Jeg hører tidvis om foreldre som skal ha barna til å drive med samme fritidsaktivieter som de selv har drevet med. Noen ganger kan det gå litt langt, men andre ganger er det unektelig litt praktisk.
Når ungene en etter en har begynt på fotball, så har faren fulgt opp. Han har spilt fotball selv i over 30 år og kan og kjenner systemet.
Når eldstemann derimot begynte i korpset. Ja, jeg støttet og oppmuntret valget, men jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til. Særlig ikke når man er en sånn type forelder som engasjerer seg såpass at man blir spurt om å være med i styret (og du trenger faktisk ikke gjør mer enn å følge til øving og henge i gangen den halvtimen for å regnes som engasjert...Frivillig arbeid er det ikke akkurat kampvotering for å få plass i styret...)
Plutselig har man da som mor helt uten korpsbakgrunn ansvar for en del ting man ikke egentlig tenker så mye på. Hvilke instrumenter som er stemt i e eller b og derfor skal ha noter deretter overlater jeg til dirigenten å holde styr på, men man må jo faktisk ta tak i detaljer så som "korpset skal selvsagt som vanlig trolig spille på julegrantenning og adventskonserten på bedehuset" Ehh, ja... da må man vel faktisk trekke i noen tråder så det skjer da. Mye å passe på. Heldigvis er jeg da ikke helt alene i dette styret. Men det hadde vært fint om det var noen engasjerte foreldre til de nye aspriantene, for vi trenger litt påfyll... (denne moren avanserte altså nemlig til leder etter et år som styremedlem. Kravet for å kunne bli leder er antakelig altså sånn ca "kan puste. Og ikke nok til å hyle nei høyt nok")
Så begynte han på speider. Der har jeg klart å holde meg ute av styre og stell, i alle fall inntil videre (argumenterte litt med at nå har vi altså leder i idrettslaget og leder i korpset, styremedlem i barnehagen og fau på skolen samlet rundt samme middagsbord, det er nå greit om NOE skjer i bygda uten at vi har en finger med i spillet... og dessuten er møtene midt i "fotball for mellomste, leggetid for yngste og egentlig diskgolf for de to eldste og evt mannen" så da passet det litt dårlig å være speiderleder selv om jeg bare skulle hjelpe en erfaren, for den der "leggetid for yngste" fordrer at minst en av oss er hjemme, og mannen er jo allerede på fotball med mellomste og tidvis diskgolf selv.)
Men speider er en verden jeg ikke kan. Slett ikke kan. Så lenge han bare går på møter og har det kjekt og hentes igjen, så greit. Men, jeg må nok ha meg en prat med en av disse her erfarne speiderlederene jeg. For speiderskjorte skal han sikkert snart ha. Han var på krinsbannerkonkurranse i helga, og ikke helt visste jeg hva det var heller, men det er nå så. Men han kom hjem med et merke som sikkert skal sys på den skjorta han altså ikke har. Og selv er han opptatt av disse merkene, for han ser for seg noe ang Hakkespettene i Donaldbladene, men hvor kommer nå egentlig de fra ? Skjerf skal han ha, etter opptagelsen, men jeg har googlet, man må visst ha en knute på også. Ikke knyte det, men ha en knute til å feste på. Aner meg at han kanskje kan like å få den speiderboka, liksom virkelighetens hakkespettbok, til jul?
Så ja, jeg se visse fordeler med at barna går på aktiviteter foreldrene selv kjenner. Det gjør det litt enklere. Men, det blir vel i alle fall litt enklere når mellomste neste høst begynner i 3. klasse og ifølge seg selv derved vil begynne både i korps og speider. Hun går forøvrig i kor da, men det er ganske enkelt å følge opp. Og forresten har jeg da faktisk sunget i kor i et år eller to selv også en gang for svært mange år siden...
Så får vi se da hvilken vei lillemor velger etterhvert, men nå begynner vi å få erfaring innen mye av det som tilbys i bygda i alle fall, så kaaaaaanskje, kanskje velger hun noe som ikke gjør at vi må lære oss en ny verden. Hvem vet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar