltid.Hun hadde gått opp 15 gram på 5 dager. Kontakt barneklinikken om det fortsetter, eller kom tilbake på mandag dersom hun blir bedre, for ny veiing og prat med helsesøster og helsestasjonslege.
Helsesøster og helsestasjonslege (som også er vår fastlege) kan i stedet for en visitt fra oss i dag vente seg en epikrise fra sykehuset. For det ble det første alternativet for oss. Oppkastet roet seg forsåvidt ned, men hun ble ikke egentlig bedre. Pusten var rask, og i gårkveld fikk hun litt feber. Ikke mye, for Knerten hadde jeg ikke gitt paracet engang, målte henne bare til 38,1, men Knerten er 2,5 år (og hadde 40,5 på mandag, da ringte vi faktisk legevakta, for 40,5 ble målt 3 timer etter han fikk paracet ved 39,9, og det var jo lenge før vi kunne gi ny paracet, så vi spurte hva vi skulle gjøre. Svaret var forøvrig: gi ibux, de kan gis samtidig.) Lillejenta var 12 dager gammel. Tersleken for askeptabel feber er vesentlig lavere da, så vi dro på barneklinikkens kveldspoliklinikk, som er legevakt for barn.
Og selv om hun egentlig ikke var så syk, ble totalbildet nok til at vi altså fikk oss et natt “til observasjon”. Vi fikk veid henne, hele 3700 gram, dvs 105 gram mer enn fredag! Så helgas superspising hadde hjulpet, totalt 225 gram opp siden føsdel. Og feberen var borte, bare 37,5 når vi kom opp på avdelingen. Pusten var roligere også. Legen lyttet på alle steder, lyste og tittet, trykket og sjekket i alle deler av henne og fastslo at hun var litt tung i pusten, men ikke ille. Syk, ja, men i fin form for syk å være. Ny tempmåling midt på natta bekreftet feberfri unge, og sykepleier talte pustefrekvens, den var rolig og fin. På morgenen kom en ny lege, som bekreftet nattas undersøkelse. Ja, hun er syk, men i god form. Antatt på bedringens vei, for slike ting varer normalt en uke, og i ammetåka husket jeg i alle fall at Knerten hadde feber mandag, og hun kastet opp den natten han var syk, altså har hun vært syk ei ukes tid. Og pusten er roligere i dag enn i går, og hun kaster opp mindre. Alt i alt er hun jo i grei form. Og har derfor ikke noe utbytte av å være på sykehuset. Så heldigvis, vi fikk lov å reise hjem. Vi har “åpen retur” om hun skulle bli brått dårligere, men ingenting tyder på det egentlig.
Et klassisk sykdomsbilde, eldre søsken i barnehage blir forkjølet, baby får en lett grad av bronkiolitt. Som vel bare betyr en virusinfeksjon i bronkiene. Altså det at forkjølelsen hennes har trukket litt lenger ned i luftveissystemet. Men altså har hun ikke blitt alvorlig syk, kroppen fikser dette på egenhånd, hun har ikke fått store pusteproblemer slik enkelte får. Og hun er antakelig over det verste, så nå bare skal vi selvsagt fortsatt passe på henne, og se til at vi får i henne nok melk til at hun er i grei form, produserer våte bleier og har avføring som normalt (Hva nå enn som er normalt for et fullammet spedbarn, det er jo i alle fall ei flytende suppe i varierende fargeskala som kommer… ofte, eller ikke helt så ofte…)
Så her i huset har vi en gutt med slimhoste, og ei jente med slimbrekninger. Men mindre av begge deler, så snart er vel verden i vater igjen.
Akkurat nå er mor i huset veldig trøtt og sliten, så det skal bli godt det, å få verden litt i vater. For når jeg først sovnet en gang sånn godt etter ett (legen var der vel til nærmere ett, og så måtte jeg trøste, amme, og bytte bleie, så sovna nå i alle fall jenta) og jeg ikke har sovet siden klokka seks på morgenen, og vi innimellom der hadde minst et besøk av sykepleier for å be om temperaturmåling ved bleieskift (som jeg ikke hadde planer om å utføre der og da, men gjorde jo det da, og ammet) og ørten ekstra oppvåkninger…. ja, så er ikke Knerten den eneste med et humør som er preget av for lite søvn i natt. (de måtte vente litt på taxi hjem i natt, for drosjesentralen gjorde en feil og sendte først en bil som bare hadde med pute. Og gutten er 2,5 år og enda ikke 11 kilo…)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar