Enda mer sykdom

Ja, den lille jenta vår får en litt tøffere start på livet enn vi hadde ønsket. Ikke noe alvorlige greier, bare litt ubehagelig.

Etter å ha tilbrakt ei natt på sykehuset, hvor alle leger og sykepleiere spurte hvor lenge hun hadde hostet, og jeg svarte at “neida, hun hoster ikke, hun bare nyser og brekker seg, og er tett i nesen”, kunne jeg i går fastslå at NÅ hoster hun. Relativt tørr hoste i går, i dag hører jeg at det er litt slimhoste på et vis. Det har jo Knerten også, ham gir vi bisolvon for å løse lit opp slimet så det skal bli lettere å kvitte seg med det, men det er vle litt tøft å gi slit til ei lita jente… Hun hoster ikke så mye som broren da, heldigvis.

Og midt i morgenrushet i går, første morgen jeg skulle ha ansvar alene for to barn, få den ene i barnehagen, helst i tide til frokosten der (8.30) og gutten sov til 7.30, så det hele var litt hektisk, oppdaget jeg et stykk gjenklistret øye på jenta vår. Gulgrønn guffe som hindret henne i å åpne øyet. Så etter at Knerten var levert i barnehagen (8.45, så frokosten var igang, men han fikk nå gå rett til bordet og spise sammen med dem) ble det en telefon til legesenteret, og en tur ned dit for en kjapp prat med legen, hvor jeg fikk beskjed om å vaske og rense med saltvann. Og så en tur på apoteket for å kjøpe saltvann og små kompresser til å vaske med.

Det hjelper jo i alle fall, hun var ikke like gjenklistret i dag som i går. Der er absolutt mer guffe enn normalt, men altså ikke like ille som i går. Og vi kom igang med denne rensingen tidlig i prosessen, så riktig ille har det ikke blitt heller, hun er ikke veldig rød og hoven, når øyet er renset ser det egentlig fint ut (så lenge man ikke titter på innsiden av øyelokkene, der er hun rødere enn vanlig) så jeg håper vi skal bli greit kvitt problemet.

Ja, nå synes jeg hun snart fortjener å bli frisk. Slike luftveisinfeksjoner varer stort sett ei uke, sa legene på sykehuset, så de regnet med hun straks skulle være kvitt det. Siden hun altså har vært forkjølet siden sist helg. Det er onsdag nå, og jenta hoster og må skylles i nesen med saltvann (Jada, saltvann her og saltvann der, samme greia også. Men i nesen får hun det som spray eller med sprøyte, i øyet drypper vi bare små dråper.) for å løse opp når det blir for tett. Hun har vært forkjølet i halvannen uke. Og hun er altså 13 dager gammel.

Det er jo ikke noe farlilge greier, men jeg vet jo hvor lite behagellig det er å være forkjølt (Ja, det er ikke helt fritt for at jeg er sår i halsen og ikke helt som jeg skal i nesen jeg heller her jeg sitter…) så nå synes jeg den lille jenta mi snart fortjener en litt mer behagelig tilværelse. Sånn livet egentlig skal være. Når det å puste går av seg selv, øyet ikke klistrer seg igjen mens man sover, og det å drikke melken sin ikke er en utfordring fordi nesen er tett.