Når barna begynner på aktivieter mor ikke kjenner...

Jeg hører tidvis om foreldre som skal ha barna til å drive med samme fritidsaktivieter som de selv har drevet med. Noen ganger kan det gå litt langt, men andre ganger er det unektelig litt praktisk.

Når ungene en etter en har begynt på fotball, så har faren fulgt opp. Han har spilt fotball selv i over 30 år og kan og kjenner systemet.

Når eldstemann derimot begynte i korpset. Ja, jeg støttet og oppmuntret valget, men jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til. Særlig ikke når man er en sånn type forelder som engasjerer seg såpass at man blir spurt om å være med i styret (og du trenger faktisk ikke gjør mer enn å følge til øving og henge i gangen den halvtimen for å regnes som engasjert...Frivillig arbeid er det ikke akkurat kampvotering for å få plass i styret...)

Plutselig har man da som mor helt uten korpsbakgrunn ansvar for en del ting man ikke egentlig tenker så mye på. Hvilke instrumenter som er stemt i e eller b og derfor skal ha noter deretter overlater jeg til dirigenten å holde styr på, men man må jo faktisk ta tak i detaljer så som "korpset skal selvsagt som vanlig trolig spille på julegrantenning og adventskonserten på bedehuset" Ehh, ja... da må man vel faktisk trekke i noen tråder så det skjer da. Mye å passe på. Heldigvis er jeg da ikke helt alene i dette styret. Men det hadde vært fint om det var noen engasjerte foreldre til de nye aspriantene, for vi trenger litt påfyll... (denne moren avanserte altså nemlig til leder etter et år som styremedlem. Kravet for å kunne bli leder er antakelig altså sånn ca "kan puste. Og ikke nok til å hyle nei høyt nok")

Så begynte han på speider. Der har jeg klart å holde meg ute av styre og stell, i alle fall inntil videre (argumenterte litt med at nå har vi altså leder i idrettslaget og leder i korpset, styremedlem i barnehagen og fau på skolen samlet rundt samme middagsbord, det er nå greit om NOE skjer i bygda uten at vi har en finger med i spillet... og dessuten er møtene midt i "fotball for mellomste, leggetid for yngste og egentlig diskgolf for de to eldste og evt mannen" så da passet det litt dårlig å være speiderleder selv om jeg bare skulle hjelpe en erfaren, for den der "leggetid for yngste" fordrer at minst en av oss er hjemme, og mannen er jo allerede på fotball med mellomste og tidvis diskgolf selv.)

Men speider er en verden jeg ikke kan. Slett ikke kan. Så lenge han bare går på møter og har det kjekt og hentes igjen, så greit. Men, jeg må nok ha meg en prat med en av disse her erfarne speiderlederene jeg. For speiderskjorte skal han sikkert snart ha. Han var på krinsbannerkonkurranse  i helga, og ikke helt visste jeg hva det var heller, men det er nå så. Men han kom hjem med et merke som sikkert skal sys på den skjorta han altså ikke har. Og selv er han opptatt av disse merkene, for han ser for seg noe ang Hakkespettene i Donaldbladene, men hvor kommer nå egentlig de fra ? Skjerf skal han ha, etter opptagelsen, men jeg har googlet, man må visst ha en knute på også. Ikke knyte det, men ha en knute til å feste på. Aner meg at han kanskje kan like å få den speiderboka, liksom virkelighetens hakkespettbok, til jul?

Så ja, jeg se visse fordeler med at barna går på aktiviteter foreldrene selv kjenner. Det gjør det litt enklere. Men, det blir vel i alle fall litt enklere når mellomste neste høst begynner i 3. klasse og ifølge seg selv derved vil begynne både i korps og speider. Hun går forøvrig i kor da, men det er ganske enkelt å følge opp. Og forresten har jeg da faktisk sunget i kor i et år eller to selv også en gang for svært mange år siden...

Så får vi se da hvilken vei lillemor velger etterhvert, men nå begynner vi å få erfaring innen mye av det som tilbys i bygda i alle fall, så kaaaaaanskje, kanskje velger hun noe som ikke gjør at vi må lære oss en ny verden. Hvem vet?

Det ble jo god helg, på et vis

Vel, guttungen ble  nå i alle fall hjemme, men jeg dro nå likvel på jobb, faren tok hjemmekontor i stedet.

Så får vi satse på friske barn neste uke. Oktober!! September har sannelig flydd fort avsted i år.

Når oktober er omme tenker jeg at jeg kan se konturene av om jeg klarer å ta oppigjen bloggen eller ei. Det hadde vært kjekt, men det handler en del om kapasitet og prioriteringer i en hverdag med tre barn og måneder som åpenbart flyr forbi på sånn ca en uke...

Om noen andre enn jeg selv leser det.... ja det er underordnet.

God helg?

Tja, jeg håper ikke det. Ikke helt enda.
Men det er svaret jeg fikk når jeg varslet min leder at jeg fikk tlf fra skolen om å hente sykt barn. Jeg hadde nå en forhåpning om å få levert ham tilbake i morgen, han er ikke veldig syk, men slappfisk er han, og orker ikke så mye. Kvalm, men heldigvis ikke kastet opp. Om overskuddet stiger litt når vi har spist litt skal han få gjøre lekser. Og jeg håper han er i form til skole i morgen, men det blir evt hjemmekontor på enten meg eller mannen da ellers.  Det går nok greit. Syk tiåring er tross alt ikke like krevende som syk toåring.

Men kanskje det ble en tidlig helg på et vis. Vi får se.

Årim har gitt oss en utfordring, klarer vi dette?

Vi har, som jeg trodde jeg hadde blogget om men ikke finner noe innlegg om hverken her eller i hagebloggen min, hjemmekompost. Varmkompost i en kompostbinge som heter "kompostbjørn" og kaster altså matavfall dit. Derved genererer vi mye mindre restavfall enn andre husholdninger og det tømmes bare annenhver uke. Fungerer finfint.

Nå ruller Årim ut sin nye avfallsordning, hvor matafallet skal samles inn i egen dumk som tømmes annenhver uke. Ettersom vi har kompostabbonement får vi ikke matdunk.
Da går de også over til å tømme restavfallet annehver uke. Eller da for dem som har redusert abbonement, hver 4. uke. De bare ser helt bort fra at de av oss som har KOMPOSTabbonement ikke egentlig har REDUSERT fordi vi er en liten husholdning eller en pendler som ikke ofte er hjemme. Vi har redusert tømmehyppighet fordi vi har kompost. Og ikke kaster mat i restavfallet og derfor klarer oss med annenhver tømming som vi har hatt til nå.

Nå skilles det fra nå av mellom redusert abb som er  med matdunk annenhver uke og restavfall hver fjerde, og kompost abb som altså ikke får matdunk.  Så da kunne jo de som har redusert forsatt å ha redusert, også kunne vi som har kompost fortsatt som før

Vi forventes nemlig å halvvere restavfallet fordi vi går fra å ikke kaste mat i restavfallet fordi vi har kompost til å fortsatt ikke kaste mat i restavfallet fordi vi fortsatt har kompost.

Det kan jo bli spennende.

Den enkle løsningen er å gi opp og be om ordinært abbonement og bare ikke kaste noe i matdunken. Men det er jo å gi opp. Vi har kompostabbonement, og vi har signert på ny avtale om at det skal vi fortsatt ha (Ja, for svarer man ikke innen fristen med å signere ny kontrakt på at vi fortsatt skal ha hjemmekompost, så får vi utdelt matdunk. Men fortsatt tømming hver 4. uke for vi er visst sånne som genererer spesielt lite restavfall.)

Men jeg har bestemt meg for at vi tar utfordringen. Oppdatering på hvordan dette går bør komme.

Det er en viss mulighet for en noe økt innsats i retning av bleieslutt for minstemor, for bleier tar unektelig mye plass i restavfallet. (Og ja, her skal de sorteres som restavfall) For, selv om de som har lest bloggen min før vet at jeg egentlig elsker tøybleier, så måtte vi grunnet eksem svelge den kamelen med yngstemor, jeg fant ikke bleier hun tålte. Det var  en tung kamel å svelge. Men det er en annen historie. 

Spent på hvordan dette går?

