Ja, i går kveld klarte vi endelig å få til at min kjære mann fikk kjenne babyen sparke i magen min. Jeg har jo kjent liv i noen uker nå, og også kjent det så sterkt at det var merkbart fra utsiden i alle fall i en uke, men hun har hatt en tendens til å slutte når pappa'n kom for å kjenne, lillejenta vår. Så også i gårkveld.
Men når jeg hadde lagt meg kjente jeg ganske klare spark, som varte en stund. Jeg turte ikke reie meg, for da ville hun vel slutte, så jeg bare banket i veggen så min mann kom inn for å høre hva det var. Og da fikk han kjenne. Kjenne lillejenta si sparke.
Når han fortalte Knerten om det i morges ble den kommende storebror litt forferdet. Sparket? Det er da ikke lov å sparke...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar