På lørdag var vi på butikkrunde, deriblandt en tur på apoteket. Far og sønn ble sendt for å finne tranpillene hans mens jeg sto i reseptkø, men kom tomhendt tilbake, de hadde dem ikke lenger. (Veldig dumt, vi likte sånne trankapsler som man klipper tuppen av og gir til babyer. Mye mindre gris enn vanlig tran… men nå er han så stor vi får prøve t-skje, vi brukte sprøyte da vi fant kapslene, og sprøyter er noe styr, de blir jo ikke skikkelig rene…)
Men i alle fall, senere på dagen kom det forsiktig fra far mens vi puttet tenner på junior: “Er det en spesiell grunn til at vi bruker den tannkremen vi gjør?” Han vet jo at det gjerne ligger en tanke, eller en test, bak valg av babyolje, så sikkert for tannkremen også? Men her måtte mor innrømme at hun hadde ikke lest seg opp på tannkrem da sønnen helt overraskende fikk sin første tann. Ti måneder gammel. Jada, man kan synes tenner etter ti mnd er overraskende, akkurat sånn som rier 5-6 dager over terminen også kom helt uventet…
“nei, det var den de hadde når vi handla, den var 2 for 1 også, derfor vi har den enda…” måtte mor innrømme. “Hvordan det?” Jo, når de nå lette etter de trankapslene hadde han sett en postman pat tannkrem, han trodde det var zendium? Postman pat er den store helten, så… Mor, som nå, 11 mnd og 9 tenner senere HAR lest mer om tannkrem enn da den første kom, hadde igrunnen tenkt at han skulle få zenduim neste gang.
Så i dag kom pappa hjem fra jobb med denne:
Knerten er overbegeistra, det spørs om den kan vente helt til den forrige er oppbrukt…
Pappa er populær!
Hehe. Bra man har noen tenkende fedre der ute også!
SvarSlett