En familie.
To store og tre små
Enn så lenge en med bleier
140 l restavfall hver 4. uke
Matavfall i kompost
Papir og plast hentes hver 4. uke, men vi har 240 l papirdunk da, og plast kan vi levere så mange sekekr vi vil.
Glass og metall skal de hente hver 10. uke (spent på den også jeg, for de tar bort de containerene vi normalt leverer slikt i, og vi har sikkert nok i kjelleren til å fylle dunken når den kommer, så vi må kvitte oss med det før de tar containerene i alle fall)

Jeg gleder meg til jul!

Ja, ikke helt ideelt plassert på siden enda, men jeg jobber med å få inn en nedtelling til jul.

Dels roter hodet mitt med en egen juleblogg, men den er enda helt på tenkestadiet og blir meget trolig aldri noe skikkelig av. Men en nedtelling til jul må jeg få på plass på bloggen i et minste. Jeg har hatt det på mobilen siden det var godt over hundre dager igjen og nå som vi er nede i tosifret begynner et jo nesten å nærme seg :)

Jeg gleder meg til julemat og julekos, julesnop og julekaker. Det er mye som skjer i desember med julekonsert med kulturskolen og sikkert adventskonsert med korpset og juleavslutning med både det ene og det andre, det skal før denne tid pakkes inn en stor haug med små adventsoverraskelser til ungene. Og ikke minst skal huset helst ryddes og vaskes og pyntes til jul.

Og med 97 dager og noen timer til det er julaften har jeg hodet fullt av tanker om hva jeg skal gjøre tidlig så det er gjort og hva jeg har lyst å bruke tiden på i desember, og derfor helst ha gjort det jeg ikke vil bruke tiden på i desember før den tid og listene mine vokser.

Men i alle fall. Det er 97 dager til jul og  74 dager til desember sier nedtellingene.

Og jeg gleder meg!

Strikkeliste

Ja, en strikkeliste må jeg nå i alle fall ha. Kanskje borti ene margen etterhvert.
Jeg skal ikke sette av plass til bestillingsstrikk denne gangen. Bestillingsstrikk handlet jo aldri om at jeg strikket veldig mye eller veldig effektivt, men at jeg likte å strikke mer enn hva mitt ene barn trengte. Og at jeg har en relativt konservativ innstilling til hva et barn *trenger* da

Men nå har jeg tre barn. Tre barn trenger litt mer enn et barn, selv om arv absolutt også er relevant. Og tre barn, og større barn, innebærer mindre fritid enn før.

Men, jeg holder altså på med en Kjekkasgenser til eldstemann. Den begynte jeg vel på å vinter, men la den bort i vår og sommer og tok den frem nå for jeg kom til at det er dumt med en singlet-ullgenser og det er jo faktisk september. Så den skal snart bli ferdig.

Yngstemor på 2,5 har et sterkt ønske om en genser, jeg skal trolig strikke snøløvgenser til henne, det har jeg gjort til mellomste i fjor. Evt med bukse til eller som  dress, Men hun har jo mulighet til å bruke dressen  jeg strikket til broren høsten 2010, da var han drøyt to år, men saken er at den faktisk merkelig nok selv om hun er drøyt 2,5 så er den faktisk for stor. Vel, hun kan vel liekvel bruke den med oppbrettede vrangborder, men hun har den neste vinter også ja. Men en genser har hun veldig lyst på

Så, kanskje evt snøløv-pannebånd til jentene om jeg får til passe størrelse?

(Men heeeeeeeelt fremmed for bestillingstrikk er jeg ikke, en selvpinende del av meg fikk bittelitt lyst å strikke babyteppe igjen etter å ha lest litt rundt her. Og jeg kjenner ingen kommende mottakere)

Et påbegynt strikkeprosjekt i det minste

Dette er ikke akkurat nystartet, jeg har holdt på svært lenge faktisk, men den ble lagt bort og nå tattfrem igjen for høsten er jo kommet. Det er en kjekkasgenser til eldstemann, str 10 år i lengden og 8 i bredden... Ikke så lett å se, jeg får gjøre ferdig ermene og ta bilde på gutten.

