Ja, nå “offentliggjør” vi denne gledelige nyheten.
Inni magen min vokser det en liten spire, som etter planen skal komme ut i februar.
Jeg har visst om det i en god måned, og bloggen lagt nesten “død” i mellomtiden, både som følge av sommergjester, lite overskudd, og vansker med å skrive uten å avsløre det… Men siden jeg jo har lesere av bloggen som også er i slekta, og slekta ikke ble informert før i dag. (utenom de nærmeste da)
(Dog,en liten fugl hvisket meg i øret at den hadde en mistanke om at Anne kanskje visste det? For hun virket så…. fiskende…. når de fortalte om hunden…)
I dag har jeg vært hos legen, en sånnsett ikke sånn veldig spennende time, siden det er så tidlig, men jeg fikk da papirene mine, det sendes henvsning til ultralyd, blodprøver for å fastslå at blodtypen min ikke har forandret seg, antistoffer og sånn, og forklaring på at jeg er svimmel muligens har sammenheng med et blodtrykk som er 100/80
Sist hadde jeg overtrykk mellom 115 og 130 (og undertrykk mellom 60 og 80), så undertrykket er jo i øvre sjikt av hva jeg er vant til, men overtrykket var lavt. Kombiner med min tendens til midlertidig blodtrykksfall når jeg reiser meg, så skjønner man jo hvorfor verden ikke er helt i vater når jeg reiser meg for tiden. Det midlertidge blodtrykksfallet er noe jeg har hele tiden, altså gravid eller ei, sånn i perioder. Det kom en slik periode nå for en god måned siden, og har vært mer aktivt enn normalt. (Det samme skjedde når jeg gikk med guttungen, så det er ikke uventet. Men at det egentlige blodtrykket mitt også er lavt var uventet.)
Formen er ganske grei, jeg ble kvalm sånn mens streken på testen kom frem, men jeg kaster ikke opp (sånn utenom av og til i forbindelse med vitaminsvelging) Matlysten er laber, og jeg blir fort mett, og vil jo ikke ha noe. Så matinntaket er begrenset, hvilket heller ikke er helt utenkelig at det har noe å gjøre med energiunderskuddet. Men formen kommer seg da, jeg har ikke sovet på sofaen siden mandag nå…
Hele familien gleder seg, selv om lillemann ikke helt forstår hva det dreier seg om.
Haha, Anne visste det nok ikke! Men hun må innrømme at når det ble snakk om hunden, ble hun nok meget satt ut over at min kjære kusine skulle få seg hund!! Såå, jeg ble sikkert litt paff! ;)
SvarSlettMen denne kjempekoselige nyheten den var jo helt suveren!! Gleder oss utrolig mye på deres vegner! Tenk, alt det herlige dere har i vente!! En liten storegutt som skal bli storebror! Koselig!!
Det blir jo riktig en storfamilie nå! Med to barn og hund!! ;) Herlig! Vi gleder oss til Februar!!
Håper formen kommer seg, og at matlysten og energinivået stiger!!
Dette var kooooselig altså! :D
Stor klem til dere alle!