Kjekkasgenser er i alle fall en deilig genser med god hals så den blir nok god å ha på skolevei i vinter.

Men hva skal bloggen nå dreie seg om?

Ja. Det er jo en naturlig tanke når jeg har tatt oppigjen bloggingen.

Det har jeg jo gjort på grunn av litt skrivelyst og at det var gøy og at jeg liker å mimre tilbake så da er det vel kjekt å skrive mer jeg kan mimre ved senere.

Jeg har jo blogget om stikking langt mer enn jeg har strikket. Og det kan jeg gjerne fortsette med. Men så er det jo det da at da må jeg jo faktisk nesten.... Strikke.

Jeg lot tankene vandre litt i dag og det dukket opp tanker om juleforberedelser og  baking og oppskrifter. Sikkert inspirert at et innlegg ikke langt under dette.

Jeg husker de julekakene. Jeg og eldstemann bakte dem for vi var hjemme alene. Jeg hadde tatt fri fra jobb og han fra bhg pga innskriving på skolen. Det var rimelig fort gjort så da bakte vi julekaker og koste oss. Det er bare det at den gutten som altså ble innskrevet på skolen den dagen... Han går i femte klasse. Så årene har gått.

Men det er litt tidlig på høsten å skrive om julekaker enda.

Såplaner og slå spirer er det enda lenger til. Og høsten har nok tatt knekken på årets sånne krumspring. Som ikke var så mange.

Jeg kom til å tenke på å skrive litt om matpakkeinspirasjon, for det er noe som er meget aktuelt her i huset for tiden. Med unger med dårlig matlyst.
Og da kom jeg på at jeg i min mimring jo har sett at meget populære innlegg har vært om hjemmelaget ripsgele, bringebærsyltetøy og matmuffins. Sistnevnte hadde jeg faktisk glemt, men de må vi prøve igjen. Det er nok ikke dumt å samle litt av hva vi prøver. Sånn til neste gang jeg har glemt det og trenger inspirasjon.

Forsøker så smått å sparke liv i denne igjen

Jeg har lekt litt med tanken i noen dager og lander ned på at jeg prøver. Helt hva jeg blir å skive om og hvor mye vet jeg ikke. Ungene begynner å bli store selv om de er små, og jeg har slett ikke tenkt å utlevere dem. De er nå 2,5, 7,5 og 10 år gamle. Livet dreier seg ikke lenger om helt det samme som før, men likevel så gjør det jo det. 

Innimellom fotballtrening og turneringer, kulturskole og korps, speider og kor, så er vi en familie som familier flest. Jeg liker egentlig fortsatt å strikke, men reelt er det litt lite tid akkurat nå (disse nevnte aktivitetene har sin høysesong for foreldremøter, og det har skolen og barnehagen også, og vi foreldrene har nå endt opp i styre og stell her og der) så reelt strikkes det ikke så mye. Symaskina er støvet ned. Hage og frø og spirer liker jeg fortsatt men ikke så mye aktivitet der heller til at hagebloggen vekkes til live, det får vi se med årene som kommer om det blir noe mer. 

Vi får se. 

Jeg burde sikkert ha en 365 ut av huset igjen, men å begynne på det i september? Vel, altså, teller vi opp det jeg har liggende i to sekker med klær og to poser med sko som skal til fretex så snart jeg får bilen igjen fra verksted få jeg får kjørt det dit, så nærmer vi oss sikkert ;) 

Jeg har som vanlig hodet fullt av tanker, og prosjekter, så får vi se hvor mye av det som gjennomfrøres. Og hvor mye av det som havne her. 

Vel, en liten start. Går det to år til neste innlegg så... ja, så ble det ikke denne gangen, som et par ganger før. 

Og DER fant jeg forklaringen...

Jeg har lurt på hvorfor jeg ikke finner nattbleier til yngstejenta i tøybleiesamlingen.



Og det er fordi, tada, vi hadde helt rett formsydd og ull på mellomste også som baby, men de var LÅNTE!



Taras verden: Nye bleier!: Eller, ikke nye, og ikke våre. Lånte bleier, faktisk. På ubestemt tid, til de ikke passer mer, eller egentlige eier får ny baby… Her er en p...